Dette bildet heter “barna som kjem”, og henger på veggen hos min søster.   Det passer godt i vår storfamilie, for vi har mange eksempel på nettopp det. Min historie er :

Jeg hadde som 26 åring fått to barn, og var i grunnen fornøyd med det på den tiden. Så jeg bestemte meg for å la meg sterilisere. Den yngste var noen måneder og jeg tok turen til legen. Etter å ha fyllt ut papirer, og tatt en rutinemessig urinprøve gikk hun som hadde tatt urinprøven smilende forbi meg og inn til legen . Jeg husker at jeg tenkte : “hva smiler hun for?”. Inne hos legen får jeg vite at jeg er gravid-igjen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg går hjemover, ringer til min mor som ler godt, og tenker samtidig at ja, ja , “nå er livet kjørt for lang tid fremover, men ok , jeg skal få dette barnet og sterilisere meg rett etter fødselen”. MIn samboer og senere ektemake på den tiden kom også fra en storfamilie, så sånn sett var det ikke verdens undergang. Jeg hadde termin samme dato, akkurat ett år etter min datter , og det var jo litt morsomt. 

Jeg fikk enda en datter , og steriliserte meg før jeg forlot fødeklinikken. MEN etter noen måneder  våkner jeg en dag, ser meg i speilet , og får sjokk. Jeg har “gravidetryne”. Da jeg heller ikke har lyst på kaffi, forstår jeg at her er skjedd noe. Jeg får en hastetime, tropper opp hos gynekologen og sier at jeg er sikker på at jeg er gravid , jeg har sett meg i speilet og orker ikke tanken på kaffi.

Han bare ler av meg, vet jo at jeg er sterilisert, Jeg legger meg meg opp på benken til ultralyd og legen blir plutselig helt stille og bare måper. Du har rett sier han . “MEN DU ER UNG OG SPREK; SÅ LA HAN NÅ FÅ LEVE” . Jeg husker ikke hvordan jeg kom meg ut derfra , men kan huske at jeg satt i trappen utenfor og hikstegren. Men nettopp de ordene legen sa den gangen var med på å gjøre valget mitt lettere. 

Jeg gikk jeg hjem til min samboer og sa: “Du må desverre gifte deg med meg, jeg vil ikke ha 4 barn uten å være gift”. Noen uker etterpå var jeg gift , jeg valgte fredag den 13…..:)

Så kom minstemann, jeg hadde fire barn.: en gutt på 7 år, en jente på 2 år og fire mnd, en jente på 1 år og fire mnd, og en guttebaby. Det ble mange strevsomme dager og år fremover, og jeg begynte å skrive dagbok for  i hele tatt  å huske noe fra denne tiden. Det er derfor jeg tipser småbarnsmødre om å gjøre nettopp det: SKRIV DAGBOK.

Det hører med til historien at jeg ble resterilisert av den samme operasjonslegen som forrige gang, rett etter fødsel nr. 4. Jeg ba hun gjøre det skikkelig denne gangen. …

Mine barn er nå alle flotte, voksne og forstandige mennesker, som jeg elsker over alt på jord, selv om jeg ikke ønsket eller planla noen av dem, og nå har barnebarn begynt å komme. Jeg venter nr. to til høsten og føler meg svært, svært heldig…..