Årsoppgjør 2025 (del 3)

OKTOBER

Ute er det vakkert når det er stille og opplett…

“Det beste septemberstedet ” sitter enda i kroppen…,

etter at vi kom hjem fra Kypros en av de siste dagene i september…

Jeg skriver noen  innlegg med tre søstre på tur til Kypros …

På Kypros gikk vi til duk og dekket bord gjennom dagene , men hjemme igjen går jeg på besøk  og får besøk og da er det hjemmelaget mat som gjelder…

Til og med tenåringen, eldste barnebarn  var på kjøkkenet her en dag og vi var sammen om å bake boller, men det kan jeg selvsagt ikke vise bilder av…:)

Og 4-åringen pyntet kake med meg…

Ute er det enda mye roser i bedet i midten av oktober , og jeg planter tulipanløker som jeg håper jeg kan glede meg over til våren…

 

Jeg tar en tur til yngste sønn og samboer  og får hilse på en ny firbeint i familien, – navnet på den husker jeg aldri uten at  jeg må bla tilbake på sms eller noe for å se. Jeg pleier å kalle den for Moskito, men den heter Mahino…:)

Den har forresten begynt å se på Farmen, sitter helt klistret opp i  tv`n.

I oktober er jeg  ute og går når jeg kan, med tanke på tid og vær , men dagene er allerede begynt å bli kortere…

En søster og jeg reiser  til Leikanger . Min tante,- fars tvillingsøster-, døde i oktober.

Det er fint å kunne reise og ta farvel med henne, og samtidig møte andre i familien man ikke ser så ofte.

 

NOVEMBER

Ufyselige november som jeg elsker å hate…

Men jeg er travel med “alt”, og i midten av måneden starter ordne-med-julegave-sesongen, så da blir det enda travlere…

Jeg prøver litt mer år for år å omfavne denne måneden , og den var ikke så aller verst i fjor.

Bortsett fra en knust bilrute som stresset meg veldig…

Jeg var passe sosial , og fikk tid til å være litt med  barn og barnebarn …

En tilreisende søster kom og holdt meg med selskap noen dager…,

fordi hun ville og kunne …

og  selv om hun måtte ligge helt alene her en jobbenatt for meg…

Det kom litt snø, men heller lite og det er egentlig helt greit…

Gikk an å bevege seg ute , bare være litt mer forsiktig.

Om man ser etter så er det hjerter på bildet nedenfor,  og det er da noe i november…

Dessuten kommer november med en  helt ny prinsesse. Min niese sin jente nr. 2 , og barnebarn til min eldste Stavangersøster. Hun har fått 2 barnebarn dette året og strikkepinnene går aldeles varme. Hun er en mesterstrikker!

DESEMBER

Jeg fant et helt nytt sted en dag jeg bare ville se havet, og tenkte at jeg var heldig som har det så nærme meg…

Ellers er jeg for sent ute med det meste som man skal gjøre på hjemmebane denne måneden, men kjente  meg ikke så veldig stresset av den grunn…

En dag ligger det en liten mann og sover på sofaen min…

Min datter og den aller minste av mine barnebarn er hjemme hos meg noen desemberdager .

De skal jo feire jul hjemme hos seg selv i Stockholm dette året så  jeg er veldig glad de kan komme her og være litt før jul.

Julaften feirer jeg hos eldste sønn sammen med andre familiemedlemmer og om natten er jeg på jobb…  Jeg er  ganske sikker på at det blir min aller siste jobbenatt en julaften…

Nyttårsaften er jeg hos søster og svoger som heldigvis har bestemt seg for å feire nyttårsaften i hytteleiligheten sin…

Der ble jeg  servert nydelig vegetarmat med mye tilbehør.

Ikke rart at hun hadde brukt lang tid på det…

Som så mange andre steder var det et ufyselig , iskaldt og vindfullt vær på årets siste dag.

Det var godt da å bare kjøre en kort tur hjem til meg selv når natten kom og ønske et nytt år velkommen.

Året som har gått har vært mye av alt som livet byr på…

uforutsigbare livshendelser , både liv og død som vi ikke visste om i familien når året startet…

Jeg kjenner på takknemlighet over både små og store ting som har vært og skjedd, for alle reiseopplevelser , familiesammenkomster og gode hverdager…

 

 

Årsoppgjør 2025 (del 2)

JULI

Vi er i Italia , en 10 dagers tur med mye reising og opplevelser …,

jeg er sammen med mine 2 døtre og 3 av mine barnebarn.

4 av oss var noen dager på vulkanøyen Stromboli- dette var siste stopp før vi snudde nesen hjemover.

 

Mange forskjellige steder å bo, det er litt spennende, men jeg liker også godt å være i ro noen dager…

 

Slik som her…

Parghelia.  Rolige familiedager. Varme , late feriedager …

 

Og her fra Firenze…

Italiaturen er forresten godt dokumentert på bloggen i juli.

I slutten av juli dør onkel.

Han som jeg har bodd her i tomannsboligen med det meste av barndommen min…

og i tiden etter at jeg  flyttet hjem igjen…

 

Et  kapittel er over i huset her. Både mor, tante og onkel som bodde her da jeg flyttet hjem for 6 år siden døde alle i løpet av  2 år.

 

AUGUST

I begynnelsen av august får min søster , som er hjemme i søre enden av og til …,

sitt andre barnebarn . Min niese sitt første.

Når noen forlater kommer det nye til…

I begynnelse av august er det også tid for en nøye planlagt søsterfamiliesamling…

En fin helg der de fleste av oss er samlet , selv om ikke alle.

Men svenskene er også med, alle sammen.

Noen som så gjerne ville vært med på denne samlingen var min nevø og samboeren hans fra Stavanger. De ventet sitt første barn snart og valgte å være hjemme.  I midten av august kom en liten prins og min søster nr. 2 har også blitt både farmor og mormor…

Og enda skulle det komme flere til før året var over…

Jeg er  glad og takknemlig for  at min datter og familie som bor i Stockholm kunne være endel dager sammen med meg og mine andre barn og barnebarn  i sommer …

Her er det Julian som bærer så forsiktig på en nype når de er her hos meg.

August er det også turer ute  i flere av kystpassløypene…

Eldste sønn og familie med på tur.

SEPTEMBER

Jeg ser av bildene jeg har at jeg har vært mye ute og gått i september, både alene og sammen…

men det jeg gledet meg aller mest til var vår årlige søstertur til Kypros i slutten av måneden…

Siden jeg gikk glipp av den i 2024 var denne veldig viktig for meg å kunne være med på…

Tre søstre , en uke . Helt perfekt før høsten setter inn…

Forts. med siste del av 2025…

Årsoppgjør 2025 (Del 1)

På tide med et aldri så lite tilbakeblikk på året som er forbi. Både liv og død i nær familie også dette året, men heldigvis mest av gleder på så mange måter.

JANUAR og FEBRUAR

Det er snø og kaldt i begynnelsen av januar

Mye snø. Som ligger en stund.

Jeg er mest inne og beundrer all snøen og er enda så forsiktig som jeg kan med tanke på de grusomme prolaps/isjias smertene i månedene forut…

Noe forsiktig turgåing er det og jeg glemmer meg av og til…

Ellers er søster og jeg på konsert i Grieghallen en kveld. Godt med slike friheter og en fristund fra “alt”.

Med det samme snøen forsvinner er det spirer på gang og jeg driver og brer på de siden det er vel tidlig i januar…

Februar er jeg i full jobb igjen og merker hvor mye tiden min blir oppspist av sovedager.
Jeg kjenner meg likevel heldig som kan…

Jeg legger ut litt matoppskrifter, på et proteinrikt brød bl.a. og på spirer som er nyttig mat som man enkelt kan produsere hjemme.

Februar var en sosial måned på hjemmebane, med både overnattingsbesøk av tilreisende familie og “arbeidsbesøk” av mine barn…

 

MARS OG APRIL

Måtte bare ha med dette mars-bildet, etter et besøk hos en niese som ventet sitt første barn…

Mars er lyst, og det kjennes godt  hvert eneste år når lyset er tilbake og dagene blir lengre. Det er  mer energi, i alle fall i min kropp og i mitt hode.

Jeg har overnattingsbesøk av barnebarn som aller nådigst får ligg på mitt walkin..:)

og går på kino med barnebarn der jeg merker hvor gammel jeg har blitt…:)

APRIL

Denne måneden skulle hatt mange flere dager. Da skjer jo alt mulig utendørs.

Det er våren det…,

med alt som popper opp av jorden…

Inne er det agurkfrø og tomatfrø som må passes på ,før det blir varmt nok til å la de vokse mer og gi grøde i hagehytten…

 

Det kommer meiser som bygger seg rede i den nye fuglekassen i hagen …

Skjærene inntar den store tujaen foran huset.

Jeg hadde stor glede av å følge med på alt .

 

Det kommer helt nye lam med fine lyder i , på marken her i nærheten…

Mitt eldste barnebarn blir tenåring…

og jeg drar til Stockholm

for å være sammen med yngste datter og familien der noen dager…

Det tar seg opp med tulipaner der jeg hadde plantet løker i høst…

April er godt dokumentert på blogg med  mange fine bilder.

MAI

Jeg skriver innlegget    Det var etter.

I mai samler vi oss til søsterhelg på hytten til Stavanger-søster, i Bjerkrheim.

En hel helg , 6 søstre, der vi både går på tur, samler oss rundt god mat og drikke og snakker om livet, havet og døden. Bl.a

JUNI

Mye dårlig vær men dager både i mai og juni med lange kystpassturer…

Juni er sommer hvertfall…

Vi feirer mitt barnebarn som ble 4 år i juni ,

og yngstesønn kommer hjem her og pusser opp en gang…

Jeg blir så glad når slike ting blir gjort..:)

I slutten av juni reiser jeg hjemmefra  og sammen med eldste datter og mine to eldste barnebarn,

drar jeg på loffen i Italia…

Forts. følger…

Noen juledager…

Nesten helt lydløs dag her hjemme i dag…

Jeg har vært aldeles alene, men dagene forut har  hverken vært lydløse eller alene …

Heldigvis.

I forrige uke kom min datter og den aller minste og var her hos meg  noen dager.

De skulle være i Stockholm, og feire julaften hjemme hos seg selv i år,  så jeg var glad de kunne komme og være her noen dager på forhånd.

Med det fylltes huset opp med folk…

På det meste var vi vel 7 som overnattet, ellers var dagene et ” jevnt sig”, slik jeg liker å ha det, spesielt ved juletider…

 

Man må ut uansett vær og vind med småbarn…

Julian liker å være ute …, og mammaen også.

og flammen må voktes med småbarn i hus…

Julaften var jeg hos eldste sønn noen timer …

Passet godt at vi var der julaften i år , vi pleier være annenhver jul hos han og familien.

Jeg jobbet nattevakt og eldste sønn og familien bor bare 15 min å kjøre derfra til jobb.

Forresten så er det siste julaften jeg jobber…,

og jeg er veldig glad for at jeg har holdt meg frisk gjennom desemberdagene i år, og  kom meg på jobb dette året.

Det har vært mye sykdom på min jobb som andre steder i julen. Influensa og annet har gjort at det ikke har vært så enkelt hverken dag eller natt…

Som andre år er det rene postterminalen hjemme hos meg i desember…

Jeg gjør mitt beste for å levere men på julaften fikk jeg skylden for mange pakker som jeg skulle hatt i mitt eie,  og som ikke var under juletreet da vi hadde pakkeåpning…

Godt var det at det ble oppklart ,for jeg visste at det ikke lå noen igjen hjemme hos meg…

Pakkene var kommet til riktig adresse en av desemberdagene , var bare eldste sønn som hadde gjemt de så godt der i huset …

så ingen små hender skulle finne de…:)

I dag har det vært vindstille og opplett så jeg har vært både på formiddagstur og ettermiddagstur. Godt med slike dager med tid og lyst til å komme seg ut i friluft…

God 2. juledag kveld!

om verdt å lese, drømmer , og mørkedager…

Jeg har lånt min første bok på biblioteket på svært mange år…

Etter anbefaling fra søster.

Og best av alt, de hadde den inne på mitt lokale bibliotek.

Biblioteket er en plass man kan sitte ned også, far pleide å gå og lese aviser her når han ble pensjonist…

Jeg har gjort det samme to ganger nå,  selv om jeg ikke er pensjonist enda…,siste gang  når jeg var borte etter boken.

Det ble til at jeg bare satte meg såvidt nedpå ved bordet med aviser- det satt en mann der også, og jeg bladde gjennom en lokalavis og leste  mest overskriftene som fanget min interesse og dødsannonsene. Jeg tror at han som satt der og så ut som han hadde allverdens tid…,

synes det var godt at jeg gikk…

Man skal ikke skynde seg her inne, det er jo en egen ro på bibliotekene…

Dagen min startet egentlig en time tidligere  enn jeg trodde .Tre timers søvn etter  4.nattevakt , sto jeg opp , jeg trodde jeg hadde sovet fire…

Jeg var litt besatt av å komme meg opp mens det enda var lyst…,

for å gjøre det jeg ikke fikk gjort i går.

Da var det mørkt for meg i et helt døgn. Både når jeg la meg etter nattevakt og sto oppigjen til neste…

Jeg kom meg ikke avgårde med blomster på graven til mor og far, i går var det  to år siden at mor reiste …

Etter mørkets frembrudd i dag satte jeg meg til å lese videre i boken jeg hadde begynt på, etter at jeg hadde tenkt gjennom de siste 4 netters hendelser …

Første natten , på en annen avdeling enn min, fikk jeg så lyst å spørre  etpar av beboerne jeg var inne hos til morgenen,

om de husket hva de hadde drømt i natt…

Begge to svarte bekreftende på at de hadde drømt. Den første hadde vært i begravelse til en hun hadde vært konfirmert med, og pratet litt undrende om det…

Den andre hadde vært der som jeg altid vil drømme om…

Hun hadde vært på en strand i syden og fortalte om sol og bading og mange glade mennesker.

Hun var så glad selv der hun lå og nettopp hadde våknet.

De andre nettene er det andre hendelser som blir husket av meg. Da er det kjemper som faller-menn, og som må hjelpes opp med heis. Heldigvis var ingen av de skadet eller sinte…

Fall nr. 2 som jeg hørte som et voldsomt brak,  der jeg satt i stuen med andre beboere/ natteranglere, fikk jeg litt hjerteklapp av og var litt redd å gå inn.

Han var heldigvis uskadet bortsett fra en blåveis han sikkert får, og sa selv at dette skulle vært filmet…:)

Hva han skulle utav sengen når han ikke kan føte seg, vel det tenker jeg var at han skulle sjekke sikkerheten ombord, noe han hadde sagt før på natten da han var på vei ut av sengen… Vi er jo på en båt må vite…

Denne boken er det forresten jeg enda ikke er helt ferdig å lese, men tenker jeg skal gjøre det i kveld. Den er på nynorsk, må leses sakte og er så hjertevarmt skrevet fra levd familieliv på ekte, naturskildringer som man bare må lese engang til og gjerne høyt. Og om lys…

Jeg liker å lese bøker, vil ikke at andre skal lese for meg. Jeg er i  min egen boble når jeg leser, kan ikke kombinere det med annet som å strikke eller gå på tur…

Dagene er fremdeles mørke, men det lysner snart…

Er ikke denne Azalea blomsten vakker?

Mor kjøpte alltid en slik til meg da vi bodde sammen her hjemme.

Jeg greide ikke å passe på den så de døde ganske raskt.

Men nå passer jeg på, vanner i potten med lunkent vann hver dag når jeg ser det er tomt og den skal ikke stå i solen.

Akkurat det er det ingen umiddelbar fare for her …

God kveld, og gode drømmer når dere sover!

Venting, søte saker og litt – av -hvert i førjulsdager…

I natt var jeg , etter hele 6 netter fri, på jobb…

Jeg gruet meg fordi jeg visste at jeg ikke hadde sovet nok og var redd det skulle bli en tøff natt…

Til alt hell gikk det bra , og jeg holdt meg våken til jeg var i seng kl 09 i dag tidlig.

Gårdsdagen sto jeg nemlig opp før 08 og ventet på en elektriker som skulle få lys i en lampe for meg. Det måtte både tid og riktig verktøy med for å få det til ,

men han hadde ingen av delene da han kom sent på ettermiddagen…

Så etter å ha ventet hele dagen på ingenting , var jeg litt oppgitt da jeg dro på nattevakt.

Selvsagt kan man gjøre mye hjemmearbeid mens man venter, men irriterende er det likevel. Jeg liker at dagene går etter planen min…

Nå må jeg jeg satse på at det går etter planen neste fredag!

Med  så mange netter fri hadde jeg begynt å stå tidligere opp om dagene , flere av dagene har jeg stått opp og ventet på at det skulle bli lyst…

og det , det er jo en god venting!

synes jeg…

Godt å sitte og vente på at det skal bli lyst og få alle timene med dagslys med seg.

 

Ellers synes jeg at jeg hadde brukt fridagene mine til å få unnagjort litt mer med tanke på alt som hører julen til . “Alt” tar så mye mer tid enn før, eller så er det tiden som går for fort, jeg har ikke helt bestemt meg…

 

Disse bildene over er godteri som er laget og gjemt bort . Gjemt bort for meg selv, så jeg ikke skal spise altfor mye av det. Kommer nok noen her til meg som vil smake på det også…

Disse er de eneste småkakene jeg har bakt , men har en plan om hvertfall en sort til.

Det har med årene blitt mye mindre baking enn jeg holdt på med før…

Ellers har jeg vært på konsert og hørt på Rong brass , i kirken her. Det var veldig flott , de er svært dyktige .

Det er fint å kunne være i kirken og høre de spille. Akkurat den kvelden dro jeg på siste nattevakt før alle frinettene mine, og fikk heldigvis tid til å overvære hele konserten.

 

Jeg har vært heldig og hatt tid til en tur til Bergen i friperioden min.

For å treffe to søstre.

Foruten å handle litt gaver sammen, var det viktigste å møtes…,

spise og snakke sammen…

Søster nr. 2 i rekken ,ser jeg jo ikke så ofte siden hun bor i Stavanger, men vi har hatt tradisjon nå i mange år å møtes i Bergen i førjulsdagene.

Dagen før den lange ventedagen i går, var det tid og vær til å ta en tur og se havet før jeg hadde time hos noe helserelatert.

Litt vind og bølger utpå der, og en selfie av meg her jeg kjenner på lykkefølelse…,

av å kunne kjøre 5 minutter, gå en en halvtime, klatre over en steingard og komme til havet et sted jeg aldri har vært før…

Gode førjulsdager og netter ønsker jeg dere. Jeg har enda noen netter som står i kø…

Er det jeg som er for sent ute?

Dette var dagen da jeg fikk blomster og hjemmebakt surdeigsbrød…

av besøkende 1.søndag i advent.

Mine sønner med familie som kom med det til meg.

Jeg hadde invitert i god tid til middag, men det jeg ikke visste var at jeg ikke hadde noe å lage den på…

Komfyren min tok helt plutselig kvelden lørdag ettermiddag…

I slike kriser er det at jeg er så heldig at jeg får låne søsters kjøkken…,

i andre enden her jeg bor… Der er det jo tomt de fleste dagene…

Etter å ha drevet med trappeløping hele søndag formiddag…,

fra søsters kjøkken og inn til meg , var middagen klar. Det ble en koselig og fin adventsøndag.

Se her hvor langt jeg har kommet med planer om å lage noe godt, ja litt julesnop.

Når jeg kjenner jeg har tid og lyst…

Julegardiner på kjøkkenet har ikke blitt hengt opp. Enda…

Denne kjøpte jeg i dag og fikk innpakket på stedet…

Den alle første innpakkede julegaven. Den må reise så det er greit å få gjort ferdig …

Tidlig i desember…

Og utebelysning som jeg pleier å få opp litt av, vel, den glimrer fortsatt med sitt fravær…

bortsett fra i den store utepotten. Der hev jeg noe med lys i oppi i dag…

Radio, som jeg hører på bare når jeg kjører bil, der har jeg skiftet kanal inntil videre…

Det var da de begynte med julemusikk lenge før november var over…

Dere ser vel hvor jeg vil hen…?

Må ALT være ferdig før første uken i desember???

Jeg synes det er fint og kjennes  godt når det blir lys rundtom ved husene…

og adventstake og lys i vinduene har jeg fått på plass…

og litt til…

Juletreet blir pyntet om etpar uker , selv om en mente at jeg kunne nå få det på plass nå…:)

Det meste er ikke på plass, annet enn i hodet mitt…

Og jeg skal prøve å ikke stresse med at “alle” er ferdig med alt før jeg ikke er halvveis.

 

Noen novembertur- bilder. I år har det slettes ikke vært mye turvær å skryte av , les: vind og vått…

og jeg kan ikke si at jeg har vært utendørs for mye…

Fint turvær denne dagen, bare litt vind.

En stille, kald , men fin kveld .

Jeg måtte skynde meg litt før det ble helt mørkt…

I november var det bare ett døgn at  jeg ikke så noe lys.

Det var da jeg sov litt for lenge etter noen jobbenetter.

Nå  er  det julemåneden , og jeg prøver å  ikke skynde meg for mye…

Skynde seg langsomt er vel kanskje en kunst denne måneden…

I fjor MÅTTE jeg skynde meg langsomt, med en kropp som ikke fungerte…

I år bare VIL jeg det…

Selv om det ser ut som jeg allerede er sent ute…

 

Stressende og sure dager…

Slik var det med utsyn fra trappen min i dag tidlig.

Jeg var tidlig oppe selv om jeg burde sove lenge…,

men var litt for mye å ordne…

Etter å ha tatt 2  busser og brukt apostlenes hester, fikk jeg endelig bilen min tilbake…,

og kunne kjøre hjem og få litt ro på meg før arbeidshelg.

Det har vært dager og netter fullt av stress, og selv om jeg så kjekt har sagt at jeg tar en dag om gangen så viser det seg at jeg ikke greier det når jeg absolutt skulle…

Fra og med tirsdag kveld da jeg kjørte med knust bakrute helt hjemmefra og til jobb, -det måtte jeg- ,  da jeg ikke oppdaget det før jeg skulle kjøre hjemmefra…

så har jeg vært full av stress.

Jeg var ikke sikker på om jeg kom til å få bilen tilbake før arbeidshelg, og hva da?

Busse frem og tilbake fra jobb hade aldri gått. Da hadde det ikke vært lenge å sove om dagene, før jeg måtte avgårde igjen.

I stedet for har jeg prøvd å lage en plan disse dagene for hvordan å innrette meg. Jeg har i hodet vært på overnattingssteder, -eller dagsoving da, som det jo er for meg-…

både på sykehjemmet-vet det er et ledig rom der jeg jobber,

og hos eldste sønn som bor i Bergen, ikke så langt fra jobb,  samt flere tenkelige steder…

Heldigvis ordnet det seg i hvertfall…

En liten ettermiddagstur tirsdag før jeg oppdaget elendigheten…

Den første snøen som gjør det bittelitt  lysere , i alle fall på utsiden.

Jeg skal bare passe meg vel for at surheten min  ikke skal gå utover hverken pasienter eller arbeidskollegaer  i helgen…

Denne er til å bli glad for … Har stått her noen dager nå og ja, uten avsender…

men eg trur eg vett…

Når man ikke vet…

Bilde fra en gåtur  med to søstre  i helgen, bare for å se havet og lufte seg litt…

Det er fra et  bortgjemt sted, på veien til eller fra…

Søndager er den dagen jeg tenker over hvordan uken har vært, for heldigvis er ikke ukene like travle , mørke,  alene…

som noen  høstuker lett kan inneholde mye av for meg…

Som utgangspunkt hadde jeg friuke , men hvem ønsker seg det i november…?

Gi meg heller friuker på den lyseste årstiden!

 

Tre  ekstra nattevakter var akkurat passe denne uken. Annenhver natt.

Men det er da jeg våkner hver dag og ikke vet  hvilke dag det er…:) Før jeg har tenkt etter…

 

Mandag dro jeg til eldste sønn en tur. Jeg kjente på at det var lenge siden jeg hadde fått vært med 4-åringen.

Han hadde vært på kino og der hadde han vunnet en Ruffenbok som jeg fikk lese til han, etter at vi hadde spist noen gode julesnopbiter som far i huset hadde laget, og etter at vi hadde lekt butikk og han hadde fått pysj på seg …

 

Tirsdag fylle jeg bilen med boss ,og siden nærmeste avfallsplass er stengt på ubestemt tid…,

tok jeg det med og fikk kastet det på øyen eldste datter bor. Det var en stor lettelse å få det utav huset!

Den egentlige grunnen var at jeg ville ut og se til mine to eldste barnebarn, og lage middag der før mor kom hjem.

Dessuten hadde  13-åringen fått  beskjed om å være litt hjemme, så jeg kunne få se og snakke med han også…

Jeg dristet meg til å spørre han om jeg fikk se bilde av kjæresten hans, for det er ikke alltid like lett å vite hva man får lov å spørre en tenåring om…

Bilde fikk jeg se, av en veldig søt jente,  og det er da jeg blir helt uten at jeg forstår det …,

veldig rørt…

Jeg må passe meg for ikke å begynne å grine , for i det samme farer det gjennom hodet mitt …

hvor stor du har blitt og hvor gammel jeg er og jeg tenker på alle farer, alt som kan skje , fra kjærlighetssorger og alt mulig annet , bare fordi tenårene er en vanvittig berg-og- dalbane- tid med hormoner som fyker rundt og gjør livet til en karusell uten like…

Så dro jeg rett derfra på nattevakt og onsdagen vet jeg ikke hvor ble av…

Torsdag kom det en rekende søster her som skulle være tre dager og netter…

Bare fordi hun kunne det og ville det…

Plass har jeg nok av , men hun måtte , sikkert for første gang i livet,  ligge her helt alene en av nettene …

før det ble lys i søre enden og en annen søster kom og ble i sin del av tomannsboligen i helgen…

 

Da jeg våknet etter nattevakt i ettermiddag, var jeg igjen helt alene her…

og tenkte på at uken hadde vært fin og litt av alt…

Nå er det tid for litt nattmiddag om en stund og luestrikk til en liten svenske som jeg ikke har sett på lenge , men jeg kan nå tenke på han og på storebror…

som jeg får oppdateringer og bilder om av yngstedatter av og til,

og være glad for at de finnes…

selv om det kan ta tid mellom hver gang jeg ser og snakker med de…

God søndag kveld og natt!

 

 

 

 

 

Alltid noe å være takknemlig for…

 

Kommer tilbake til disse bildene , som handler om å minnes…

I ettermiddag kastet jeg bare på meg noen klær før jeg fikk ombestemt meg…

En liten snartur før mørket kom sigende og jeg igjen befinner meg på nattjobb.

Her fra tidligere i uken,

da jeg hadde sjansen til å komme meg ut når lyset og solen gjorde at man kunne se farger der man gikk…

Da var utsiden av livet , ja, lyst…

og innsiden også…

Kjennes slik for meg…

Men selv i dette novembermørket finnes det alltid noe å være takknemlig for, bare man tenker og kjenner ordentlig etter, uansett hvor mørkt det kan se ut på utsiden og kjennes ut på innsiden…

I går var jeg ute i sur vind og regn…

og så til gravene og tente lys, så vet jeg at det lyser fint i kveld når vi har denne dagen i året og minnes de som har gått bort.

Det er fint med en slik dag, og selv om man ikke har funnet tid og lyst og rom til å gå til et minnested , så kan man i alle fall ha de man savner og som er døde , i tankene og minnene…

Takknemlig for levd liv.

 

Disse bildene er fra en minnestund jeg var med i for en ukes tid siden.

Min tante, fars tvillingsøster , døde i oktober. Nesten 10 år etter fars død.  En søster og jeg reiste til hennes sted her i livet…

for å ta farvel følge hennes siste reis, og tilbringe en minnestund sammen med andre nære og kjære.

Kanskje et litt rart sted å ha en minnestund tenker du?

Det er ikke så mange valg og steder akkurat her i Leikanger der man kan samle mange og ha en fin ramme rundt .

Men her, Villmarka , som det heter , og som er en av de største private samlinger i landet av dyr som har levd på ekte…

Det var et utrolig flott sted!

noe jeg aldri hadde tenkt før jeg opplevde å være her…

Jeg var bergtatt av alle de vakre dyrene som var her inne , og det var et flott og verdig sted for en minnestund.

God allehelgens søndag til alle.