I dag, eller rettere sagt i går, hadde jeg det jeg må kalle en heldig dag….

Det var den eneste dagen med både solskinn og måneskinn midt i mellom en vegg med dårlige dager -hvertfall dårlig vær med altfor mye regn fra oven.

Denne dagen måtte jeg ut å gå selv om det hadde regnet aldri så mye, for jeg hadde avtalt å hente de to små i barnehagen, gå hjem, få middag på bordet, 5-åringen sendt avgårde på fotballtrening, og i det hele tatt en travel ettermiddag for en mormor……..

Etter å ha ordnet middag klar på forhånd hjemme hos min datters familie, unnet jeg meg å sitte litt i ro på en benk på terrassen, og bare nyte solen i øynene.

Lykkefølelse i november er det…..

Så dro jeg avgårde til fots. Det er ikke så langt å gå men veien hjem kan bli mye lenger når 5-åringen skal forsere alle  hinderløyper og  ta omveier…

2-åringen var trygt plassert i vogn med smokk i munnen og virket fornøyd med det.

Klokken måtte passes, og hinderløyper og omveier ble kortet ned på mens “snakketøyet gikk”.

Det begynte allerede i barnehagen. 

“Sant mormor , du liker ikke kaptein Sabeltann”…

“Nei, bare om han har diamanter til meg vet du”….

Aner ikke hva barnehagetanten tenkte om meg…..:)

På hjemveien kunne han fortelle om  storegruppen som hadde bakt .

” Er det de samme som er rosa russ det”?

Nei, det var visst ikke akkurat slik, og så snakket han om trollgruppen. Han var visst medlem av alle sammen, så her var best å ikke spørre mer om det….

Vel hjemme var det middag, på med fotballtøy og avgårde. Mormor og minsten igjen alene. Nå var det bare han som kunne få full oppmerksomhet, for jeg synes ikke det er så enkelt med begge to samtidig….

Denne gjengen måtte frem i dag også…

Babblarne holder koken….

Skal du kjøpe noe  til en toåring er disse bøkene verdt å kjøpe, synes jeg….

Det begynner å mørkne, og jeg kikker ut vinduet og ser klarværet. Vi leter etter månen i vinduene , men må åpne ytterdøren før vi ser det magiske.

Månen er nesten full og det er et flott syn. Kanskje det var første gang 2-åringen virkelig SÅ månen, for jeg tror han var like betatt som mormor…..

Så kommer de andre hjem, jeg synes 5-åringen blir sen i seng , men det er ikke jeg som bestemmer lenger….

Han får lov å kikke på månen i fra sengen  sin, han også, og når jeg sier at det er nesten fullmåne , må han selvsagt være uenig, så får vi “kranglet” litt om det også.

Men jeg hevder min rett i denne saken. Det er fullmåne på lørdag, men da er jeg helt sikker på at jeg ikke kommer få øye på den…..