DRØMME noe fint da…

Fjell er det hverfall ikke…,

her jeg bor…

Men topper finnes det…

Bergtopper der man aller steder kan se og lukte sjøen…

Så får man heller bakse seg oppover i lyngen om man vil ha pulsen opp.

Høyeste toppen, eller man kan vel kalle det fjell i Øygarden.  Der en det stistart en liten kjøretur unna meg ,

Det er Liatårnet  med sine 314 m.o.h.

Akkurat nå har jeg nok med å komme meg ut når jeg kan,  på bergtopper, bruke beina litt mer for hver tur , og få frisk luft i lungene.

Så håper jeg å avansere etter hvert, og kanskje komme meg i bra form igjen. TTT fortsatt…

Nå når dagene har blitt lengre skal de romme så mye …

I forrige uke sådde jeg mine første frø. Mer på gang litt senere. De har forresten flyttet inn i stuen nå før de popper opp og det blir varmt nok i hagestuen …

Nettene  mine ” spiser” litt mye av dagene. Sover man for mye får man for lite utav dagen,

og sover man for lite blir det vondt  utpå natten…

Jeg kjenner den siste uken har gått litt for fort. Forrige helg bodde en liten mann her og han er virkelig en enkel mann å henge en helg med…

Vi gikk på kino og selv om jeg ikke fikk velge film så prøvde jeg å henge med på det som skjedde  på filmen …

Det var Sonic 3 vi såg på , ikke Simba som jeg helst ville…:)

Heldigvis hadde jeg ikke sett Sonic 1 og 2, for her var det slik fart at det var bare å holde seg fast i stolsete så man slapp å fly gjennom luften…

Men han er 9 og jeg er 62, så vi hadde litt ulike oppfatninger om den farten…

Jeg var ganske ør etterpå, men jeg skjønte i alle fall at det gode hadde vunnet,

på lerretet…

De to nettene han overnattet fikk han velge hvor han ville ligge i huset og det var visst tryggest å ligge på mitt walkin…

Vi fikk lest litt i bok før han la seg, er heldigvis ikke for stor til det enda…

og han fikk “drømme noe fint da” fra meg etterpå…

slik jeg pleier å si til både små og store før jeg slukker lyset for natten…

I dag har det vært en annen liten mann på middag her og inspisert mitt walkin …

Han skal neste helg ligge her en natt, men med pappaen også da…,

så da flytter farmor i kjelleren og sover der.

4 netter har jeg tilbrakt med de gamle denne uken, senest i natt, og og de som ikke sover når jeg kommer får også “drømme noe fint ” med seg når jeg pakker dynen om de. Selv om jeg av og til  må gjøre det gang på gang på gang…

 

Så ja, denne uken har gått rimelig fort unna. Men jeg sitter igjen med en god følelse.

Jeg tror det er lyset …

som gjør så uendelig godt…

etter en litt tøff vinter…

 

God natt, og

drømme noe fint da!

 

 

JEG velger meg en mann…

Jeg er glad jeg gikk ut i går…,

og gikk runden om ikke annet …

Bildet over er fra en annen dag på runden, litt mer grått i går ,men ikke vått før på kvelden…

Våren har begynt å poppe opp selv om verden er “helt av hengslene”…

Det er fuglesang i luften. Jeg har hengt opp fuglekassen min…

Men,

frykten PRØVER å snike seg inn,

også hos meg…,

når man følger med på all galskap som skjer i den store sammenhengen nå…

Og det var da jeg kom med en innrømmelse overfor meg selv…

som jeg aldri trodde jeg skulle si høyt noen gang…,

men kan like gjerne gjøre det!

Det handler om valg.

Stortingsvalg.

Jeg har alltid , i alle fall det jeg kan huske …

valgt etter det jeg kjente var det mest riktige for meg selv, landet jeg lever i og de rundt meg” her hjemme på berget”.

Jeg har alltid stemt borgerlig.

Denne gangen vil jeg bruke stemmen min på å stemme frem en mannlig statsminister.

Fordi det kjennes tryggest.

Det kjennes tryggest når det er menn som reiser rundt og møter andre menn i viktige møter, diskusjoner, gjøre  verdensviktige avtaler og veivalg som angår så forferdelig mange mennesker i verden.

Ingen kvinne, om hun er aldri så sterk …

kommer i posisjon til å få samme innpass og kunne hevde seg . Tenker jeg…

Det kjennes litt som å gi opp, men kvinner er så uendelig mye flinkere enn menn til så mye annet.

Men dette er mitt og bare mitt valg og kanskje svært mange synes det er en helt feil måte å tenke på.

 

Men  beklager Erna, du får ikke min stemme i år. Jeg velger en mann.

Netthandler du? og vinterferieuke…

Det er det inni glasset jeg kjøpte på nett her for litt siden…

Har holdt på med spiring av frø før og har spirekasser, men det er også lettvint å ha de i glass, man får bare ikke så mye om gangen klar til å spises.

Blir litt periodespising, for de må passes på,  må skylles etpar ganger for dagen.

Her er det alfalfa spirer. Jeg kjøpte en stor frøpakke og har sunt og billig tilbehør til f.eks. omeletter  og salater i sikkert et år fremover.

Alfalfa spirer er rik på protein , men også en kilde til folat og sporstoffet kobber.

Siden det snart er vår så fikk jeg så lyst på en fuglekasse til å henge på husveggen. Det er vel ikke så alvorlig vanskelig å snekre men jeg ville ikke mase på noen så den bestilte jeg og har lagt den på vent .

Jeg skal få hengt den opp snart for det skal visst gjøres i god tid før våren…

Ellers kjøper jeg litt forskjellig på nett , spesielt kremer , shampo  o.l , apotekting og annet,

men klær liker jeg helst å finne i butikker.

 

Vinterferieuken er ikke alltid en enkel uke  for foreldre med skolebarn…, og jeg tenker det er flere enn meg som har vært litt med barnebarn…

For meg har uken vært en blanding av alt foreløpig.

Alt fra en dag da jeg ikke snakket med noen andre enn meg selv…

så neste dag til byen for behandling hos Naprapat , og litt kleskjøp,

En dag en  tur til barnebarn,  laget middag, og vært tilstede i det minste når mor var på jobb…

Etterpå dro jeg på nattevakt , og i går da jeg hadde stått opp etter noen timer søvn kom yngstesønn på jobb-og overnattingsbesøk.

Siden han er lærer har han fri fra vanlig jobb og vi hadde planlagt å legge parkett på et lite gulv her hjemme.

Heldigvis var en svoger hjemme og kom oss til hjelp for det er alltid så mye mer å gjøre enn man tenker og tror…

Helgen vet jeg ikke så mye om enda,  men er invitert til fastelavensboller på søndag.

 

Handler dere det meste på nett eller foretrekker dere å gå i butikker?

 

Fineste strømpene, gode barnebøker? og søvnige dager…

Fint å ha noen som passer huset om natten når jeg ikke er hjemme…

Søster og mann har vært her i helgen og kom med både roser, søte saker og de flotteste strikkesokkene!

De reiste til Stavanger igjen mens jeg sov etter nattevakt og huset er igjen tomt …

Uken har gått i nattjobbing , 5 netter, og da er det fint lite annet som skjer …

Men midt i uken fikk jeg tid  til å passe et barnebarn. 3-åringen er heldigvis fortrolig med at det er jeg som tar meg av han og legger han når mor og far vil ut en kveld .

Bare jeg  følger de vanlige rutinene , og gjør jeg ikke det så sier han fra…

NOE må farmor få bestemme da! Jeg nektet å lese den bæsjeboken, ikke sikkert jeg kommer til å lese den noen gang mer….:)

For makan…

Nei, gi meg heller Mamma mø…:)

Jeg har lest bæsjeboken til andre barnebarn, og jeg forstår jo at de kan synes den er gøy når man er 3 .

Magnus er opptatt av så mye for tiden, og vi snakker om alt mulig i leggetiden. 3-4 årsalderen er den beste alderen synes jeg, når barn kan kommunisere så man forstår, og kan ha tanker om og si

så mye rart…

Han er bl.a opptatt av å miste tenner , men vet han skal bli noen år til før det skjer.

På sengekanten snakket vi om tannfeen, og jeg sa at han når den tid kom, måtte legge tannen i et glass med vann om natten så tannfeen kunne hente den, og så fikk han penger i glasset i stedet…

Akkurat da jeg skulle gå ut av rommet og hadde sagt godnatt, kom det

“Jeg er redd for tannfeen”…

Jeg fortalte at den var så bitteliten og forresten  kom den ikke på flere år enda…

Like etter var det stilt, han sovnet i grunnen “før han traff puten”…

Noen bilder fra uken som har vært. Jeg har gått altfor lite ute om dagene, bare noen korte turer.

Kjenner litt dårlig samvittighet for det, for å gå ute betyr mye for meg…

Det har vært mest tråkking inne om natten…

Snart klar for siste nattevakt på en stund , må bare ha tid å legge meg på spikermatten, litt ryggøvelser, lage mat og få med meg nyhetene.

God søndagskveld

 

 

Litt matprat og noe proteinrikt med hjemmelaget på toppen…

Det finnes flere gode grunner til å spise proteinrik mat …,

men dette brødet lager jeg mest fordi det er godt. Det er jo  også proteinrikt , noe som jeg trenger i kostholdet mitt…

Oppskrift har jeg fått hos en søster som lager dette hele tiden og spiser minimalt med karbohydrater.

Hennes gode grunn til det er at hun har vært så sterkt plaget av migrene, og ved å være svært nøye på kostholdet sitt har hun blitt mye bedre.

Det  er jo en kjent sak at det man inntar av mat og drikke kan ha stor innvirkning på helsen vår.

Jeg selv må passe meg for syrer i mat og drikke og drikker nesten utelukkende vann . Det er nesten umulig å spise syrefritt for det finnes i “alt” av mat og drikke men jeg har byttet ut endel ting som er mindre eller ikke syrer i.

Etter at jeg har begynt å kikke på hva det jeg spiser og drikker EGENTLIG inneholder , har jeg fått mange aha opplevelser…

Men her er oppskrift på dette proteinrike brødet

400 g mager cottage cheese

6 egg

35 g smør

50 g mandelmel

30 g profiber

50 g sesamfrø

2 ss fiberhusk

2 ts bakepulver

1 ts. salt

Stekes på 190 grader 25 min.

Bruk stavmikser og bland cottage cheese og egg. Smelt smøret før det haes i.  Bland i alt det andre.

La røren stå en stund før du steker.

Første gang jeg laget disse ble de veldig flytende og jeg hadde derfor litt havregryn oppi.

Jeg hadde heller ikke profiber, fant det ikke der jeg handler.

Og om du ikke må ha minus karbo er det jo greit å ha litt havregryn i.

Den andre gangen jeg laget disse var det utsolgt for mager cottage cheese og jeg kjøpte vanlig i stedet for

Da ble de akkurat passe i konsistens til å lage og jeg hadde ikke havregryn i.

Og jeg kommer fortsette å lage de slik. uten havregryn og med vanlig cottage cheese.

 

 

Så var det det på toppen. Jeg er av de som alltid har hatt en hang til å bruke riiiikelig med pålegg, og blir til at jeg kjøper litt mye av f.eks. italiensk salat som jeg er så glad i.

I dag laget jeg det før jeg spiste frokost. Og det er jo så såre enkelt…

Jeg bruker en pakke majones og legger i hodekål/sommerkål som jeg finsnitter opp. Legger så i raspede gulrøtter.

Krydder: litt hvit pepper, urtesalt. VOILA!

Smaker faktisk mye bedre og er langt billigere enn den butikkjøpte OG mye mindre syrer i for min del.

Det var dagens matprat…:)

 

om overganger og nyttige dager og netter…

Noe genialt som dukket opp på jobb da jeg nå er “back in business”…

Noe å holde sansene og hendene opptatt med …

når så mye annet er borte av dagene…

som har vært ,

og forsvunnet ut av minnet…

 

Jeg  spoler dagene og nettene mine tilbake de siste par ukene …

Tilbake i full  jobb er dagene mine blitt kortere. De blir spist opp av soving.

Hvertfall denne uken med 5 jobbenetter.

Men det kjennes godt likevel…

Hjemme har jeg vært ute på korte gjøremål og turer i nærområdet …

Her har jeg vært med mat til fugler , og kanskje dyr…,

med rester for god til å kaste i matavfallet…

Dagene har skiftet de siste ukene fra å være noen kalde og vindfulle dager der jeg har brent i ovnen flere timer hver dag , til blikkstille fine dager der det kjennes nødvendig å gjøre noe utendørs.

Her en dag var det full fyr på et bål jeg hadde ventet på skulle tennes…,

slik at jeg kunne få avgårde boss som var hensiktsmessig å bli kvitt på denne måten…

Bære ved til bålet var det jeg gjorde denne dagen.

Da begynte jeg å tenke på uttrykket å “bære ved til bålet”. Betydningen av det…

Det er jo å ytre seg på en måte som øker konflikt og sinne.

Er det noe lurt kanskje …?

eller best å la det være?

Noen, mer enn andre, er gode på akkurat det, ” å bære ved til bålet”,

og selvsagt , det kommer jo også anpå hvilket bål det er som brenner…

Vel ,det var litt tankespinn.

Bildet her er fra forrige lørdag. Da var jeg så heldig at eldste datter og mine to eldste  barnebarn kom på besøk.

12-åringen, som snart er tenåring, prøvde badekaret…

Selv har jeg bare brukt det en gang etter at badet ble nytt.

Og datter , -som er en handywoman-, ordnet med å få opp gardin på badet.

Godt å få det gjort…

Denne helgen har det vært lys i søre enden og det er go-følelse…

Jeg liker at det er folk og lys i husene…

 

Det er snart overgang til vår …

Min overgang den siste tiden har vært å begynne å jobbe fullt igjen og kjenne at jeg mestrer det…

selv om jeg vokter på meg selv…

og så kjennes det som en overgang her jeg sitter med et blad som kom i  posten for noen dager siden.

Det står vi over 60 på det, og jeg tenker det kan være nyttig for meg å abonnere på det nå…

Men jeg har ikke åpnet det enda…:)

God søndag kveld!

Januar-HAIKU

 

 

GRØNNE spirer nå?

Jeg brer på dere litt jord.

Vente litt enda…

 

Når all snøen hadde regnet bort , måtte jeg inspisere hvordan det sto til utendørs.

Jeg håper vi kan få en, i alle fall EN kuldeperiode til før våren kommer.

Jorden trenger det. Dumt om spirer som er så modige å poppe opp nå da blir ødelagt.

Så ja, jeg bredde på endel av dem…:)

Skulle tatt seg ut…

Vil vel heller ha det slik vel…

enn regn og vind og ikke kunne gå utom en dør…?

Jeg skal slett ikke syte over snøen om dagene, den kan få ligge til ut i mars for min del…

hvertfall når veien er brøytet så fint… som jeg kan takke naboer for….og sol er det også.

Og det er jo bare  noen meter for meg å kjøre opp til hovedveien.

Men jeg  måtte måke meg utav garasjen EN dag nå forleden, da det sto på som verst med snøbyger …

Samme kveld som jeg skulle kjørte til byen…,

og tror du ikke at jeg kjørte meg fast i en snøfonn før jeg rakk opp på hovedveien…

Det var ikke et nødvendig ærend men jeg hadde så lyst å komme meg på konsert sammen med søster…

Dette hadde jo lagt i planen en stund.

Med hjelp av nabo med skikkelig “snøutstyr” kom jeg meg løs etter å ha lagt mer eller mindre under bilen og fått bort så mye snø jeg kunne, og sparket rundt meg uten å ha tanke på at jeg ikke burde…

Akkurat når slike situasjoner oppstår glemmer man at man ikke skulle…

Men det gikk bra, rygg og bein holdt…

Jeg kom meg avgårde og heldigvis kunne jeg møte søster på veien så hun kunne kjøre resten av veien til byen , og vi kom oss på konsert i Grieghallen . Wienerphilharmonikerne -en flik av de da-, for de er jo et stort verdensberømt  orkester.

Konserten var så verdt alt strevet og engstelsen for å komme seg dit!

OG det gikk bra med ryggen. Det var like fullt dumt av meg, for jeg må være forsiktig enda…

Tur etter veien i dag siden det var sol og nydelig ute og siden det bare er begrenset tid før jeg igjen bare må holde meg inne…

jeg går som kjent ikke ut og reker når det pøser ned, da må det være, eller kjennes , veldig nødvendig…

Med all denne snøen er det ikke lett for fugler og dyr å finne noe mat, så i går hadde jeg satt meg fore å dra i marka å legge fra meg noe jeg likevel måtte kaste, på et sted jeg har gått noen ganger.

En plastpose med kokt pinnekjøtt og noe fuglefrø og jeg gikk avgårde og fikk følge av en nabo som var på vei hjem.

Før man kommer til der jeg gikk sammen med svenskene i desember i samme ærend…,

må man klatre oppetter, og jeg tenkte jeg skulle greie det…

men et lite stykke oppover da jeg nesten sto til livet i snø, måtte jeg melde pass og greide  å bakse meg tilbake med de kreftene jeg hadde.

Senere etter å ha tatt inn en stund hos naboen , og da  jeg var vel hjemme igjen,  måtte jeg rett på spikermatten og kjeftet på meg selv som kunne være så dum og glemme å være forsiktig…

Jeg er langt fra 100 % frisk enda , og slike dumheter som å bakse i snø skal jeg bare slutte med! Selv om det er fristende.

Ja, for tenk om…,

ja jeg kunne jo tilogmed ha forulykket oppi snøen der med pinnekjøttet i en pose og ingen hadde sett meg om jeg ikke hadde møtt naboen…

Og bli funnet slik,  liggende der med pinnekjøtt i en pose, ja det skulle ha tatt seg ut…:)

 

 

 

ÅRSoppgjør 2024 (del 2)

JULI OG AUGUST

Juli er en ventemåned .

Jeg venter aller mest på å få begynne å gå. Langt. I Spania.

I mellomtiden øver vi oss på å gå lange turer her hjemme…

I juli får en niese en prins og min lillesøster blir bestemor midt  i 40-årene. Tidligere enn meg selv, jeg var 49..:)

En annen juliventedag har jeg besøk av yngstesønn og samboer . Her sitter hun på trappen og venter, eller heller nyter utsikten, for den er vakker om jeg skal si det selv, også en litt tåkete julidag…

Helt i slutten av juli er jeg gjest i bryllupet til en niese, en fin feiring…

og morgenen etterpå flyr vi tre søstre til Spania for å gå pilgrimstur til Santiago.

Den er vel dokumentert på bloggen min i august med mange fine bilder

https://maikensnattblogg.blogg.no/siste-stopp-for-santiago-og-i-mal-forelopig.html

I slutten av august er svenskene hos meg noen dager, de har vært her før jeg kom hjem fra tur, men bodde da hos min andre datter. Huset blir fullt av familie og det er godt for jeg skal snart begynne på nattevaktene igjen og det er en egen verden…

Julian, aller minste på trappen…

 

SEPTEMBER og OKTOBER

Jeg begynner igjen på høstjobbing men kjenner ganske snart at det har skjedd noe med ryggen min…

Jeg er glad jeg ikke vet noe om de neste smertefulle ukene …

I september er jeg sykmeldt og vet at det kommer til å ta tid å bli frisk igjen…

Jeg går glipp av den årlige september sydenturen med søstrer og må bare holde meg hjemme…

Jeg skriver bl.a dette innlegget

https://maikensnattblogg.blogg.no/du-ma-reise-na.html

Oktober måneden går , jeg har begynt å komme meg litt på beina igjen etter prolaps, men det går sakte fremover etter to tilbakeslag….

Jeg gjør mine øvelser hver dag, står opp tidlig og legger meg tidlig. Har aldri vært sykmeldt så lenge i hele mitt arbeidsliv…

I søre enden av tomannsboligen jeg bor i , der min tante og onkel bor, skjer det plutselig en stor forandring.

Der blir det tomt…

 

NOVEMBER og DESEMBER

Tante har blitt alvorlig syk og onkel kan ikke bo alene hjemme. Begge kommer etterhvert på samme sted ,

og første novemberdagen dør tante, -mors søster-,  88 år. Under et år etter mor døde.

Det er fortsatt et savn, det skjedde så raskt for hun var så tilsynelatende frisk helt til de siste ukene, men i etterkant ser vi at hun hadde vært syk og hadde hatt smerter lenge uten at jeg hadde oppdaget hvor ille det var.

Det var jo hun som hadde gått opp og ned trappene med smertestillende medisin til meg bare ukene før hun døde…

Novembermåneden kommer med et aldri så lite snødryss, jeg går korte turer, men trenger enda en “håndfull tid ” til å være sykemeldt…

Tidlig i desember starter en gjeng på rehabilitering av badet mitt i hovedetasjen. Jeg er jo likevel hjemme og kan følge med på “alt”. Lurer på i ukene fremover om de greier å  bli ferdige før jul slik avtalen var…,

og det var så vidt det holdt…

 

Lille julaften var det ferdig , dagen etter jeg hadde fått svenskene hjem til jul…

Julemåneden gikk veldig fort selvom jeg hadde allverdens tid…

og selve juleuken var her hektisk og folksomt, akkurat slik jeg ønsker å ha det. I julen.

Her bilde på julaften av mine tre yngste. Godt å ha dette bildet i år , som er fra min egen stue.

Fjoråret var jo jeg jo alene stort sett hele julaften, da jeg lå influensasyk…

I desember fikk en nevø en liten  prinsesse, på dagen ett år etter at mor døde, så en fin nyhet å få etter å ha vært på graven med roser…

Nyttårsaften var huset tomt for folk, jeg hadde begynt på 50% nattevakter igjen og var hos eldste sønn og familien noen timer før vakt. Nyttårsrakettene fikk jeg med meg både der og resten av natten. Til stor ergrelse jo lenger utpå natten vi kom. Man vil jo helst at beboerne skal sove når det er natt…

Året 2024 har vært opplevelser på godt og vondt, store og små begivenheter, en reise som fremdeles kjennes på innsiden…

Jeg har fått kjenne at jeg hart levd og hvor uforutsigbart livet er…, og er takknemlig for så mye…

 

 

Årsoppgjør 2024

Et tilbakeblikk på året som har vært , med ulike  hendelser man ikke rår over, som  liv og død

og alt imellom…

Det meste skjer jo imellom… og ikke alt som er å fortelle her…

men et overblikk over året som har vært ønsker jeg å dele.

 

JANUAR og FEBRUAR

Januar er mørk , jeg jobber meg gjennom mørke dager og netter , men det er  fint å gå ut når dagene tillater det,

det hjelper å gå ut…

 

I slutten av januar feirer vi søster nr.5 sin 50-årsdag . Da er vi sammen en helg bare oss  6 søstre og får  snakket om tiden fremover og ordnet litt opp…,

i mors eiendeler.  Det er mye å ta fatt i selvsagt , når liv skal gjøres opp og bolig skal selges.

I slutten av januar får vi kalde dager, men mest forfrossen kjenner jeg meg på innsiden,

etter mors død for bare noen uker siden…

Jeg ønsker bare å være glad igjen …

 

MARS OG APRIL

Mors nye leilighet som hun hadde bodd i et og et halvt år ble gjort klar for salg og i mars ble den solgt.

Jeg er ute , mest alene , det er fine turdager…

Dessuten må jeg gå for å bli i form til en lang pilgrimstur i august dette året…

 

Jeg skriver dette innlegget i mars

https://maikensnattblogg.blogg.no/jeg-visste-det-ikke.html

Det begynner å våres…

Den store kystpasstiden er i gang. Søster og jeg prøver å få turet når det er vær og tid for oss begge…

Dessuten begynner gult  å poppe opp,  og i luften høres fuglesang. Alt er i rute…

MAI OG JUNI

Mai var  sommervarm…

Min datter og de to barnebarna mine i Stockholm kom og var her noen dager  og vi feiret en niese sin konfirmasjon.

Den aller siste, dvs.  barn av søstre konfirmasjon, den  20. i rekken…

I juni går jeg langturen over vidden alene og er svært så fornøyd med meg selv…:)

Jeg tilbringer en helg i juni  med et  barnebarn i deres hjem…

Mammaen og eldstemann var opptatt med annet og dro på reis…

Den helgen var det heldigvis opplett,  ellers var juni mest våt og kald med noen fine dager innimellom,  og i slutten av måneden…

Vakkert er det uansett på denne årstiden…

 

Forts.