Ønsker alle her inne et godt nytt år!   Bildet er for noen dager siden, bare som et bevis på at kong vinter tok en rask tur hit i 2015…..

I dag har det vært blå himmel, sol og ingen snø, og jeg har vært en liten tur ut, bare for å få lys og sol i fjeset, og smile litt i solen….

Jeg kjenner at de siste ukene i desember har vært både slitsomme og fine. Fine fordi julen er en tid for å samles, slitsom fordi jeg , som de fleste damer(?) har hatt litt mye å gjøre og ordne. Min søster og jeg er enige i at vi damer burde hatt jobbefri i desember. Det hadde vært noe det……:)

De siste ukene har også vært slitsomme på grunn av den uavklarte situasjonen til far.Vi holder litt pusten hele familien. Han er med oss i tankene hele tiden….

For noen dager siden, ble jeg  tilkalt av mor, og fløy over broene. For det var det jeg følte jeg gjorde, det var et vindfullt og voldsomt uvær, og jeg holdt hardt i bilrattet over broene da jeg kjørte. Da jeg kom frem og så far ligge i sengen, tenkte jeg : “du har bare noen dager igjen nå”. Jeg ble værende utover dagen, og delte fine timer med mor og en søster. Far er blitt svært engstelig for å være alene og i det siste har det vært noen hos han døgnet rundt. 

Det rare er at han er ute og reiser, på en båt. Dette er noe jeg har opplevd-siden jeg jobber på en dement avdeling selv-, at mange tror de er på en båt og lurer på når de kommer frem….Slik også med far nå, han lurer fælt på hvorfor det drøyer slik med å komme frem…..Han vil til kai, og gå i land….

Han som er så livende redd for å være på båt. Han er tross alt oppvokst med høye fjell og innestengte daler på alle kanter…. Og selv om han på grunn av mor godtok å bo på et vindfullt sted ved sjøen, så ble han aldri komfortabel med å være i båt. 

Denne dagen jeg satt med far, hadde han og mor sin 54-års bryllupsdag, og jeg måtte ta bilde av de, der far lå i sengen sin, mens mor satt i stol ved siden av og holdt han i hånden. Det gjentatte spørsmålet var :  “kortid er vi framme”? 

Mor forteller mens vi sitter slik og holder han med selskap, om den gangen han var omreisende lærer og hadde fått en lærerstilling i Sandnessjøen. Jeg var nyfødt, og det var en strabasiøs tur i dårlig vær. De måtte på flere store og små båter før de kom frem til bestemmelsesstedet. Min far har senere fortalt hvor godt han likte seg der , trass i svært enkle kår. Men for mors skyld dro de sørover igjen, hun ville hjem….

Min far har tilbrakt de siste dagene til sengs og vi lurer på hvor lenge det vil drøye…For det er ingen hemmelighet at vi ønsker han skal få fred nå…

Men det tar den tid det tar, og ene dagen ser det slik ut: Nå skjer det, nå er han så dårlig at han ikke kan greie mer. Neste dag spiser han tomatsuppe, og lurer på hvor tennene hans er….:)

Det er latter, og det er tårer, vi venter…..på at han skal komme til lands….

I går feiret vi nyttårsaften her, noen få voksne sjeler. Det var deilig å bare senke skuldrene, og til og med ha anledning til å høre kongen tale. En fin kveld.

“Svensken” har reist tilbake til svenskeland. Hun synes ikke Bergen er noe blivende sted. Hun har vært borteboende så lenge at hun blir sjokkert over det dårlige været vi til stadighet har…..:)

JEG vil i alle fall ønske alle et godt nyttår. Ha et åpent sinn og vær nysgjerrige….