Jeg har fulgt med på et dokumentarprogram på TV 3, som handler om voksne damer, som faller for langt yngre og fattige utenlandske menn. Det disse damene har til felles er at de har vært i en sårbar situasjon slik som skilsmisse eller en partner som er død, de har reist på ferie, eller via internett , truffet en ny mann, som er langt yngre enn de selv.
Kjærlighet gjør som kjent blind, og det er ikke enkelt å tenke rasjonelt når det er sterke følelser med i bildet. Uansett hvor mange råd de fikk ,så var det nyttesløst. De gjorde alt de kunne, la ut mye penger, og fikk etter mye strev mannen til å få oppholdstillatelse, og flytte sammen med de i deres land. ( Dette var Britiske damer, men det skjer nok i alle land, også her hjemme…..)
Alt gikk greit en stund, men plutselig var mannen borte, og de satt igjen med et bristet hjerte og en haug med gjeld. Disse kvinnene som her stod frem, var tøffe og oppegående damer, og de hadde ingen forklaring på at de hadde kommet i en slik forferdelig situasjon, annet enn at de trodde på kjærligheten…..
Jeg tenker det er ulike reaksjoner på det de har opplevd og vært tøffe nok å stå frem med. Man kan si at de burde visst bedre…., man kan mene at det var tilpass til de, voksne damer – unge menn…… De kunne tatt sine forhåndsregler…, men igjen , Kjærlighet gjør blind…
Jeg satt igjen med en følelse av at jeg synes veldig synd på de, det må være forferdelig å gå igjennom noe slikt, ikke bare å tape kjærligheten, men sitte igjen med bunnløs gjeld, og følelsen av å ha mislykkes så til de grader…
Da skal det mye til for å åpne hjertet sitt igjen….
Huff det må være grusomt, bare det å ha mislyktes og få blikket til alle disse forståsegpåere rundt omkring. Ønsker deg en fortsatt fin sommer
Maren: Ja, å oppleve noe slikt, og i tillegg føle seg ydmyket av de rundt seg…
Jeg har aldri opplevd noe slikt, og tror vel ikke jeg ville ha innlatt meg med en mye yngre mann på den måten… Det er virkelig synd på dem som har latt seg føre bak lyset på den måten. MEN……. jeg opplevde å gå i en grøft da jeg sto midt oppe i en tøff skilsmisse. Jeg var sårbar og følte meg veldig alene. Da dukket det opp en “Snill og forståelsesfull Bamsemums”. Det var ingen økonomisk svindel inne i bildet, men han var en skikkelig flørt og slask på mange andre vis. Jeg så det underveis, men klarte ikke å gi slipp på ham av frykt for å stå alene.Det var likevel jeg som omsider sa takk og farvel – og det var deilig! Da ble han dypt forurettet og anklagende! Jeg lærte en lekse – aldri mer mannfolk som må ha bekreftelser hele tida slik at de ikke tar fem øre for å gå bak ryggen og flørte/bedra. Et slikt forhold har ingen ting med kjærlighet og respekt å gjøre.
karidansen: Jeg tror at mange flere enn man tror kan bli utsatt for dette, akkurat fordi man treffer en av disse “lykkejegerne” når man er mest sårbar…Den ene av disse damene hadde spurt sin eksmann om hvorfor han gjorde dette mot henne, og han hadde svart: “fordi det var så lett”.
Man lar seg så lett lure når det er forelskelse med i bildet….
Ja, man kan bli utrolig naiv og finne seg i mye når man er på sitt mest sårbare og “trengende”. Nå har jeg det godt som single.Har vært det i over tre år, så da er nok sjansen adskillig mindre for at jeg går i en tilsvarende grøft igjen. Utrolig kynisk opptreden av disse mennene som blir beskrevet i dokumentaren du nevner…….
Det er nok mange tragiske historier, og trist. I en sårbar periode er det lett å miste synet. Da er det nok ikke lett i ettertid å tro på det gode i mennesket. Men yngre menn……de er vel egentlig ganske uinteressante når en har fått noen flere år, i hvert fall for mange av oss…..om vi skulle driste oss til å se etter mannesorten som noe annet enn en venn :)))).
Håper aldri jeg opplever å miste meg slik til noen som ikke er god inne ved margen :).
BforB: Jeg tror ikke alder har så mye å si,- dette var dessuten flotte damer,- når man bare faller for en person. Og det er nok lettere når man er sårbar og gjerne er på ferie….
Jeg har ikke opplevd å falle for noen yngre , og håper virkelig ikke å oppleve det…
Men det var vondt å se og høre historiene deres…
Det er dessverre mange sånne skjebner. Jeg har selv vært sammen med en 11 år yngre innvandrer, som oppholdt seg ulovlig i Norge. Vi var sammen i 2 år. Nydelig mann <3
Vi snakket til og med om å gifte oss, men veien dit var så lang, så vi gadd ikke. Her var jo ikke snakk om noe svindel heller. Han er nok det ærligste mennesket jeg noen gang har kjent. Det eneste gale han gjorde, var å være i landet ulovlig. Og jobbe svart. Nå har han flyttet til Italia, og søker oppholdstillatelse der. Så langt har han ikke fått det.
Jeg er jo glad og lykkelig for at ingen har lurt meg 🙂 Jeg ser på han nå, som en bror. Vi er gode venner 🙂
Jeg synes det er interessant med sånne dokumentarer. Det er en oppvåkning. Men veldig trist for dem som gikk i fella. Når det gjelder følelser, kan ingenting toppe det.
Eva: Det er klart, man kan ikke dra alle over en kam. Men det er å ta en litt større sjanse, med en utenlandsk som er mye yngre. Men klart det kan fungere….
Synes i alle fall fryktelig synd på de damene i den dokumentaren…
Så fin blogg du har 🙂
Veldig bra skrevet! Veldig sant i det. Uff, Det er ikke lett å bli bedratt.
Det er noe alle og enhver vil huske resten av sitt liv, Om det var en
kjæreste, en venn, en kollega. Hva som helst.
http://hevhodet.blogg.no/: Det må nok være noe av det såreste og verste å oppleve ja…