Det var disse vardeskiltene vi hele tiden måtte se etter når vi vandret. De var lett å få øye på, man må nesten være blind for å gå feil i pilegrimsleden…
Vi gjorde det likevel etpar ganger, men det var ikke så mange meterne før vi kikket bak oss og så andre svinge en annen vei. Vi gikk feil fordi vi pratet sammen og ble litt uoppmerksomme.
Første vandringsdag gikk vi som planlagt fra Sarria til Portomarin. Nydelige områder å vandre i , godt underlag for føttene.
Og disse flotte alleene å vandre gjennom , de fantes over mange kilometer i løpet av turen.
Mye lukt av kumøkk denne dagen, men vi gikk da både forbi og gjennom gårder…
Og de flotte små husklyngene av stein…
Jeg var glad da vi gikk over broen og opp trappen til den lille byen jeg synes var aller finest av de vi gjestet.Porto Marin.
Overnatting på et pensjonat , MAR. Anbefales herved. 40 Euro, og vi fikk en liten tomannshytte med gressplen utenfor.
Her er klesvasken hengt ut…
Senere spiste vi middag på en restaurant like foran her vi overnattet , og søster kunne løpe å redde klesvasken da det plutselig begynte å regne…
Jeg var svært fornøyd med dagen, at kroppen hadde tålt vandringen selv om jeg kjente det i rygg og hofter…
Farvel til Portomarin , vi legger ut mot Palas de Rei.
Tåke, gråvær og regn de første timene. Skyet og sol ellers, med helt passe vandretemperatur. Dessuten vandret vi gjennom skogsområder som tok noe av for regnet. Søster hadde tatt med regncape, ikke jeg…
overnatting på et heller dystert pensjonat i Palas de Rei, men den Paellaen…
Dag 3 ble den første utenfor planen vår. Litt for lang etappe, (Palas de Rei- Arzua 29,5 km) ,så vi stanset i Melide.
Egentlig den fineste etappen å vandre, da det var kilometer med løvaleer over oss.
og den fuglesangen glemmer jeg aldri…
Men jeg hadde vannblemmer og gnagsår som begynte å gjøre seg gjeldende og haltet meg fremover denne dagen. Flere av vandrerne vi møtte på (som gikk forbi oss) spurte om jeg trengte plaster. Men det hadde jeg… skulle heller ha hatt gips… Det gjorde virkelig vondt!
Vi møtte mange vandrere med dagsekker, og som hadde fått sendt baggasjen med bil, men da må man komme seg til avtalt sted den dagen…
Vi valgte å bære sekkene hele veien selv. Men det er i alle fall mulig å få transportert baggasjen sin om man vil.
Han hadde gått litt for langt…:) Vet ikke hvorfor de hadde lagt han her så synlig fra løypen…
og litt artig kunst ved et av de mange spisestedene vi gikk forbi.
Glad da vi hadde funnet overnattingssted, som for øvrig ikke var noe problem selv for oss som bare tok sikte på overnattingssteder med rom og bad for oss selv.
Tidlig i seng, tidlig opp.
Men at en lilletå skal gjøre så innmari vondt!!!
TIPS: Gnagsårplaster på hver og en tå før man begynner å gå, plastrene kan man ha på noen dager til de løsner av seg selv. Da jeg kjente at jeg hadde fått vannblemmer og sår var det allerede for sent…
En vi møtte senere tipset om å bruke to par tynne strømper (aldri bomull) og en skostr. større enn man pleier bruke.
Ikke bær med deg så mye vann. Det finnes steder langs hele caminoen der man får kjøpt mat, drikke og brukt wc.
For en utrolig flott tur dere har hatt med mange minner i en nydelig natur. Så mange detaljer en får med seg når en går på tur isteden for å haste fram i bil og tog.
Ja, det er sant! Så mange detaljer som man ikke legger merke til om man haster avsted…