Her sitter den og speider…, ja kanskje du ser hva det er den speider etter…
Helt i toppen av treet der den så iherdig har bygget på reiret sitt med nye kvister fra blant annet hagen min,
den er hjertelig velkommen forresten til å ta for seg…
Jeg kjenner meg glad hver vår når jeg ser fuglene begynner å jobbe i trærne.
Morgenen i forgårs sov jeg urolig , det var voldsom til trafikk frem og tilbake foran soveromsvinduet mitt…
Da jeg karret meg utav dynen og åpnet vinduet skjønte jeg hva som hadde skjedd, det var møkkatid- her skulle kuskjiten spres på alle kanter…
Jeg lukket fort vinduet igjen, og gikk ovenpå for sammen med skjæren å skue ut på elendigheten…
Jeg vet det må til, og det føltes som den aller første vårdag for min del. 1 april i år.
Påskeliljene blomstrer og sprer gult i hele hagen. Ja, våren er her selvom det innimellom kommer noen kuldegys…
Her er fra forrige helg. Da vi enda var i marsdager. Og bare så det er sagt, mars som jeg synes er en tung måned å komme seg gjennom, har i år vært en lett måned med mye fint utevær …
Søsterhelg… “Bare” 5 søstrer denne gangen, en ble nemlig liggende syk hjemme hos seg selv…
I nydelig landskap og vær dro tre av oss på tur. Men i høyden her lå det mye snø igjen…
og da vi var på vei hjemover utviklet det seg til en virkelig hard tur. Vi bakset i snø, oppetter og nedetter høye skråninger…
Ikke så lett å finne veien med snø over stiene…
Siden snøsmeltingen var i full gang forserte vi våte områder. Siste halvannen time gikk vi med sko som surklet av vann. Jeg beklaget meg over at jeg kom garantert til å bli syk av både det ene og det andre, men det kunne jeg spart meg…,
Etter en varm dusj når vi endelig var vel hjemme hos søster igjen var alt såre vel…:)
Med god mat og drikke på kvelden, samt gode samtaler, er slike søsterhelger noe som gir energi og som jeg tenker vi trengte nå…
Må ha med bilde av den litt særegne katten der i huset, den likte ro og fred og lite folk rundt seg og stakk så fort jeg hadde tatt bilde av den…
Som mennesker har alle dyr sin egen personlighet og jeg vet ikke hvor mye det er vi som påvirker de…?
Her på bilde er jeg hjemme igjen, en tur i godt selskap på kjente stier, 2 badeviker er det på dette bildet, og siden det var fjære var det bare sand å se på den ene stranden,
men noen timer senere var nok sjøen tilbake…
Naturen og årstidene går sin gang og jeg er like “månebedotten” over alt det vakre som skjer
denne våren som årene forut.
jeg gleder meg over skjoren som så mesterlig greier å manøvrere kvistene på plass i byggverket sitt til sin kommende familie, jeg godtar møkkakjerren som jeg vet kommer hver vår…
Jeg gleder meg over frø jeg har plantet i vinduskarmen og forhåpentligvis blir til no spisende i løpet av de neste månedene…
Jeg gleder meg ove å se alt som baner seg vei frem i naturen og jeg gleder meg over lyset som er tilbake…
Samtidig som jeg prøver å holde tristheten og klumpen i halsen over alt det grusomme som skjer rundt oss og som mennesker greier å få til , litt på avstand, for det hjelper så lite om man lar depresjon og sinne og angst få fritt leide…
selv om tankene er der hele tiden ved siden av alt dette gode og vakre som skjer…
Våren er virkelig kommet hos dere. Herlig. Nydelig bilder. Og heldige du med søsterhelgene. Vi er bare tre, men vi får ikke slikt til. Ble helt glad over å se påskeliljene. Du må ha en riktig fin uke. Straks er det påske :). <3
Tusen takk! Ja, jeg vet jeg er heldig… Blir nok gult hos deg også snart. En fin og god uke til deg!