Jeg visste det ikke…

Når bjørka har fått museører…,

da kan man klippe rosebuskene .

Det har begynt å komme farger ute, og småfuglene gir lyd fra seg igjen, hvertfall  på runden min…

Ikke til å tro at for bare litt siden lå snøen tett oppå her, men da visste man jo…,

at det bare var et tidsspørsmål før det igjen poppet opp grønt og fargerikt rundtom.

Det jeg ikke visste…

var at jeg skulle savne så forferdelig å høre stemmen din mor.

Det er 3 måneder siden du forlot oss.

Jeg snakker stadig med deg , men får  ikke høre stemmen din mer , og jeg er så lei meg for det.

Jeg vet hva du ville svart meg…

Akkurat det samme som den dagen vi fikk vite hvor begrenset tid du hadde igjen å leve.

Da du ringte rundt til alle døtrene dine og snakket med oss , en etter en.

Jeg, gråtkvalt med det samme  jeg hørte stemmen din, og det eneste jeg kunne få frem var at ” jeg er så forferdelig lei meg”

Du, rolig som du pleier være:

“Du må ikkje være lei deg”…

Jeg snakket med deg nesten daglig de siste  4 og et halvt årene  du levde , vi bodde jo sammen i tre av årene…

og jeg kommer vel fortsatt å snakke høyt med deg

selv om jeg aldri får svar mer…

Jeg visste ikke at jeg kom til å savne så forferdelig å høre stemmen din mor.

Men jeg skal følge med på når bjørka får museører…

for da skal jeg klippe rosebuskene…

 

Skutt 0g solgt…

Gårdsdagens besøk kom med roser.

Ikke at jeg fortjente det, men,

jo kanskje…

Jeg hadde jo skutt en hjort om natten slik at det ble middag på bordet til de besøkende…

I hvertfall i drømme hadde jeg noe å skyte med…:)

Ellers var jeg oppe natten i forveien  med å holde på med denne hjorten.

Jeg bar den fra kjøleskap der den lå og tinte seg og la den på kjøkkendisken…

Men så tenkte jeg at den kanskje tinte for fort der så jeg bar den videre til et litt kjøligere rom.

Alt om natten.

Tidlig opp i går …

Jeg var jo spent på å tilberede dette til de besøkende. Blir litt usikker på mat jeg ikke har laget før.

Og for ordens skyld fikk jeg gode tips av han som virkelig hadde hatt arbeidet med både skytingen og alt det andre i mellom før jeg bare hentet en steik og la i frysen…:)

Hjorten ble til alt overmål veldig god!  Det var alle enige om . Til og med minstemann, som har oldefar sitt navn spiste seg god og mett.

Jeg var selvsagt veldig fornøyd , for nå vert jeg at jeg kan lage det ved en annen anledning.

Da jeg satt alene i går kveld, surret det litt i hodet av samtaler vi hadde hatt og ting som ble fortalt…

Jeg kjente at det plutselig ble tungt å puste for jeg tenkte så på det min sønn fortalte…

at de var sekund fra en bilulykke på lørdag.

En som hadde forvillet seg inn på motorveien i motsatt kjøreretning…

Det var uhyggelig å tenke på, og jeg har sendt mange takk oppover for at det gikk godt.

Den gamle mannen i bilen som kjørte motsatt kolliderte like etterpå, men trolig må det ha gått bra med de innvolverte.

 

For noen dager siden fikk jeg også blomster. To søstre på lunsjbesøk …

Vi minner hverandre på hvor heldige vi er som kan møtes slik på en hverdag…

selv om vi alle har jobber og nok å gjøre ,

greier vi å finne dager der vi kan møtes og bare “sludre” litt og slikt…:)

Det er viktig.

I dag ble det salg forresten…

Det var veldig spennende. Det pleier det å være når hjem blir solgt…

Det var mor sin leilighet. Heldig hun som kjøpte den!

For oss et kapittel som er i ferd med å avsluttes…

Som en søster kommenterte da jeg sendte smilefjes med tårer.

“Det er lov å være glad-trist”…

 

Og mens vi venter…

I går. EN dag mellom regnværsdager…

Da får man bare svinge seg rundt og gjøre viktige ting…

Alt lå tilrette…

Søster var i hytteleiligheten,

jeg hadde hatt fri fra jobb så jeg slapp å sove bort dagen,

hun som skulle ordne viktige ting for oss hadde heldigvis tid…

og mens vi venter…

tok vi noen bilder, kanskje de siste av oss,

fra mors leilighet…

Søster og jeg venter her på at fotografen skal komme og ta FIIINE bilder…,

av leiligheten.

Så megler kan legge den ut for salg.

Fotografen sa wow med det same hun kom inn og gikk rett bort til vinduet og nøt utsikten.

Er derfor vi måtte vente på den ene godværsdagen, for utsikten herfra er virkelig wow!

Håper mange kommer og kikker når vi er klar om etpar uker for visning.

Det er like spennende som altid når man selger og kjøper bolig, synes jeg.

Noe senere på dagen tar søster og jeg en tur og ser solen gå ned ved Rambogen.

Godt å komme seg ut selv om det var tålig glatt å gå hit. Men vi greide å holde oss på beina…

Enda senere, når jeg setter meg i bilen for å kjøre på jobb, har jeg go-følelse over denne ene fine dagen.

Måtte det komme mange flere av de, det er snart VÅR dere…:)

Eg ser deg nesten sånn som før…

Bilde er tur alene for flere uker siden, og nå er det på tide å ta fatt igjen…

I går var jeg, etter litt forskjellige stopp…,

hos eldste sønn og familie.

God fiskemiddag fikk jeg spist der, selv om ettermiddag er nærmere frokost for meg…

Småen på fremdeles 2 år spiste så mye fisk og grønnsaker at farmor var helt overgitt…

Når Magnus var lagt og vi to voksne hadde tid for oss selv, -for mammaen hadde et ærend ut noen timer-,

fikk min sønn hjulpet meg med ting jeg ikke greier alene…

Vi fikk oss en god prat om viktige ting…

og han viste meg en videosnutt han hadde, som var for bare en liten stund tilbake.

Magnus sitter på fanget til oldemor og prater med henne…

Jeg lurer på når han er stor nok til å skjønne at oldemor ikke er mer, for det er vel litt forskjellig når barn greier forstå hva død betyr.

“Eg ser deg ennå øvealt

i et liteblad som falt

I ei sky som driv forbi

På en himmelhøge sti

Fly i fred nå e du fri”

Sangen av elle melle spilte vi av i mors begravelse. Melankolsk og vakker er den.

 

Forrige helg feiret vi søster nr. 5 sin 50-årsdag. Sorg og glede går hånd i hånd, som jeg fikk i en kommentar, er absolutt sant…

Da var vi sammen en hel helg , vi 6 søstre, og hadde det kjekt sammen som vi alltid pleier når vi samles…

Hun disket opp med alt mulig godt som dere ser…

Helgen ble litt travel…

Feiringen hadde vi planlagt for lenge siden, timeplanen til å få til søstersamlingshelg kan være et puslespill…

Samtidig passet det godt denne helgen å dele mor sine ting.

Etter helgen har vi gått flere runder med det som ble til overs, og jeg synes vi har gjort en god jobb med å ikke kaste for mye. Man kan ikke ta vare på alt , men en del kan man gi bort…

“Takk for det som va

Takk for kvært et lite minne

Takk for alt du ga

Alt som aldri heilt forsvinne

vinterdagen blei så brått på hell

skyer e som reine snø i kveld”

 

“Eg ser deg nesten sånn som før

i ei liden fuglafjør

I ei sky som dreiv forbi

På en himmelhøge sti

Fly i fred nå e du fri

 

God helg!

Glad inni hjertet?

Jeg kjenner det slik. Som på bildet her.

på innsiden. Litt forfrossen i hjertet.

Istapper er fint det. Dekorative utendørs. I går i alle fall . Da måtte jeg en tur ut fordi jeg tenkte det kom til å bli lenge til neste gang. Og verden var hvit rundt meg.

Nå er det regn som står på værlisten. Flere dager. Det er helt ok. Det er januar.

Regn eller snø er helt greit begge deler i januar.

 

Jeg ønsker bare å være glad igjen…,

kanskje jeg blir det til våren …

 

Helgen har vært alene. Jeg har fått ryddet opp i mye,

bilder f.eks. Gamle albumer som har lagt strødd, er godt brukt og flere steder er det langt mellom bildene.

Fordi jeg vil at mine 4 barn også skal ha bilder fra album.

Bilder betyr mye for meg, men av og til er det godt å få rydde litt opp i. I går holdt jeg på i flere timer og gjennomgangen av bilder  fremkalte både latter og tårer der jeg satt alene. Mange, mange minner…

Ellers har jeg strikket i helgen.  Sittet under ett ullpledd, strikket , fyrt i ovnen og sett på tv. Ikke undervurdere det.  Pulsen er lav og tankene opptatt med annet…

Det lysner vel sikkert snart, både utendørs og i hjertet.

Sånn sakte men sikkert…

 

 

Årsoppgjør (del 2)

JULI og AUGUST

Etter luksusdager på Rhodos med lav puls , var det bare å komme seg hjem og brette opp armene resten av sommeren…

Målet var bl.a. å bli ferdig med å male huset.

Med hjelp av stillas og to av mine barn kom jeg nesten i mål…

Og en dag i juli da søster og jeg var på tur til livets portal , en skulptur i Telavåg,

fikk min niese sitt første barn…

 

Så var det  inn i nattevaktsverden igjen resten av sommeren .

I august var jeg flere netter på jobb enn jeg var hjemme…

Ellers var det bærsanking  som gjaldt. Mye bær dette året å plukke, og lage syltetøy av ,

men mest til å ha i frysen utover høst og vinter.

 

Høstmelankolien kom så sakte men sikkert over meg, men vi var tre søstre som hadde en uke ferie å se frem til i september…

 

SEPTEMBER og OKTOBER

I september kom svenskene en tur hjem og huset ble fylt opp av folk noen dager.

Det gjorde godt og mor fikk hilse på mitt aller yngste barnebarn for første gang,

og for siste gang, men det visste vi ikke da…

Vi visste i september at mor hadde fått spredning av kreft og at hun bare hadde begrenset tid igjen å leve.

Etter påtrykk fra henne dro vi tre søstre likevel til Kypros en uke i slutten av september …

En fin uke, der vi tre fikk være sammen og snakke mye om det som var viktig fremover og samtidig påfyll av energi til mørke vinterdager.

I oktober bestemmer vi oss for å ha søstersamling en helg hos meg,

da kan vi samtidig alle 6 søstre samle oss hos mor også. Hun bor jo bare noen minutter unna meg…

Jeg skriver innlegget “ALDRI MER”

Aldri mer…

 

NOVEMBER og DESEMBER

November blir en travel og sosial måned. Jeg har barnebarn på overnatting, jobbet meg gjennom nattevaktene, og var hos mor så mye jeg kunne.

Heldigis var vi flere som kunne være sammen med henne gjennom månedene, passe på at hun fikk middag og annet hun trengte hjelp til. Hun var ikke mye alene, men sa fra når hun ikke ønsket å ha besøk.

I november var jeg mye ute i det fri , siden novembermåneden overrasket med  flott turvær dette året.

Jeg gjorde meg nesten ferdig med julegavekjøping, vel vitende om at desember ville det bli for liten tid til “alt”…

I slutten av november flytter yngste søster inn til mor og blir værende der så lenge mor lever.

Det var allerede avtalt for lenge siden at mor skulle få dø hjemme hos seg selv, og at vi skulle være der hele døgnet når det ble nødvendig.

Jeg innrømmer at det ble tøffe uker, selv om vi var flere søstre som kunne dele på å være tilstede.

På slutten avtalte yngste søster og jeg vakter. Jeg på natt, men hun måtte også opp om natten, når jeg vekket henne for å gi mor medisin.

Timeout måtte hun selvsagt ha for å greie dette over tid. Det var både viktig og nødvendig at vi var flere søstre å dele dagtiden med. Jeg ser ikke hvordan det ellers skulle gått…

Hjemmesykepleien var inne om formiddagene en tur og dagene og nettene gikk med øyner , ører og tilstedeværelse for mor.

Mor dør 14 desember. Bildet over her er tatt fra mors leilighet samme morgen.

Huset mitt fylles opp med folk.  Barn og barnebarn bor her, noen bare etpar dager, andre flere dager og netter. Det skal jo feires jul og da pleier vi være sammen så mye vi kan.

Kvelden etter mors begravelse kjenner jeg meg syk, kryper til køys med influensa i flere dager og det tar meg enda flere dager å bli frisk igjen.Barn og barnebarn greier seg heldigvis godt selv…

Julaften skal vi feire  hos eldste sønn, men jeg blir hjemme hos meg selv.

En stund er jeg sammen med min tante i andre enden av tomannsboligen. Hun har selv valgt å være alene denne kvelden, men jeg går litt til og fra så vi kan være sammen om å spise middag og åpne gaver. Ellers var det bare å hvile seg gjennom kvelden.

Noe positivt var at jeg kunne ligge på sofaen og for engangs skyld se og høre sølvguttene synge julen inn. Det har jeg alltid lyst til, men det er alltid annet som foregår på det tidspunktet…:)

Nyttårsaften feiret jeg sammen med en søster og hennes mann. Hun hadde laget utrolig god vegetarmat som tok laaang tid å lage.  Jeg har aldri laget dette selv, men skal prøve ved en anledning.

Det var virkelig ikke nødvendig med så mye god spise, og de er kjøttspisere forresten begge to.

Jeg hadde spist uansett om det var noe som bare tok 5 min. å lage, eller en kjøpepizza.

Viktigste for meg var å være sammen med de den kvelden. Tusen takk til de begge for en hjertevarm avslutning på året, jeg satte stor pris på det…

Året er oppsummert bortsett fra alt som skjer mellom linjene her…

Det har vært et minnerikt år, på godt og vondt, mye kjærlighet, mange fine opplevelser, oppturer og nedturer og oppi alt er jeg veldig takknemlig for den store familien min og for å ha kommet meg igjennom.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Årsoppgjør (del 1)

Et aldri så lite tilbakeblikk på små og store hendelser, begivenheter,  øyeblikk…

ja, en del av selve livet,  som bare skjedde..,

i året som allerede er forbi.

JANUAR  OG FEBRUAR:

Mest fine og kalde dager. I slutten på januar er dette det siste bildet av meg over broen ved bølgekraftverket, men det visste jeg ikke da…

Broen ble nemlig revet noen måneder etterpå.

Men denne dagsturhytten var ny av året, og turmål mangler det slett ikke på her ute i havgapet…

I januar strikker jeg iherdig  til et nytt barnebarn som skal komme i februar, og mitt 5. barnebarn, og prins nr. 5 , blir født  9. februar.

Jeg drar til Stockholm for å være der noen dager sammen med familien, og bli litt kjent med Julian Francis.

MARS OG APRIL:

Vinter og vår om hverandre…

Man vil rydde frem våren , men plutselig er markene hvite igjen…

Men lyse og vindstille dager gjorde mars til en fin måned å være ute i.

Jeg skriver om Haikudikt og jeg er med og feirer min fetter og gode nabo sin 60-årsdag…

I april skriver jeg bl.a  dette innlegget etter inspirasjon fra frodith:

JEG elsker…

 

Vinduskarmen min i stuen med grønne planter blir byttet ut med spirer som skal flyttes ut i hagehytten og bli til noe spisende senere på året…

Eli Kari trykker på den gule vårknappen omsider og da er det hvertfall vår…:)

April er måneden jeg for alvor begynner å gå, vandre, kystpassture alene og sammen…

MAI OG JUNI

Mai er måneden jeg egentlig hadde tenkt å gjøre “alt” ute. Her var mye som skulle males og beises og ordnes på, men i mai var det mest tåke, regn og kaldt, så “alt” måtte vente.

Blomster gjorde det nå i alle fall fargerikt rundtom…

Juni var jeg nesten fraværende her på blogg, men jeg reiste til Rhodos alene 18 juni.

Etter 4 dager kom min datters familie fra Stockholm og vi hadde fine dager sammen på dette flotte anlegget før…

resten av feriegjengen ankom,  og vi var hele 14 tilsammen.

Det var 14 fine dager med gode minner, og jeg ønsker gjerne å gjenta en slik tur…

Heldigvis visste vi ingenting om de voldsomme brannene på øyen,

som skjedde litt senere på sommeren…

Og heldigvis visste vi heller ingenting om TAP senere på året…

Det er godt med alt man ikke vet, tenker i alle fall jeg…

(forts).

 

 

 

G 3 A og noe søtt og godt uten å mislykkes….

God nesten natt og god 3. søndag i advent.

Jeg brenner 3 adventslys alene og har film på i bakgrunnen. Greit med litt bakgrunnselskap men jeg har ikke vært ensom i dag…

Disse søte sakene her laget jeg i går kveld og du er garantert å lykkes med å lage dette godteriet. Et veldig lettlaget supplement til andre søtsaker som lages i disse tider.

Jeg laget halv oppskrift , og det er kanskje nok…? Jeg hadde ikke kjøpt inn nok kokesjokolade…

Slik lages det:

350 g. mørk sjokolade- jeg bruker Freia dronningsjokolade her.

150- 200 g. salte peanøtter.

150-200 g. myk Dumle karamell i biter

1-2 never mini marshmellows

50 g. tranebær.

Det går fint an å ta mer  og mindre av den ene eller andre sorten.

Gjør klar en form, f.eks brødform, kledd med bakepapir.

Sjokoladen: 2/3 av den smeltes i vannbad. Den siste tredjedelen brekker du i biter og rører forsiktig inn etterpå. så er det bare å ha oppi alle ingrediensene som du har gjort klar på forhånd.

Hell alt i formen og sett den kald minst 4 timer. Skjær den opp i biter og ha i f.eks glass eller andre passende å oppbevare den i .

 

God natt til de som er våkne enda. Drømme noe fint når du sovner…

Jeg vet om et sted…

Jeg vet om et sted…

der man kan skrike så høyt man kan uten at noen hører det…

Og om noen skulle høre det…

så betyr det ikke så mye…

for hører de den som skriker så ser de at man ikke skriker fordi at man er i fysisk nød…

Alle kan vel ha behov for å skrike noen ganger i livet…

Kanskje jeg trenger å gå der og skrike en an gang…

for nå er jeg fortsatt litt nummen…

 

Mor døde i går. Matriarken vår.

Hun sovnet. Hun reiste.

Hun hadde lengtet lenge etter akkurat det.

Alle fine, gode ord som finnes kan man bruke om mor…

Og selv om noen tenker “hun er jo gammel og syk…”

Vel, hun var mor min som jeg elsket , og hun var 80 år.

 

Hun kommer til å bli savnet av svært mange…

Mor hadde mange som hun var glad i, og som var glad i henne…,

mange hun betydde noe for utenom den aller nærmeste familien…

 

Hun etterlater seg en stor flokk

6 døtre, 20 barnebarn, og 8 oldebarn.

 

Jeg vet jeg kommer til å kjenne på savnet når den første sorgen er over.

Jeg var så heldig å få bo med henne i voksen alder siden jeg kjøpte barndomshjemmet mitt…

og hun og jeg bodde der sammen i 3 år,  til hun fikk sin egen leilighet.

En av mors bønner, for mor var et bønnemenneske:

 

Kjære Gud

om eg vaknar i morgon så er du hjå meg

om eg ikkje vaknar

så er eg hjå deg

 

I går våknet hun ikke mer.

 

 

 

Snart er du fri…

Å ønske seg bort …

Være fri…

Disse to bildene er allerede 9 dager siden. Tur til Rambogen med yngste søster…

Hun bor for tiden hos mor …

Ikke fordi hun ønsker seg bort og fri fra alt…

Det er det mor som gjør…

Her fra første adventssøndag. Måtte jo feires med både sang og musikk og juletregang…,

pluss fyrverkeri…

I den flotte fjordparken her.

Julen er jo i gang…,

for så mange…

Denne flotte lysfiguren,

har fått plass utenfor senteret som jeg har vært på endel ganger de siste ukene.

Med en liste detaljert hva å kjøpe…

Likevel  greier jeg å komme hjem med to gaver i samme str…

trodde jeg skulle kjøpe til han som var to, men han hadde jeg jo vitterlig kjøpt noe til…

En aldeles nydelig pyntegjenstand greide jeg å knuse…

Jeg limer den og tar den selv og har kjøpt ny gave i dag…

Det er alltid noe som går skeis , men det er jo bare småting i alt som er så uendelig mye viktigere…

TID…

selv om jeg har hatt friuke fra jobb så skulle jeg gjerne hatt litt mer tid til “alt”.

Mor sin tid renner ut…

Jeg tar nattevaktene og yngste søster tar dagvaktene.

Hun skal få dø i sitt eget hjem og trenger noen som er der 24/7.

Alt er sagt og gjort som kan gjøres…

Hun har for lenge siden godtatt sin situasjon.

Vi ler og gråter rundt henne, for det er rom for begge deler…

I dag var hun veldig opptatt av hvor alle var hen , og ramset opp den store flokken sin.

Hun har sagt mange ganger den siste tiden at hun er heldig.

Hun er mer enn reiseklar

Snart er du fri mor.