Her ligger en liten sjef…
Han vet ikke helt hva han vil, men han er veldig bestemt på å ha mammaen i nærheten hele tiden…
Mormor prøvde seg på en liten trille-sove-tur i nabolaget men måtte fort gi opp.
Her er det bare mamma som gjelder.
Det ble innetrilletur i stedet, med “den rette” bak rattet.
Slike små kan virkelig få det slik de vil, og som mormor står jeg bare på sidelinjen , jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt …:)
Tid og vær gjorde at startskuddet gikk i dag…
Lite turgåing i det siste og tiden til virkelig langtur nærmer seg…
En søster og jeg har tenkt oss på pilgrimstur i juni, så nå er det på høy tid å begynne å øve seg på litt lengre turer…
For meg da…
Musikk på ørene endel av veien, mens jeg gikk langsmed hovedveien,
Men når man kommer opp i terreng og hører fuglesang og humler tar jeg bort mp3-spilleren min…
En aldri så liten hvilepause her før jeg gikk hjem igjen.
Forskjellen fra før er at i dag gikk jeg hele turen hjemmefra , mens jeg før har kjørt en del av veien.
Innrømmer at jeg slet litt på hjemveien, men turen i dag, innlagt litt omvei og i tillegg til en liten tur ut med en bitteliten mann som slett ikke ville gå mormor tur i vogn…,
resulterte i ganske mange skritt og kilometer for min del.
Se bare her
Men jeg trenger mye mer øving på langtur om jeg skal gå pilgrimstur i år…
Jeg håper noen kan hente glassbordet mitt…
Ligger på finn…
Det som ligger oppå bordet er jeg ikke riktig sikker på hva jeg skal gjøre med…
Jeg var på nattevakt for noen netter siden og fikk en plutselig innskytelse av at jeg måtte ha mobilen min med meg. Liker ikke gå rundt med den i lommen på jobb, men “noe ” fikk meg til å hente den…
Like etter ringte naboen min-han ringer aldri om ikke det er noe spesielt…,
og han kunne fortelle at det var full alarm hjemme hos meg…
Røykvarsleren hadde utløst seg, og en forbipasserende hadde hørt det.
Jeg instruerte han skjelvende hvor han kunne finne nøkkel og ta seg inn.
For hjemme hos meg var kun pus, og hun var vettskremt naturlig nok.
Etter å ha inspisert begge etasjer kunne han berolige meg med at her var ingenting som skulle tilsi at den skulle ha utløst seg, og han fikk stoppet hele elendigheten…
Jeg synes dette var litt ekkelt. Det er ikke så lenge siden jeg kjøpte røykvarsleren , og i ettertid har jeg hørt flere fortelle lignende historier.
For noen år siden brant det i nabohuset en natt. Mitt hus var fullt av folk, og jeg var som vanlig på nattevakt…
Brannvesenet ødela begge de to nærmeste nabohusene med vann og der var ubeboelig i lang tid…
Når det gjelder glassbordet, håper jeg noen vil ha det. Det er egentlig fint, men jeg har bestemt meg for å kvitte meg med det. Litt mindre å dra med seg når jeg flytter, og dessuten går jeg rundt med et digert blåmerke etter å ha kollidert med det..:)
Hva gjør man når man egentlig ikke har plass inne…
til å feire barneburdag.
For det må jo feires…
Og man kan ikke velge å utelate noen…
heldigvis.
Og jeg selv. En “gammel mormor”, jeg hadde egentlig ikke tillatelse til å komme…
For det var klassen til 7-åringen og noen hjelpere som var invitert.
Jeg klarte å komme meg på hjelperlisten og forsto fort at det betydde egentlig ingen ting…
7-åringen var ikke opptatt av hvem som var der, bare at alle hadde det gøy.
Blant pizza-, pølse-, og kakespising dukket det opp en dameklovn…
Etter en “hinderløype”, der barna måtte ta hendene opp i poser som var hengt ut, uten å se hva som var oppi.., det er faktisk ganske skummelt, men alle turte..
For etterpå fikk de kaste vannballonger på klovnen, og det ble det svært mye lyd av…
Tenker både klovn og mammaen til bursdagsbarnet er glad at det er et helt år til neste gang…:)
I går var jeg på nytt med “loftleveranse”…
Jeg stappet bilen full av det jeg kunne greie å få inni og dro “hjem”.
Før jeg lastet av bilen måtte jeg bare ta meg en marka-tur i finværet…
Hjem skrives forhåpentligvis snart uten tegn, men enn så lenge…
Det er barndomshjemmet mitt jeg skal flytte inn i , når jeg får solgt hjemmet mitt nå.
Her kommer en aldri så liten sniktitt av boligen min for salg
Det har vært hjemmet mitt i 11 år, men det kjennes helt riktig å selge nå, og man skal jo kjenne litt på magefølelsen vel….?
Kanskje jeg og pus har noe til felles annet en at vi er to gamle damer…
Jeg synes hun ser litt myndig og streng ut her…
Som om hun vokter noe…
Det har gått flere uker etter forrige innlegg, og jeg har vært litt ” på felgen”…
Det har vært store økonomiske valg å ta,
og da kjennes det ut som å gå rundt med en knyttneve i magen.
Når jeg kjenner at livet er slitsomt får jeg fysiske symptomer…
Det har lenge vært i tankene mine å selge boligen min, og nå er jeg inne i noen spennende uker …
Alle som har opplevd det vet hvor mye spenning og energi som går til et slikt prosjekt.
Det er mye som må ordnes opp i , ryddes i , ryddes bort …
Nå har jeg komt så langt at boligen min blir lagt ut for salg denne uken…
Og megler…
Man skal jo helst ha inne flere for å tilby sine tjenester, og etterpå får man valgets kvaler og kanskje dårlig samvittighet på kjøpet for de man ikke valgte…
Jeg gjorde det forresten enkelt…
Jeg valgte den som pus likte…:)
Jeg håper han er meg tilliten verdig og at det er noen som ønsker å bo her…
som sagt en spennende tid…
