Er det jeg som er for sent ute?

Dette var dagen da jeg fikk blomster og hjemmebakt surdeigsbrød…

av besøkende 1.søndag i advent.

Mine sønner med familie som kom med det til meg.

Jeg hadde invitert i god tid til middag, men det jeg ikke visste var at jeg ikke hadde noe å lage den på…

Komfyren min tok helt plutselig kvelden lørdag ettermiddag…

I slike kriser er det at jeg er så heldig at jeg får låne søsters kjøkken…,

i andre enden her jeg bor… Der er det jo tomt de fleste dagene…

Etter å ha drevet med trappeløping hele søndag formiddag…,

fra søsters kjøkken og inn til meg , var middagen klar. Det ble en koselig og fin adventsøndag.

Se her hvor langt jeg har kommet med planer om å lage noe godt, ja litt julesnop.

Når jeg kjenner jeg har tid og lyst…

Julegardiner på kjøkkenet har ikke blitt hengt opp. Enda…

Denne kjøpte jeg i dag og fikk innpakket på stedet…

Den alle første innpakkede julegaven. Den må reise så det er greit å få gjort ferdig …

Tidlig i desember…

Og utebelysning som jeg pleier å få opp litt av, vel, den glimrer fortsatt med sitt fravær…

bortsett fra i den store utepotten. Der hev jeg noe med lys i oppi i dag…

Radio, som jeg hører på bare når jeg kjører bil, der har jeg skiftet kanal inntil videre…

Det var da de begynte med julemusikk lenge før november var over…

Dere ser vel hvor jeg vil hen…?

Må ALT være ferdig før første uken i desember???

Jeg synes det er fint og kjennes  godt når det blir lys rundtom ved husene…

og adventstake og lys i vinduene har jeg fått på plass…

og litt til…

Juletreet blir pyntet om etpar uker , selv om en mente at jeg kunne nå få det på plass nå…:)

Det meste er ikke på plass, annet enn i hodet mitt…

Og jeg skal prøve å ikke stresse med at “alle” er ferdig med alt før jeg ikke er halvveis.

 

Noen novembertur- bilder. I år har det slettes ikke vært mye turvær å skryte av , les: vind og vått…

og jeg kan ikke si at jeg har vært utendørs for mye…

Fint turvær denne dagen, bare litt vind.

En stille, kald , men fin kveld .

Jeg måtte skynde meg litt før det ble helt mørkt…

I november var det bare ett døgn at  jeg ikke så noe lys.

Det var da jeg sov litt for lenge etter noen jobbenetter.

Nå  er  det julemåneden , og jeg prøver å  ikke skynde meg for mye…

Skynde seg langsomt er vel kanskje en kunst denne måneden…

I fjor MÅTTE jeg skynde meg langsomt, med en kropp som ikke fungerte…

I år bare VIL jeg det…

Selv om det ser ut som jeg allerede er sent ute…

 

Stressende og sure dager…

Slik var det med utsyn fra trappen min i dag tidlig.

Jeg var tidlig oppe selv om jeg burde sove lenge…,

men var litt for mye å ordne…

Etter å ha tatt 2  busser og brukt apostlenes hester, fikk jeg endelig bilen min tilbake…,

og kunne kjøre hjem og få litt ro på meg før arbeidshelg.

Det har vært dager og netter fullt av stress, og selv om jeg så kjekt har sagt at jeg tar en dag om gangen så viser det seg at jeg ikke greier det når jeg absolutt skulle…

Fra og med tirsdag kveld da jeg kjørte med knust bakrute helt hjemmefra og til jobb, -det måtte jeg- ,  da jeg ikke oppdaget det før jeg skulle kjøre hjemmefra…

så har jeg vært full av stress.

Jeg var ikke sikker på om jeg kom til å få bilen tilbake før arbeidshelg, og hva da?

Busse frem og tilbake fra jobb hade aldri gått. Da hadde det ikke vært lenge å sove om dagene, før jeg måtte avgårde igjen.

I stedet for har jeg prøvd å lage en plan disse dagene for hvordan å innrette meg. Jeg har i hodet vært på overnattingssteder, -eller dagsoving da, som det jo er for meg-…

både på sykehjemmet-vet det er et ledig rom der jeg jobber,

og hos eldste sønn som bor i Bergen, ikke så langt fra jobb,  samt flere tenkelige steder…

Heldigvis ordnet det seg i hvertfall…

En liten ettermiddagstur tirsdag før jeg oppdaget elendigheten…

Den første snøen som gjør det bittelitt  lysere , i alle fall på utsiden.

Jeg skal bare passe meg vel for at surheten min  ikke skal gå utover hverken pasienter eller arbeidskollegaer  i helgen…

Denne er til å bli glad for … Har stått her noen dager nå og ja, uten avsender…

men eg trur eg vett…

Når man ikke vet…

Bilde fra en gåtur  med to søstre  i helgen, bare for å se havet og lufte seg litt…

Det er fra et  bortgjemt sted, på veien til eller fra…

Søndager er den dagen jeg tenker over hvordan uken har vært, for heldigvis er ikke ukene like travle , mørke,  alene…

som noen  høstuker lett kan inneholde mye av for meg…

Som utgangspunkt hadde jeg friuke , men hvem ønsker seg det i november…?

Gi meg heller friuker på den lyseste årstiden!

 

Tre  ekstra nattevakter var akkurat passe denne uken. Annenhver natt.

Men det er da jeg våkner hver dag og ikke vet  hvilke dag det er…:) Før jeg har tenkt etter…

 

Mandag dro jeg til eldste sønn en tur. Jeg kjente på at det var lenge siden jeg hadde fått vært med 4-åringen.

Han hadde vært på kino og der hadde han vunnet en Ruffenbok som jeg fikk lese til han, etter at vi hadde spist noen gode julesnopbiter som far i huset hadde laget, og etter at vi hadde lekt butikk og han hadde fått pysj på seg …

 

Tirsdag fylle jeg bilen med boss ,og siden nærmeste avfallsplass er stengt på ubestemt tid…,

tok jeg det med og fikk kastet det på øyen eldste datter bor. Det var en stor lettelse å få det utav huset!

Den egentlige grunnen var at jeg ville ut og se til mine to eldste barnebarn, og lage middag der før mor kom hjem.

Dessuten hadde  13-åringen fått  beskjed om å være litt hjemme, så jeg kunne få se og snakke med han også…

Jeg dristet meg til å spørre han om jeg fikk se bilde av kjæresten hans, for det er ikke alltid like lett å vite hva man får lov å spørre en tenåring om…

Bilde fikk jeg se, av en veldig søt jente,  og det er da jeg blir helt uten at jeg forstår det …,

veldig rørt…

Jeg må passe meg for ikke å begynne å grine , for i det samme farer det gjennom hodet mitt …

hvor stor du har blitt og hvor gammel jeg er og jeg tenker på alle farer, alt som kan skje , fra kjærlighetssorger og alt mulig annet , bare fordi tenårene er en vanvittig berg-og- dalbane- tid med hormoner som fyker rundt og gjør livet til en karusell uten like…

Så dro jeg rett derfra på nattevakt og onsdagen vet jeg ikke hvor ble av…

Torsdag kom det en rekende søster her som skulle være tre dager og netter…

Bare fordi hun kunne det og ville det…

Plass har jeg nok av , men hun måtte , sikkert for første gang i livet,  ligge her helt alene en av nettene …

før det ble lys i søre enden og en annen søster kom og ble i sin del av tomannsboligen i helgen…

 

Da jeg våknet etter nattevakt i ettermiddag, var jeg igjen helt alene her…

og tenkte på at uken hadde vært fin og litt av alt…

Nå er det tid for litt nattmiddag om en stund og luestrikk til en liten svenske som jeg ikke har sett på lenge , men jeg kan nå tenke på han og på storebror…

som jeg får oppdateringer og bilder om av yngstedatter av og til,

og være glad for at de finnes…

selv om det kan ta tid mellom hver gang jeg ser og snakker med de…

God søndag kveld og natt!

 

 

 

 

 

Alltid noe å være takknemlig for…

 

Kommer tilbake til disse bildene , som handler om å minnes…

I ettermiddag kastet jeg bare på meg noen klær før jeg fikk ombestemt meg…

En liten snartur før mørket kom sigende og jeg igjen befinner meg på nattjobb.

Her fra tidligere i uken,

da jeg hadde sjansen til å komme meg ut når lyset og solen gjorde at man kunne se farger der man gikk…

Da var utsiden av livet , ja, lyst…

og innsiden også…

Kjennes slik for meg…

Men selv i dette novembermørket finnes det alltid noe å være takknemlig for, bare man tenker og kjenner ordentlig etter, uansett hvor mørkt det kan se ut på utsiden og kjennes ut på innsiden…

I går var jeg ute i sur vind og regn…

og så til gravene og tente lys, så vet jeg at det lyser fint i kveld når vi har denne dagen i året og minnes de som har gått bort.

Det er fint med en slik dag, og selv om man ikke har funnet tid og lyst og rom til å gå til et minnested , så kan man i alle fall ha de man savner og som er døde , i tankene og minnene…

Takknemlig for levd liv.

 

Disse bildene er fra en minnestund jeg var med i for en ukes tid siden.

Min tante, fars tvillingsøster , døde i oktober. Nesten 10 år etter fars død.  En søster og jeg reiste til hennes sted her i livet…

for å ta farvel følge hennes siste reis, og tilbringe en minnestund sammen med andre nære og kjære.

Kanskje et litt rart sted å ha en minnestund tenker du?

Det er ikke så mange valg og steder akkurat her i Leikanger der man kan samle mange og ha en fin ramme rundt .

Men her, Villmarka , som det heter , og som er en av de største private samlinger i landet av dyr som har levd på ekte…

Det var et utrolig flott sted!

noe jeg aldri hadde tenkt før jeg opplevde å være her…

Jeg var bergtatt av alle de vakre dyrene som var her inne , og det var et flott og verdig sted for en minnestund.

God allehelgens søndag til alle.

 

 

 

HER BOR JEG…

Etter oppfordring   https://vibbedille.blogg.no/vis-meg-hvor-du-bor.html

vil jeg vise hvor JEG bor hen…

Jeg bor i Øygarden, nord-vest for Bergen, en  liten times kjøretur fra Bergen.

Det er en samling øyer med mange broer mellom øyene.

I 2020  ble vi en stor kommune  med ca. 40.000 innbyggere.

Jeg bor i det som fra før av het  Øygarden – og som nå går som gamle Øygarden, omtrent på midten av den langstrakte kommunen.

Det er kort vei til sjø , på alle kanter, om man bruker beina eller kjører…

 

 

Det er for å si det rett ut,  idyllisk her, spesielt vår og sommer …

men også høsten…

Jeg ser på Hjeltefjorden fra huset mitt…

og her fjorden sett fra en kort gåtur hjemmefra…

 

Her ser jeg mot havet , på den andre siden, bare noen minutters kjøretur fra meg

 

 

Noen kilometer nord fra der jeg bor er energiparken. Den er etterhvert verdenskjent og er et gigantisk byggeprosjekt med flere industriformål.  Den er både elsket og hatet av fastboende her, mer vil jeg ikke si.

Jeg flyttet til Øygarden for 6 år tilbake, etter ca. 40 år i Bergen…

Da flyttet jeg inn i  barndomshjemmet  mitt.  “Eg kom heim att”, rett og slett…:)

Jeg elsker å bo her , til tross for at jeg jobber i Bergen enda en stund til …

Her er fritt og fint, nærhet til mange flotte turstier i kommunen  og nærhet til sjø overalt. For meg ble det viktig.

Det er dessuten lettvint å komme seg rundtomkring, både sommer og vinter,

om ikke Sotrabroen stenger da. For det hender. Det kan være skikkelig værhardt her ute i havgapet høst og vinter.

Det er forresten god mulighet for både båtliv og camping/bobilplasser , og jeg mener bestemt at “alle” en gang burde tatt seg en tur til denne perlen jeg bor i ..:)

 

om katt og mat og sånn…

Her har han akkurat fått øye på meg…

For første gang.

Blitt lokket frem av noe godsaker og leke, fra plassen sin  under sofaen .

Han liker seg best der når andre enn de som bor her er tilstede…

Mahino heter han, og det er yngste sønn og samboer sin.

Jeg besøkte de for noen dager siden og fikk hilse på.

Jeg vil gjerne ha en katt selv , men venter en stund enda…

Deilig middag fikk jeg også hos de. Det er quinoa, varm salat med søtpoteter og mye godt og kald salat og annet tilbehør,

og Focaccia brød. Alt sammen veldig godt og ekstra godt når man slipper å lage selv…

Dagen etter, på lørdag, var jeg for det meste på kjøkkenet hele dagen…

etterhvert sammen med eldste datter. Her går det for seg…:)

Even på 10 holdt seg unna kjøkkenet , han hadde andre ting fore…

mens mor og mormor forsøkte etter beste evne, og en oppskrift,

å lage indisk.

Mye styr , lang tid å lage, med mange krydderier,  og særlig når man må fly på butikken etter glemte ingredienser oppi alt…

God mat ble det utav det til slutt, vegetar for meg, kylling i til de andre to.

Men  det blir lenge før jeg prøver meg på indisk matlaging fra bunnen igjen…

 

Før datter kom hadde jeg stått på kjøkkenet noen timer og laget dessert og kakebunn til dagen etter…

Datter har vært en ivrig bløtekakelager lenge nå, så hun kan å sette sammen kaker og gårdsdagen var det 5 besøkende her som fikk middag og bl.a bløtekake til dessert.

Det var bare topp pynten som manglet når Magnus på 4 og jeg skulle gjøre ferdig kaken til kaffen i går.

Han hev jordbær og marengs i munnen det forteste han kunne…

og jeg gjorde det samme på kaken, oppå de fine rosettene datter hadde laget av kremen…:)

Men den ble veldig god!

Noen  turbilder fra siste uke. For jeg har vært ute og gått litt.

Øver meg litt på å gå langs veien også nå, selv om jeg kjente det veldig godt i hofter etter å ha gått på asfalt med musikk på ørene i over to timer. Men jeg tror det er bra likevel, og dagen etter var jeg bra igjen.

Ute og gått i ettermiddag også, akkurat -passelang-pratetur -sammen, og spesielt siden jeg har “løpt beina av meg  i natt”…,

men det er mørkt kl. 18.30 og da er det best å holde seg inne under et pledd .

Synes jeg.

Tid for slikt nå!  Jeg har enda ikke fyrt i ovnen for sesongen . Venter til gradene  kryper litt lenger nedover, men ved er kommet i hus, med hjelp av nabo, så jeg er klar…

God mandagskveld!

 

om frokost, selskap og leger…

Om du ikke gidder lage frokost så er dette et fullgodt alternativ.

Yoghurt-her bruker jeg Kvarg og Røros yoghurt, med et dryss av grynblanding, nøtter-pleier bruke cashewnøtter,  men hadde bare peanøtter og valnøtter. og sesam frø . Honning oppå om du har i hus.  Jeg spiser en del honning, både på yoghurt og på brød.

I går var det første dag ut og se på høsten i litt vått gråvær.

Lettere å komme seg ut når man har selskap…

Med yngste sønn i går…,

siden han tok turen til mor på overnatting. Han har jo høstferie og jeg blir glad når han kommer og holder meg med selskap .

Så ordner han samtidig noe her hjemme som jeg ikke får til…

eller har krefter til. som omplanting av tre i hagen.

I dag ordnet han frokost til seg selv.  Jeg måtte stå over og spiste senere,

siden jeg hadde legetime.

Nytt for meg der,  og helt sikkert for mange andre er at de ikke vil ta blodprøver -som jeg liker å få gjort en gang i året…,

De vil ikke man skal ta blodprøver uten at det er mistanke om noe spesielt…

Jeg fikk nå tatt det likevel i dag, det hadde jeg avtalt. Denne høsten er en helsesjekk tid for meg …

Ja, ja, spis sunt, ut på tur i høsten , det er mørkt før 19.30 nå!

Dager og bilder fra B S … (2)

Bare en uke og en dag siden…

Vi kunne sitte ute og spise lunsj på stranden…

og middag ute om kveldene…

Dette er noe av det beste jeg spiser til middag, og bortsett fra det…,

var  det mer enn nok velge i for de som ikke er kjøttspisere.

Det var egne vegetarretter på alle restauranter, så  ikke vanskelig å spise vegetarisk på Kypros. Var til og med vegetarretter med kypriotisk mat som Kleftiko.

Etter lunsj en dag var vi alle tre og turet i nærområde.

Yngste søster viste vei til en fin utsiktsplass. Hun hadde gått her før…

Mens vi to eldste tilbrakte timesvis i strandstol om dagene med bøker å lese, var hun ute på vandring…

Hver sine lyster…:)

Jeg leste to bøker den uken vi var der. Og den ene jeg gjerne vil anbefale er denne

Den kommer i bunken med en av de beste jeg har lest. Vanskelig å legge fra seg, den trenger å leses fortløpende og langsomt. jeg ble ikke helt ferdig med den før jeg var hjemme. Anbefales på det varmeste!

 

Tusen takk til de to søstrene mine som jeg er så heldig at jeg fremdeles får dra på septembertur med…

Satser på at vi kan reise sammen neste år også…

Samme tid, samme sted…

Det beste septemberstedet? (1)

Jeg tenker dette er mitt beste septembersted…

Akkurat her, på Kypros, og akkurat her på dette hotellet, Limanaki,  som ligger så fint til i forhold til “alt” man trenger når man er her bare en uke i september…

Det skal også sies at det er veldig stille her ved hotellet. Trenger man mye lyd , musikk,  fest og uteliv så er det store muligheter for det andre steder her i Agia Napa.

Vi tok selvsagt turen hver kveld inn til hovedgatene i byen og spiste middag ute, der var det mye folk og livat kan man si…

Etter å ha vært ute hele dagen stemplet jeg ut for kvelden allerede ved midnatt, så hotellet vi bodde på passet godt av den grunn også. Nattero for voksne damer…

Utsikt fra rommet vårt. Bortover til venstre er stranden “vår”. En stille , rolig , liten strand man ikke deler med så altfor mange andre. Og det beste er at den er like ved hotellet, så det er kort vei å hente ting man glemmer o.a.

Både til høyre og venstre fra stranden er det andre strender man kan ta seg til , til fots langs sjøen , bl.a Nissi Beach som er kåret til en av verdens fineste strender.

Noe som er nesten like godt som sol og varme er det å kunne være ute så og si hele tiden fra morgen til kveld.

Frokost ute, eller vi satt under tak da . Og det å kunne forsyne seg av så mye godt og få laget til omelett mens man stod og ventet og så på etpar minutter… og sjekk hva jeg hadde hver dag til frokost på tallerken til venstre. Varme vafler med smeltet hvit og vanlig sjokolade på. Jammen godt jeg ikke spiser dette hver dag i året, men en uke her synes jeg er innafor…

Her er en av mine to søstre som var med , en liten vandretur, et avbrekk fra horisontalen på stranden…

Og fra svømming. For jeg var i sjøen og svømte passelig mye mens vi var der. Det var varmt nok , deilig å kaste seg i sjøen når man har svettet en stund på strandstol…

Var vel mellom 30-35 grader den uken. Nett passe det også.

 

Litt vind, men det var veldig behagelig å spasere langs stranden…

forts.

Gjør du deg klar?

De gjør seg klar…

Fuglene på strengen samler seg for å fly til varmere strøk, tenker jeg…

Det gjør jeg også… Lager meg klar…

Den røde kofferten har blitt hentet ned fra loftet i dag, men jeg har enda litt tid til å pakke og gjøre meg klar…

 

Fine høstdager er tid for turgåing, selvom jeg har bestemt meg for å gå tur i ikke-så-fine-høstdager også i år…

Men godt når både vær og tid kan stemme.

Her i slutten av august , langtur som kunne blitt lenger enn langt…,

da vi gikk oss veldig feil på vei ned fra kystpasstur Liatårnet.

Ja det går an…:)

Så er vi over i september. Nese.Vakkert område her. Det ligger ruiner etter krigsdagene flere steder på denne turen.

og en liten nærområdetur, alene, en dag jeg var i egne tanker og litt lei…, da kan det være godt å bare gå alene…

også en nærområde tur, og det er nesten litt flaut å si at jeg aldri har gått den før…

Jeg tenkte vi skulle gå i en times tid , men det ble mørkt før vi kom hjem…

Men en veldig fin tur, og dessuten er høstmørket her, så nå er tiden inne til å ta hensyn til det…

om man ikke liker å gå på mørketurer med hodelykt. Jeg er ikke så glad i det, men har prøvd for noen år siden.

 

 

Helgen har vært fin på alle måter…

Ut måtte vi , når vi var tre søstre som kunne være sammen i helgen…

Her er det fare for både lyn og torden og regn, men vi kom oss helskinnet hjem. Vi tre som har vært ute og gått i thunderstorm før, men det var i Spania på pilgrimstur…

Ellers har jeg fått holdt og bært og luktet på en liten baby på bare noen uker nå i helgen.

Det er slikt som  gjør godt langt inni sjelen…

Det er søster, som har vært hjemme i søre enden i helgen , som er besta til lille Luna. Jeg tror det er det hun har gått for. Besta.

Jeg er farmor og mormor, det har jeg bestemt..:)

Som Magnus sa litt undrende når han var tre: “Farmor er mormor”…

Nå , i ettermiddag, skal vi feire en 10-årsdag, til Even som jeg er mormor til.

Og fra i morgen av er det bare å gjøre seg klar til en litt tøff arbeidsuke, før tre søstre gjør som fuglene …

Flyr sydover.

Gjør du deg klar? Til mørke høstkvelder?