Villapaprika er en av de få topp bloggerne jeg kikker innom til her i bloggverden. Selv om jeg som voksen-blogger er på et helt annet sted i livet, synes jeg det er koselig å se inn i hennes verden og få et innblikk i hvordan hun lever, med de erfaringer på godt og vondt hun som blogger deler med oss.
Jeg startet med å titte inn til henne fordi hun har så mye fint å vise, og gode ideer hva interiør og oppussing angår. Og det har jo ingen aldersbegrensning å være opptatt av det…..
Hun deler mye av livet sitt, og i det gjør hun seg også svært sårbar …
Jeg kjente det knyte seg i brystet når jeg leste innlegget “du velger å mobbe meg” i dag. Det må føles veldig vondt å bli pumpet med slike stygge kommentarer og vite at man blir diskutert i ulike forum uten noe slags filter….
Dessverre er det baksiden av medaljen med å være topp blogger. Det kan sikkert alle på toppen si noe om.
Man skal være sterk for å se, lese og tåle alle de stygge og usaklige kommentarene, all skittkastingen, og sårende bemerkninger som bare blir kastet ut…
Flere har gitt seg med å blogge av den grunn, også av de voksne/eldre bloggerne.
Villapaprika er en blogger jeg beundrer. Fordi hun tør dele så mye av livet sitt selv om hun får så mye dritt tilbake. Jeg beundrer henne for å sette søkelyset på at det er mulig å ha et godt liv selv som alenemor med flere barn. Jeg beundrer henne for alle de gode ideene angående interiør og oppussing hun deler med oss….
MEN her skal hun få litt konstruktiv kritikk av meg.
VILLAPAPRIKA, bloggen din hadde vært enda mye bedre om du kunne satt fokus på å ikke ha så forferdelig mange skrivefeil. Mye av det er fordi du ikke leser gjennom . Det er jeg rimelig sikker på. Og utenom det.
JEG HEIER PÅ DEG! Du er en ordentlig flink, flott, sterk, og herlig person , som jeg ønsker alt godt nå og i fremtiden.
Du fortjener mye ros og mange roser!