VI VENTER…

Den siste uken har jeg møtt og tenkt på mennesker som venter…Jeg har jobbet noen netter i påsken og møtt de som bare venter på at en de har kjær skal få dø. Da kan ventetiden bli lang, spesielt om natten…Det kan være en utmattende prosess å vente , ofte i flere døgn på at ens kjære   skal få slippe….

En annen som har ventet denne uken er far, han har ventet på at han noen skal hente han hjem til flokken sin-“eg skal vel heim snart”? Selv om hukommelsen er heller dårlig så er følelsen der, at de kommer vel og henter meg snart? For det er viktig for han også å få være en del av flokken, det er vel det vi vil de fleste av oss, være med flokken vår..

Så har vi en liten gutt som ventet på å bli tre år. Han har fått høre ganske manger ganger i det siste at han “snart er stor gutt-3 år.” Han gleder seg til å ha besøk med gaver og være midtpunkt…Det skal man jo når man er 3 år….

 

Den døde fikk endelig fred og de pårørende en avslutning….

Min far fikk være med flokken sin, flere dager , han er enda en av oss , selv om han han bommer på nesten alle navn, så skylder vi det bare på Mr. Alzheimer. Det viktigste er at han fremdeles er verdt noe for oss, og vi for han…

Mitt barnebarn ble “stor gutt-3år”, var midtpunkt i et utvalg av flokken vår og storfornøyd…

Min datter venter fremdeles, på hva hun bærer på…, og vi andre venter i spenning….

 

2 kommentarer
    1. Ja, vi mennesker venter bestandig på noe føler jeg. Venter på sommer, venter på bursdager og så venter vi på jul:) Men det å vente på døden for den det gjelder og pårørende er ikke så lett. Det er jo å vente på noe helt ukjent. Må være tøfft å jobbe med slike ting der man må treffe døden og blir minnet på denne siden av livet. Trist med alzheimer, er en fryktet sykdom som er vond for alle parter.
      Kjekt barnebarnet ditt koste seg på dagen din:) Tre år er kjempe stas <3

    2. littavkobling.blogg.no: Ja, det er mye vi venter på, for det meste noe godt, men av og til noe trist. Men man blir ,tror jeg, litt mer reflektert over alle sider av livet, når man venter på døden, og det er ikke bare sorg, men også en opplevelse…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg