Vi har vandret 7-8 timer hver dag, bare avbrutt av spise-og hvilepauser…
Dette stoppestedet het 15 kilometro.
Bare 15 km unna Santiago og målet for vandringen av 116 km, og katedralen hvor pilegrimene samles.
Og målet der man får sitt endelige stempel og sertifikat på at man har vandret de kvalifiserte antall km.
Galicia regionen, som er der vi vandret, ligger nord i Spania og er ikke belastet med den varmen man finner i de vanlige sydenområdene. Vi startet å vandre 22 juni og da er temperaturen som en norsk sommerdag. Av og på med jakke og genser. I T-skjorte endel av turen.
Den behagelige temperaturen var med på å ikke gjøre vandringen så slitsom.
Her ryker mitt ene skopar til …,på hotellet den siste natten før målet.
Igjen var vi heldige, for de to første overnattingsstedene og de eneste vi fant her langs ruten, var fulle.
Og dette hotellet lå litt utenfor løypen.
Så en god huskeregel er å bestille overnatting de to siste nettene.
Her ville jeg ha valgt å bestille overnatting. Ca. 10 km unna Santiago. Vi stoppet her for å hvile og spise litt.
Nydelig var det der , og da kommer man til Santiago i rimelig tid dagen etterpå.
Se på disse takene av bøyde greiner med grønne blader og bundet med tau. Vi så det mange steder langs veien. kanskje det dukker opp i min hage … Veldig dekorativt i hvert fall.
På grensen til byen vi har vandret så langt for å komme frem til…
Mange har vandret både dager og uker lenger enn oss, men vi var begge fornøyd med innsatsen…
Siste stoppested før vi toger inn i byen. Den siste dagen var det virkelig et tog av trette , men glade vandrere som gikk inn i byen. Her kan vi skimte spirene til Santiago de Compostela-katedralen…
Er det her jeg skal bli emosjonell og begynne å gråte kanskje?
For jeg har veldig lett for å bli emosjonell…
Men jeg kjente på en god mestringsfølelse og visshet i at nå hadde jeg greid det.
For det er ikke til å stikke under en stol at jeg innimellom tvilte…
på grunn av føttene som jeg var redd skulle bli betent.
Smurte med Fucidin krem og surret de inn de siste kveldene før jeg la meg…
(Fortsettelse følger…)
For en opplevelse for livet!
Måtte sette på rolig musikk mens jeg las, og nøt bildene. Las innlegga fra turen fram til hit. Nøt å bli med på turen gjennom det du skriver. Tenkte med forskrekkelse på hvordan føttene dine hadde det. Og tror på at det måtte være fantastisk å gå gjennom alleene, høre fuglesangen. Dette er riktig fine innlegg, gleder meg til å lese videre <3.
Tusen takk for fin kommentar!
Dere er utrolig flinke. Skulle gjerne gått noe sånt selv også, men vet ikke om jeg hadde klart nå… 😮
Det er jeg helt sikker på du ville greit!
For meg holder det med en tur på maks en halvtime etter jeg ble syk…så dette hadde ikke passa meg nå.. Men ser jo veldig spennende ut og som du sier man kjenner på mestringsfølelsen når man klarer mer enn man tror.. :)) Håper føttene er ok igjen nå da.. Flotte bilder fra turen… God sommer videre <3
Ja, da er du hardt belastet ogselv om jeg ivrer etter å fortelle at det er en tur for alle så er det kanskje ikke det nei…
Ike helt i mål med beina, men jeg kan da gå på de. Men lengre turer blir det ikke med det første…