KONGENS TALE og Tommy Sørbø sine tanker om den

Jeg har lest kongen sin tale , og jeg forstår godt at mange omfavner den…

” Så, hva er Norge”, spør Kong Harald og sier mye om hvordan landet vårt ser ut, om sol og mørketid, vintre og somre (“gussjelåv” sier han ingenting om at det regner så mye i Bergen)

og videre : “Men Norge er fremfor alt mennesker” 

Han ramser opp hvor vi er fra, har innvandret fra, hva vi tror på eller ikke, hva vi er opptatt av, jobber med , hvem vi liker. Det er ikke så lett å få med alt, for da hadde han stått der lenge….

Jeg tror talen til kongen har rørt oss fordi han sier det så enkelt, tydelig, ekte, og med raushet.

Til slutt uttrykker han sitt håp for Norge – at vi skal klare å ta vare på hverandre…..

I Dagbladet 3.september leser jeg om Tommy Sørbø sine tanker. Som handler om hva er det norske.

Det er en stor forskjell. Der kunne vi jo virkelig ha laget en salig lang liste. Alt fra marius genser, matpakke, født med ski på beina…, all norsk kultur til alle verdiene vi har , historie etc.

Kongen uttrykte et håp om at vi skal greie å ta vare på hverandre….

Og jeg tenker. Ja, selv om ikke alle nordmenn kan innstille seg på å leve ut det norske. Nordmenn er de selv om….

La oss ta vare på hverandre , respektere hverandre, leve sammen på en fredelig og fordragelig måte, være litt rause med hverandre….

Norge er , og kommer til  å være, et flerkulturelt land, og nordmenn er akkurat så ulike som det kongen så fint får frem her.

” Det vi kaller hjem er der hjertet vårt er” 

 

 

 

 

ME ligner på dyr i dvale

( Bildet er lånt fra nettet)

I går natt leste jeg denne artikkelen i BT mens jeg var på nattevakt, og synes den var svært interessant.

“Stoffskiftet til mennesker med kronisk utmattelse ligner dyr som går i dvale, mener amerikanske forskere.”

“ME, eller kronisk utmattelse er en lidelse som ingen vet hva skyldes, og som ikke lar seg påvise ved medisinske undersøkelser.

Så mange som 10.000 nordmenn kan være rammet.”

Men nå har forskere funnet målbare forskjeller ved blodprøver, på stoffskiftet til friske mennesker og dem med ME.

Kanskje man er på vei til å finne ut at ME er en fysisk sykdom og ikke en psykosomatisk lidelse.

Jeg håper de kan knekke en kode og finne medisiner som virker. For det er mange som sliter  i ulik grad med denne diagnosen.

Spennende er det , og så bra at det forskes videre på…..

I går da jeg skulle stå opp etter en rimelig tøff nattevakt, hadde jeg stilt klokken på 14.00.  Siden jeg hadde en natt fri ville jeg ikke sove bort hele dagen.

Jeg prøvde flere ganger  å komme meg utav sengen, men kropp og hode var bare “blytungt”, og jeg kom meg ikke ut av sengen før klokken hadde passert 15.

Det var da jeg husket artikkelen jeg hadde lest og jeg tenkte: Er det slik det føles, en del av det å ha ME….

Etterhvert som jeg våknet og til og med fikk kveldssol i fjeset, våknet jeg mer og mer, og er ganske sikker på at ME lider jeg i alle fal ikke av, men en litt “uheldig” døgnrytme…..:)

 

 

 

 

HØRT OM SURREMUS?

“Mormor, det er jo gøy med snø. Man kan bygge snømann og ake”…

Jeg sitter og leser for 4-åringen en kveld jeg er på barnepass…

Han har vært med mammaen på biblioteket og lånt bøker. Men de kunne nå vente litt med vinterbøkene da. Synes jeg…:)

“Ja, ja, det er vel kanskje det” , sier jeg. 

Men jeg er ikke glad i hverken vinter eller snø, men kanskje jeg må ut å bygge snømann i år likevel…

 

Forresten er det flott med snø, ordentlig snø da , som er ny og hvit…

Og i denne boken var det så fine illustrasjoner at man nesten ble glad bare av å se på bildene.

I tillegg likte jeg å lese denne boken til småen på 4 år fordi han kunne være med å lese. Det er nemlig bilder i stedet for ord i alle setningene.

Så denne boken anbefaler jeg å lese til de små , så kan de også være delaktige i lesingen.

Å lese for barna synes jeg er viktig å gjøre. De blir glad i bøker, det blir lettere på skolen, de får ordene i sin makt osv.

jeg er glad min datter har overført akkurat den verdien til sine barn, for alle mine barn likte å bli lest for og har vært glad i bøker.

Det er ikke på langt nær alle barnebøker jeg synes noe om , men denne serien synes jeg er fin.