NABOER- er de mest til nytte og glede eller til besvær?


Om man blir boende lenge nok et sted, får man som oftest en eller annen relasjon til naboen. Vi merker det mest i denne årstiden , da vi er mer synlige for hverandre.

Jeg vokste op i et øysamfunn, omringet av familie på alle kanter. Vi gikk inn og ut av dørene til hverandre som den naturligste ting i verden .Naboer litt lenger ut i periferien hadde vi ofte “kallenavn” på, en av grunnene var at opptil flere hadde samme fornavn- da ble til at vi sa fru og navnet,  eller navnet og stedet vedkommende bodde på, det kunne være på haugen, i krokane osv. Da visste man alltid hvem det var snakk om. ..

I voksen alder, et sted jeg har bodd lenge og mine barn vokste opp hadde vi også slike navn, der var det oftest fru Nilsen, Jensen, men mennenen deres var på fornavn, Jan og Dag. De ulike gatene hadde også navn, slik som frekkegaten. Når ungene sa hvor de hadde vært så visste jeg hvor frekkegaten var. Hvem som gav den navn vet jeg forøvrig ingenting om.(men det var ganske mange “lømler” som bodde der altsåd.:). 

Her jeg bor nå, har jeg bodd i 6år. I min gate er det 8 hus , to og to sammen , vi kaller det tvillinghus. Her også har vi kallenavn. Min nærmeste nabo er “han med kaffikoppen”. Han vet godt at jeg kaller han for det…, så er det “tvillingene”-  damen på hjørnet, pensjonistene, og bråkenaboene.  Dyrene har også kallenavn fordi vi har et dyrevennlig borettslag ,så er her mange dyr. I min gate har det vel vært på det meste 3 hunder og altfor mange katter. En hund har flyttet pluss en haug med katter (gusjelov, det er bråkenaboene som har flyttet:) Charli, hunden som alltid bjeffet noen korte bjeff hver gang det kom noen inn i gaten og nærmet seg , den døde , og jeg savner den litt…Jeg har en katt-fått av bråkenaboene,  Nå er det bare den og søsterkatten igjen. Om en stund får jeg nye naboer  på siden av meg , der bråkenaboene har bodd, og jeg er veldig spent …

Tro hva mine naboer kaller meg , kanskje den “gamle damen med det lange håret “, eller “den gale kattedamen”, hva vet jeg.  Naboer er i allefall en viktig ingrediens i livet, enten man vil det eller ikke , for det er et fåtall av oss som bor helt alene . Og jeg, jeg blir nok boende her en stund til og skal prøve å være en god nabo…:)

14 kommentarer
    1. Artig….da guttene var små var vi mye ute i gata å prata med naboer…nå blir det bare til at vi nikker til dem..og sier noen ord om været eller noe slikt …..
      Her i gata..kaller vi han rett over oss for ..postmann pat…..siden han har vært postmann..vi sier det ikke til ham da…bare når vi prater om ham..haha…
      Ha en hyggelig kveld :))

    2. annebe: Ja det er stor forskjell på å ha småbarn og voksne barn når det gjelder nabokontakt, det kan jeg skrive under på, og det trenger jo ikke være noe dårlig å ha kallenavn, bare så man vet hvem det er snakk om,
      hyggelig kveld til deg også, jeg går og blir med de gamle en natt til…:)

    3. Jeg har hatt et ganske distanseforhold til naboene i alle år i byen…På landet der jeg vokste opp var det annerledes. Men nå har jeg bare fått hat-forhold til naboen…. som du vet 😀 Men håper nytt sted gir nye muligheter 🙂

    4. Så morsomt du tar dette opp for det snakker vi alltid om her i huset på denne tiden:) Om vinteren ser du ikke folk, så kommer våren og da våkner plutselig alle til live:))Vi har noen naboer vi aldri ser omtrent, mens andre snakker vi med og er glad for at er en del av livet! Tror det er lurt å følge dette litt, vær hyggelig og gi av deg selv, men ikke bli for personlig;) Er ikke alltid lett dette med naboer og kan være lurt å holde “litt” avstand på enkelte områder! Bra innlegg og fint skrevet av deg:))

    5. littavkobling.blogg.no: Tusen takk, ja det er viktig å tenke gjennom hvilke form for kontakt, og hvor mye kontakt man vil ha med naboer

    6. Så morsom blogg. Og kjenner jeg er litt glad for å ha skogen til nærmeste nabo. Første hus på vei ut er 1,5 km unna og jada, det har kallenavn 😛 Ikke så oppfinnsomt, men det er der allikevel.

    7. så artig å lese dette innlegget. Du fikk meg til å tenke på mine naboer. Har ikke gitt noen navn ennå. Har vel ikke nye kontakt med dem at jeg ser dem på facebook og hilse på dem når jeg ser dem ute. Ellers er det fredelig her. Det er bare enebolig hus i nærheten. så slapp vi å høre mye bråk egentlig:)

    8. foreignerat50: Kjekt du likte innlegget, jeg har også bodd slik du har engang, men nå når jeg er mye alene føles det trygt å bo i ett litt tett miljø.
      Jeg er litt pyse da 🙂 Og god lørdagskveld

    9. Ramona2010: Takk, er nok sjarm å ha skogen til nærmeste nabo, men da kunne jeg ikke ha bodd alene, og det er det som jeg gleder meg litt til etterhvert…:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg