Endelig oppe den brattebakken der lillebror og mormor venter…
Til høsten slipper han å gå skoleveien hjem når det er mormor som henter, for da har jeg lovet å kjøre han og heller gå og hente lillebror i barnehagen etterpå…
På veien hjemover til min datters familie i går, måtte jeg ta bilde av det fine treet og tenker ikke over hva slags tre det er før 7-åringen forteller at det er et plommetre som skal bli lilla plommer på.
Jeg husker det da han forteller det…
På hjemveien i går, gjør han og jeg et stort pengefunn. Plutselig ser vi begge to, 600 kr som ligger i en rull i veikanten…
I alle dager, “stakkars de som har mistet så mye penger”, sier jeg.
Det er ikke så langt fra butikken så vi går innom der og spør om butikkdamen kan ta i mot og henge opp en lapp om pengefunn.
Hun sier at hun vet hvem sine det er, for det var en dame som akkurat var innom og tok ut det beløpet. Det gjør godt å vite at hun får pengene igjen og 7-åringen og mormor får et nytt samtaleemne på skoleveien hjem.
For hvor mye penger kan man selv bare ta når man finner de ute?
Hvor går grensen?
Vi er i alle fall enige i at det var riktig at disse pengene måtte vi levere fra oss…
Etter middag har den eldste fått ringt til mammaen og fått hennes
tillatelse til noe spill på nettbrettet, og mormor har fått seg en kopp kaffe.
Så går hun og 3-åringen inn på et annet rom og finner noen bøker.
Det hender vi liker de samme bøkene…
og i dag får jeg igjen lese om nasesprinkeldråper…
Når mamman til trollet Tambar kommer og henter han i barnehagen har hun fått en sykdom i nesen. Den vokser og vokser og hun må ha fatt i medisin.
Men den finnes visst bare på Trollhaugen i Bergen…
Det er fine illustrasjoner og god tekst i disse bøken om trollet Tambar og jeg anbefaler gjerne.
Av en eller annen grunn så liker 3-åringen at vi skal sitte på gulvet å lese, og han får viljen sin til det i dag også…
Mitt hode og nese er ikke helt bra enda etter bihulebetennelsen, men jeg håper virkelig ikke at den begynner å vokse…
Eller kanskje jeg skal ta meg en tur til Trollhaugen jeg også…:)
Å så koselig lesing – og kosebilder attåt! Det er godt å være mormor….. 🙂
Takk! Ja det er godt…
Det var veldig fint gjort med pengene, og god opplæring i takt og tone for barnebarnet. Vi voksne er jo barnas forbilder ♥
Og den boka så jo veldig artig ut 🙂 Jeg har ikke hørt om den før.
Kanskje lurt å ta turen til Trollhaugen sånn for sikkerhetsskyld 😉 Hihi 😀
Kos med barnebarn. Bare å nyte. Heldig du som har dem ♥
Ja, det er viktig læring…
Ja, jeg er heldig…Kommer nok din tid også…:)