Jeg hadde jo skutt en hjort om natten slik at det ble middag på bordet til de besøkende…
I hvertfall i drømme hadde jeg noe å skyte med…:)
Ellers var jeg oppe natten i forveien med å holde på med denne hjorten.
Jeg bar den fra kjøleskap der den lå og tinte seg og la den på kjøkkendisken…
Men så tenkte jeg at den kanskje tinte for fort der så jeg bar den videre til et litt kjøligere rom.
Alt om natten.
Tidlig opp i går …
Jeg var jo spent på å tilberede dette til de besøkende. Blir litt usikker på mat jeg ikke har laget før.
Og for ordens skyld fikk jeg gode tips av han som virkelig hadde hatt arbeidet med både skytingen og alt det andre i mellom før jeg bare hentet en steik og la i frysen…:)
Hjorten ble til alt overmål veldig god! Det var alle enige om . Til og med minstemann, som har oldefar sitt navn spiste seg god og mett.
Jeg var selvsagt veldig fornøyd , for nå vert jeg at jeg kan lage det ved en annen anledning.
Da jeg satt alene i går kveld, surret det litt i hodet av samtaler vi hadde hatt og ting som ble fortalt…
Jeg kjente at det plutselig ble tungt å puste for jeg tenkte så på det min sønn fortalte…
at de var sekund fra en bilulykke på lørdag.
En som hadde forvillet seg inn på motorveien i motsatt kjøreretning…
Det var uhyggelig å tenke på, og jeg har sendt mange takk oppover for at det gikk godt.
Den gamle mannen i bilen som kjørte motsatt kolliderte like etterpå, men trolig må det ha gått bra med de innvolverte.
For noen dager siden fikk jeg også blomster. To søstre på lunsjbesøk …
Vi minner hverandre på hvor heldige vi er som kan møtes slik på en hverdag…
selv om vi alle har jobber og nok å gjøre ,
greier vi å finne dager der vi kan møtes og bare “sludre” litt og slikt…:)
Det er viktig.
I dag ble det salg forresten…
Det var veldig spennende. Det pleier det å være når hjem blir solgt…
Det var mor sin leilighet. Heldig hun som kjøpte den!
For oss et kapittel som er i ferd med å avsluttes…
Som en søster kommenterte da jeg sendte smilefjes med tårer.
Bilde er tur alene for flere uker siden, og nå er det på tide å ta fatt igjen…
I går var jeg, etter litt forskjellige stopp…,
hos eldste sønn og familie.
God fiskemiddag fikk jeg spist der, selv om ettermiddag er nærmere frokost for meg…
Småen på fremdeles 2 år spiste så mye fisk og grønnsaker at farmor var helt overgitt…
Når Magnus var lagt og vi to voksne hadde tid for oss selv, -for mammaen hadde et ærend ut noen timer-,
fikk min sønn hjulpet meg med ting jeg ikke greier alene…
Vi fikk oss en god prat om viktige ting…
og han viste meg en videosnutt han hadde, som var for bare en liten stund tilbake.
Magnus sitter på fanget til oldemor og prater med henne…
Jeg lurer på når han er stor nok til å skjønne at oldemor ikke er mer, for det er vel litt forskjellig når barn greier forstå hva død betyr.
“Eg ser deg ennå øvealt
i et liteblad som falt
I ei sky som driv forbi
På en himmelhøge sti
Fly i fred nå e du fri”
Sangen av elle melle spilte vi av i mors begravelse. Melankolsk og vakker er den.
Forrige helg feiret vi søster nr. 5 sin 50-årsdag. Sorg og glede går hånd i hånd, som jeg fikk i en kommentar, er absolutt sant…
Da var vi sammen en hel helg , vi 6 søstre, og hadde det kjekt sammen som vi alltid pleier når vi samles…
Hun disket opp med alt mulig godt som dere ser…
Helgen ble litt travel…
Feiringen hadde vi planlagt for lenge siden, timeplanen til å få til søstersamlingshelg kan være et puslespill…
Samtidig passet det godt denne helgen å dele mor sine ting.
Etter helgen har vi gått flere runder med det som ble til overs, og jeg synes vi har gjort en god jobb med å ikke kaste for mye. Man kan ikke ta vare på alt , men en del kan man gi bort…
Istapper er fint det. Dekorative utendørs. I går i alle fall . Da måtte jeg en tur ut fordi jeg tenkte det kom til å bli lenge til neste gang. Og verden var hvit rundt meg.
Nå er det regn som står på værlisten. Flere dager. Det er helt ok. Det er januar.
Regn eller snø er helt greit begge deler i januar.
Jeg ønsker bare å være glad igjen…,
kanskje jeg blir det til våren …
Helgen har vært alene. Jeg har fått ryddet opp i mye,
bilder f.eks. Gamle albumer som har lagt strødd, er godt brukt og flere steder er det langt mellom bildene.
Fordi jeg vil at mine 4 barn også skal ha bilder fra album.
Bilder betyr mye for meg, men av og til er det godt å få rydde litt opp i. I går holdt jeg på i flere timer og gjennomgangen av bilder fremkalte både latter og tårer der jeg satt alene. Mange, mange minner…
Ellers har jeg strikket i helgen. Sittet under ett ullpledd, strikket , fyrt i ovnen og sett på tv. Ikke undervurdere det. Pulsen er lav og tankene opptatt med annet…
Det lysner vel sikkert snart, både utendørs og i hjertet.
November blir en travel og sosial måned. Jeg har barnebarn på overnatting, jobbet meg gjennom nattevaktene, og var hos mor så mye jeg kunne.
Heldigis var vi flere som kunne være sammen med henne gjennom månedene, passe på at hun fikk middag og annet hun trengte hjelp til. Hun var ikke mye alene, men sa fra når hun ikke ønsket å ha besøk.
I november var jeg mye ute i det fri , siden novembermåneden overrasket med flott turvær dette året.
Jeg gjorde meg nesten ferdig med julegavekjøping, vel vitende om at desember ville det bli for liten tid til “alt”…
I slutten av november flytter yngste søster inn til mor og blir værende der så lenge mor lever.
Det var allerede avtalt for lenge siden at mor skulle få dø hjemme hos seg selv, og at vi skulle være der hele døgnet når det ble nødvendig.
Jeg innrømmer at det ble tøffe uker, selv om vi var flere søstre som kunne dele på å være tilstede.
På slutten avtalte yngste søster og jeg vakter. Jeg på natt, men hun måtte også opp om natten, når jeg vekket henne for å gi mor medisin.
Timeout måtte hun selvsagt ha for å greie dette over tid. Det var både viktig og nødvendig at vi var flere søstre å dele dagtiden med. Jeg ser ikke hvordan det ellers skulle gått…
Hjemmesykepleien var inne om formiddagene en tur og dagene og nettene gikk med øyner , ører og tilstedeværelse for mor.
Mor dør 14 desember. Bildet over her er tatt fra mors leilighet samme morgen.
Huset mitt fylles opp med folk. Barn og barnebarn bor her, noen bare etpar dager, andre flere dager og netter. Det skal jo feires jul og da pleier vi være sammen så mye vi kan.
Kvelden etter mors begravelse kjenner jeg meg syk, kryper til køys med influensa i flere dager og det tar meg enda flere dager å bli frisk igjen.Barn og barnebarn greier seg heldigvis godt selv…
Julaften skal vi feire hos eldste sønn, men jeg blir hjemme hos meg selv.
En stund er jeg sammen med min tante i andre enden av tomannsboligen. Hun har selv valgt å være alene denne kvelden, men jeg går litt til og fra så vi kan være sammen om å spise middag og åpne gaver. Ellers var det bare å hvile seg gjennom kvelden.
Noe positivt var at jeg kunne ligge på sofaen og for engangs skyld se og høre sølvguttene synge julen inn. Det har jeg alltid lyst til, men det er alltid annet som foregår på det tidspunktet…:)
Nyttårsaften feiret jeg sammen med en søster og hennes mann. Hun hadde laget utrolig god vegetarmat som tok laaang tid å lage. Jeg har aldri laget dette selv, men skal prøve ved en anledning.
Det var virkelig ikke nødvendig med så mye god spise, og de er kjøttspisere forresten begge to.
Jeg hadde spist uansett om det var noe som bare tok 5 min. å lage, eller en kjøpepizza.
Viktigste for meg var å være sammen med de den kvelden. Tusen takk til de begge for en hjertevarm avslutning på året, jeg satte stor pris på det…
Året er oppsummert bortsett fra alt som skjer mellom linjene her…
Det har vært et minnerikt år, på godt og vondt, mye kjærlighet, mange fine opplevelser, oppturer og nedturer og oppi alt er jeg veldig takknemlig for den store familien min og for å ha kommet meg igjennom.
Vinduskarmen min i stuen med grønne planter blir byttet ut med spirer som skal flyttes ut i hagehytten og bli til noe spisende senere på året…
Eli Kari trykker på den gule vårknappen omsider og da er det hvertfall vår…:)
April er måneden jeg for alvor begynner å gå, vandre, kystpassture alene og sammen…
MAI OG JUNI
Mai er måneden jeg egentlig hadde tenkt å gjøre “alt” ute. Her var mye som skulle males og beises og ordnes på, men i mai var det mest tåke, regn og kaldt, så “alt” måtte vente.
Blomster gjorde det nå i alle fall fargerikt rundtom…
Juni var jeg nesten fraværende her på blogg, men jeg reiste til Rhodos alene 18 juni.
Etter 4 dager kom min datters familie fra Stockholm og vi hadde fine dager sammen på dette flotte anlegget før…
resten av feriegjengen ankom, og vi var hele 14 tilsammen.
Det var 14 fine dager med gode minner, og jeg ønsker gjerne å gjenta en slik tur…
Heldigvis visste vi ingenting om de voldsomme brannene på øyen,
som skjedde litt senere på sommeren…
Og heldigvis visste vi heller ingenting om TAP senere på året…
Det er godt med alt man ikke vet, tenker i alle fall jeg…
Jeg brenner 3 adventslys alene og har film på i bakgrunnen. Greit med litt bakgrunnselskap men jeg har ikke vært ensom i dag…
Disse søte sakene her laget jeg i går kveld og du er garantert å lykkes med å lage dette godteriet. Et veldig lettlaget supplement til andre søtsaker som lages i disse tider.
Jeg laget halv oppskrift , og det er kanskje nok…? Jeg hadde ikke kjøpt inn nok kokesjokolade…
Slik lages det:
350 g. mørk sjokolade- jeg bruker Freia dronningsjokolade her.
150- 200 g. salte peanøtter.
150-200 g. myk Dumle karamell i biter
1-2 never mini marshmellows
50 g. tranebær.
Det går fint an å ta mer og mindre av den ene eller andre sorten.
Gjør klar en form, f.eks brødform, kledd med bakepapir.
Sjokoladen: 2/3 av den smeltes i vannbad. Den siste tredjedelen brekker du i biter og rører forsiktig inn etterpå. så er det bare å ha oppi alle ingrediensene som du har gjort klar på forhånd.
Hell alt i formen og sett den kald minst 4 timer. Skjær den opp i biter og ha i f.eks glass eller andre passende å oppbevare den i .
God natt til de som er våkne enda. Drømme noe fint når du sovner…