Disse fine tingene kom i posten for noen dager siden og det er yngste datter som bor i Stockholm som er kunstneren…
Dagen i dag har jeg brukt til å våkne etter 4 jobbenetter og ser frem til å ha fri resten av påsken.
Da jeg karret meget av sengen litt over kl 13, var det stille, opplett ute og jeg nøt morgenkaffen mens jeg speidet etter skjorene utenfor…
Det er de som fikk meg i godt humør og altfor sent i seng etter nattevakt i går….
Jeg oppdaget nemlig at de drev med en slags gjenbruk…
Mens mange andre jeg kjenner og vet om, bloggere inkludert …,
driver og graver frem hyttene sine utav snøen for å bruke de noen dager-forstå det den som kan…
Så har skjorene, eller skjærene om du vil, begynt med reirbygging i den store tujaen min utenfor.
I år igjen, på samme sted.
Det gikk jo skeis i fjor da det en natt var et fæla spetakkel og det som skulle bli så fint , sikkert med egg i reiret og alt, ble ødelagt av et eller annet dyr som greide komme seg opp i treet…
Det som gjorde at jeg måtte smile av de og tenke på ordet gjenbruk nå…
var at jeg oppdaget at de hentet greiner fra et annet reir som de har brukt i årevis ,og som av en eller annen grunn ikke de vil, eller kan bruke mer…
Vel, de hentet i alle fall greiner/kvister og rundet hjørnet på huset mitt bort til tujaen og bygget kvistene inn der.
Jeg skal nok bort på haugen og bivåne det nye huset en dag…
Jeg liker skjorer av en eller annen grunn…
Da det litt senere i dag begynte å skye seg til med tåke, vind og regn både tenkte og dro jeg på treningssenteret.
Der var det påsker…
bare noen unge gutter som benyttet påsken til å trene på apparater jeg ikke bruker…
Og det var da jeg kom på samtalen min med 8-åringen som jeg hengte med her forleden.
Snakketøyet går jo når de bare ikke har en skjerm foran seg og når jeg hentet han på SFO…
Det var da det var snakk om sixpack. Det var nemlig en som var sjefen der på skolen eller i klassen.
Det var faktisk han med sixpack, og bare han ikke hadde 8-pack og…:) Det var nemlig bare å holde seg inne med han, det var han som bestemte!
Jeg husker ikke helt hva jeg svarte barnebarnet mitt , men kan jo hende han husker det…:)
Det var hvertfall ikke til fordel til han med sixpack…
Nå er det kaffe og sjokolade og senere, etter middag, har jeg planer om å rydde i noe jeg må…
Man blir vel aldri ferdig med å rydde vel…
Men i dag koser jeg meg med det, alene og med god tid siden jeg ikke skal rekke noe som helst…
Her hos meg ligger en mann og sover i natt forresten…,
den ene natten jeg også snart skal sove,
før neste helg…
Jeg skal jobbe noen netter i påskeuken…
Over her var dagens tur med han som sover her. Yngste sønn. Vi fikk begge beveget oss litt , UTE …
og i solskinn , og jeg fikk mitt første klipp i årets kystpass…
Nå sover han forlengst i underetasjern og drømmer sikkert noe fint…:)
For noen dager siden var jeg her …
Jeg satt og voktet på en som også lå og drømte da…
Etter å ha lest for han og sunget etpar sanger-jeg fikk lov…,
ble jeg sittende i nærheten av soverommet hans i overetasjen…
til jeg var sikker på at han hadde sovnet…
Jeg var litt spent på kvelden, for det er ikke så ofte mammaen og pappaen er borte samtidig, og at farmor må legge 2-åringen…
Etter å ha gitt han kveldsmat og vi hadde facetimet med to fettere i Stockholm…,
var det tid for alt som skulle gjøres før han skulle legge seg.
Jeg synes kvelden hadde går aldeles knirkefritt, og det var fint å ha fått tid til å være med han, siden jeg ikke får sett han på en stund.
Han skal jo på fjelltur og stå på ski…
Men jeg stusset på den bleiebuksen han hadde på…
For etter å ha letet oppe og nede og overalt etter Kalle- den aller viktigste av kosedyrene-, mens han satt på do, måtte jeg lete etter bleiebukse…
Jeg letet nedover i kommoden på badet og fant de omsider. Fikk de på mens jeg mener at han sa noe om “skal jeg ha badebleie på…?” Kanskje det var noe jeg innbilte meg i ettertid, men det kan være han sa noe om det…
Da han var i seng og sov, var jeg i alle fall veldig fornøyd med at vi hadde hatt det så fint sammen hele kvelden.
Heldigvis sa jeg fra når min sønn og svigerdatter kom hjem at den bleien jeg tok på han var litt liten og de han egentlig skulle ha på seg , så jeg litt for sent, etter at han forlengst hadde sovnet…
I alle fall så var det en liten en som måtte få helskift på både seg selv og sengen sin siden farmor hadde tatt på han en badebleie…
Jeg kommer vel til å få høre det noen ganger…:)
Denne uken har jeg også vært hos de to store barnebarna mine.
Eldstemann på snart 12 er opptatt med alt annet enn å henge med mormor, men jeg er nå glad over å se han og lage middag og snakke litt med han…
Even på 8-år ,synes enda det er ok å henge med mormor, vi gikk på tur der han ikke brydde seg noe om han ble litt våt på beina, og vi var på fritidsklubben en stund. Etterpå måtte vi hjem og gjøre mattelekser, og det er jo dritkjedelig …
og jeg håper ikke han sa noe om at jeg hjalp han, for det er langt fra sikkert at alt ble riktig…:)
De drar bort i påsken de også, og jeg synes det var fint å treffes…
jeg er glad de gleder seg over å få reise til Stokholm med tog, og være der noen dager med de to fetterne sine…
De to svenske barnebarna mine som bor der , må jeg smøre meg med tålmodighet ,
med å se på ekte, til de kommer hjem her til meg.
I mai.
Håper ingenting kommer i veien for det!
Da håper jeg alle får en fin uke og kan kose seg som best de kan, der de er,
Jeg hadde jo skutt en hjort om natten slik at det ble middag på bordet til de besøkende…
I hvertfall i drømme hadde jeg noe å skyte med…:)
Ellers var jeg oppe natten i forveien med å holde på med denne hjorten.
Jeg bar den fra kjøleskap der den lå og tinte seg og la den på kjøkkendisken…
Men så tenkte jeg at den kanskje tinte for fort der så jeg bar den videre til et litt kjøligere rom.
Alt om natten.
Tidlig opp i går …
Jeg var jo spent på å tilberede dette til de besøkende. Blir litt usikker på mat jeg ikke har laget før.
Og for ordens skyld fikk jeg gode tips av han som virkelig hadde hatt arbeidet med både skytingen og alt det andre i mellom før jeg bare hentet en steik og la i frysen…:)
Hjorten ble til alt overmål veldig god! Det var alle enige om . Til og med minstemann, som har oldefar sitt navn spiste seg god og mett.
Jeg var selvsagt veldig fornøyd , for nå vert jeg at jeg kan lage det ved en annen anledning.
Da jeg satt alene i går kveld, surret det litt i hodet av samtaler vi hadde hatt og ting som ble fortalt…
Jeg kjente at det plutselig ble tungt å puste for jeg tenkte så på det min sønn fortalte…
at de var sekund fra en bilulykke på lørdag.
En som hadde forvillet seg inn på motorveien i motsatt kjøreretning…
Det var uhyggelig å tenke på, og jeg har sendt mange takk oppover for at det gikk godt.
Den gamle mannen i bilen som kjørte motsatt kolliderte like etterpå, men trolig må det ha gått bra med de innvolverte.
For noen dager siden fikk jeg også blomster. To søstre på lunsjbesøk …
Vi minner hverandre på hvor heldige vi er som kan møtes slik på en hverdag…
selv om vi alle har jobber og nok å gjøre ,
greier vi å finne dager der vi kan møtes og bare “sludre” litt og slikt…:)
Det er viktig.
I dag ble det salg forresten…
Det var veldig spennende. Det pleier det å være når hjem blir solgt…
Det var mor sin leilighet. Heldig hun som kjøpte den!
For oss et kapittel som er i ferd med å avsluttes…
Som en søster kommenterte da jeg sendte smilefjes med tårer.
Bilde er tur alene for flere uker siden, og nå er det på tide å ta fatt igjen…
I går var jeg, etter litt forskjellige stopp…,
hos eldste sønn og familie.
God fiskemiddag fikk jeg spist der, selv om ettermiddag er nærmere frokost for meg…
Småen på fremdeles 2 år spiste så mye fisk og grønnsaker at farmor var helt overgitt…
Når Magnus var lagt og vi to voksne hadde tid for oss selv, -for mammaen hadde et ærend ut noen timer-,
fikk min sønn hjulpet meg med ting jeg ikke greier alene…
Vi fikk oss en god prat om viktige ting…
og han viste meg en videosnutt han hadde, som var for bare en liten stund tilbake.
Magnus sitter på fanget til oldemor og prater med henne…
Jeg lurer på når han er stor nok til å skjønne at oldemor ikke er mer, for det er vel litt forskjellig når barn greier forstå hva død betyr.
“Eg ser deg ennå øvealt
i et liteblad som falt
I ei sky som driv forbi
På en himmelhøge sti
Fly i fred nå e du fri”
Sangen av elle melle spilte vi av i mors begravelse. Melankolsk og vakker er den.
Forrige helg feiret vi søster nr. 5 sin 50-årsdag. Sorg og glede går hånd i hånd, som jeg fikk i en kommentar, er absolutt sant…
Da var vi sammen en hel helg , vi 6 søstre, og hadde det kjekt sammen som vi alltid pleier når vi samles…
Hun disket opp med alt mulig godt som dere ser…
Helgen ble litt travel…
Feiringen hadde vi planlagt for lenge siden, timeplanen til å få til søstersamlingshelg kan være et puslespill…
Samtidig passet det godt denne helgen å dele mor sine ting.
Etter helgen har vi gått flere runder med det som ble til overs, og jeg synes vi har gjort en god jobb med å ikke kaste for mye. Man kan ikke ta vare på alt , men en del kan man gi bort…
Istapper er fint det. Dekorative utendørs. I går i alle fall . Da måtte jeg en tur ut fordi jeg tenkte det kom til å bli lenge til neste gang. Og verden var hvit rundt meg.
Nå er det regn som står på værlisten. Flere dager. Det er helt ok. Det er januar.
Regn eller snø er helt greit begge deler i januar.
Jeg ønsker bare å være glad igjen…,
kanskje jeg blir det til våren …
Helgen har vært alene. Jeg har fått ryddet opp i mye,
bilder f.eks. Gamle albumer som har lagt strødd, er godt brukt og flere steder er det langt mellom bildene.
Fordi jeg vil at mine 4 barn også skal ha bilder fra album.
Bilder betyr mye for meg, men av og til er det godt å få rydde litt opp i. I går holdt jeg på i flere timer og gjennomgangen av bilder fremkalte både latter og tårer der jeg satt alene. Mange, mange minner…
Ellers har jeg strikket i helgen. Sittet under ett ullpledd, strikket , fyrt i ovnen og sett på tv. Ikke undervurdere det. Pulsen er lav og tankene opptatt med annet…
Det lysner vel sikkert snart, både utendørs og i hjertet.
November blir en travel og sosial måned. Jeg har barnebarn på overnatting, jobbet meg gjennom nattevaktene, og var hos mor så mye jeg kunne.
Heldigis var vi flere som kunne være sammen med henne gjennom månedene, passe på at hun fikk middag og annet hun trengte hjelp til. Hun var ikke mye alene, men sa fra når hun ikke ønsket å ha besøk.
I november var jeg mye ute i det fri , siden novembermåneden overrasket med flott turvær dette året.
Jeg gjorde meg nesten ferdig med julegavekjøping, vel vitende om at desember ville det bli for liten tid til “alt”…
I slutten av november flytter yngste søster inn til mor og blir værende der så lenge mor lever.
Det var allerede avtalt for lenge siden at mor skulle få dø hjemme hos seg selv, og at vi skulle være der hele døgnet når det ble nødvendig.
Jeg innrømmer at det ble tøffe uker, selv om vi var flere søstre som kunne dele på å være tilstede.
På slutten avtalte yngste søster og jeg vakter. Jeg på natt, men hun måtte også opp om natten, når jeg vekket henne for å gi mor medisin.
Timeout måtte hun selvsagt ha for å greie dette over tid. Det var både viktig og nødvendig at vi var flere søstre å dele dagtiden med. Jeg ser ikke hvordan det ellers skulle gått…
Hjemmesykepleien var inne om formiddagene en tur og dagene og nettene gikk med øyner , ører og tilstedeværelse for mor.
Mor dør 14 desember. Bildet over her er tatt fra mors leilighet samme morgen.
Huset mitt fylles opp med folk. Barn og barnebarn bor her, noen bare etpar dager, andre flere dager og netter. Det skal jo feires jul og da pleier vi være sammen så mye vi kan.
Kvelden etter mors begravelse kjenner jeg meg syk, kryper til køys med influensa i flere dager og det tar meg enda flere dager å bli frisk igjen.Barn og barnebarn greier seg heldigvis godt selv…
Julaften skal vi feire hos eldste sønn, men jeg blir hjemme hos meg selv.
En stund er jeg sammen med min tante i andre enden av tomannsboligen. Hun har selv valgt å være alene denne kvelden, men jeg går litt til og fra så vi kan være sammen om å spise middag og åpne gaver. Ellers var det bare å hvile seg gjennom kvelden.
Noe positivt var at jeg kunne ligge på sofaen og for engangs skyld se og høre sølvguttene synge julen inn. Det har jeg alltid lyst til, men det er alltid annet som foregår på det tidspunktet…:)
Nyttårsaften feiret jeg sammen med en søster og hennes mann. Hun hadde laget utrolig god vegetarmat som tok laaang tid å lage. Jeg har aldri laget dette selv, men skal prøve ved en anledning.
Det var virkelig ikke nødvendig med så mye god spise, og de er kjøttspisere forresten begge to.
Jeg hadde spist uansett om det var noe som bare tok 5 min. å lage, eller en kjøpepizza.
Viktigste for meg var å være sammen med de den kvelden. Tusen takk til de begge for en hjertevarm avslutning på året, jeg satte stor pris på det…
Året er oppsummert bortsett fra alt som skjer mellom linjene her…
Det har vært et minnerikt år, på godt og vondt, mye kjærlighet, mange fine opplevelser, oppturer og nedturer og oppi alt er jeg veldig takknemlig for den store familien min og for å ha kommet meg igjennom.
Vinduskarmen min i stuen med grønne planter blir byttet ut med spirer som skal flyttes ut i hagehytten og bli til noe spisende senere på året…
Eli Kari trykker på den gule vårknappen omsider og da er det hvertfall vår…:)
April er måneden jeg for alvor begynner å gå, vandre, kystpassture alene og sammen…
MAI OG JUNI
Mai er måneden jeg egentlig hadde tenkt å gjøre “alt” ute. Her var mye som skulle males og beises og ordnes på, men i mai var det mest tåke, regn og kaldt, så “alt” måtte vente.
Blomster gjorde det nå i alle fall fargerikt rundtom…
Juni var jeg nesten fraværende her på blogg, men jeg reiste til Rhodos alene 18 juni.
Etter 4 dager kom min datters familie fra Stockholm og vi hadde fine dager sammen på dette flotte anlegget før…
resten av feriegjengen ankom, og vi var hele 14 tilsammen.
Det var 14 fine dager med gode minner, og jeg ønsker gjerne å gjenta en slik tur…
Heldigvis visste vi ingenting om de voldsomme brannene på øyen,
som skjedde litt senere på sommeren…
Og heldigvis visste vi heller ingenting om TAP senere på året…
Det er godt med alt man ikke vet, tenker i alle fall jeg…
