Buen camino!

Et aldri så lite livstegn fra varmen i pilgrimsleden.  Har vært opptil 34 grader varme i dag, så noen tunge km har det vært…Første vandredag i dag og dette skiltet gikk vi forbi etter 7 km . Det viser hvor langt vi har igjen til vi entrer Santiago. Blogger mer og forteller om turen når vi kommer hjem om etpar uker…

5 dager fri og like før…

I morgen er en livsviktig dag …

For to unge som skal gifte seg…

Jeg skal i bryllup dagen før jeg tar med meg denne ca.10 kg sekken på ryggen…

Jeg gleder meg til både bryllup og pilgrimstur.

Det skal bli en stor glede å feire en flott begivenhet i samme kirke som vi begravet mor fra ,

for 7 mnd.siden…

Siste 5 dagene har vært litt berg-og dal  bane , men mest av alt har jeg vært forferdelig reisesyk…

Jeg har vært to dager hos mine to eldste barnebarn, der vi dro på fisketur en kveld . Mor som styrte båten,

og jeg hadde lovet å ta fisken av kroken om vi fikk noe. Heldigvis så fikk vi bare en fisk, for det er et styr med den drepingen…

Alt bare fordi jeg har sagt at jeg bare spiser det jeg kan drepe selv…

Min datter fikk den ombord og skjærte den litt …

og fordi den enda sprellet banket jeg den forsiktig i hodet med et trestykke før jeg fortsatte skjæringen. Den kan jo få lov å besvime før jeg setter kniven i den. Ikke særlig barmhjertig noe, men det kommer gå bedre neste gang…

Bade gjorde vi også de to dagene, på ulike strender. Her like ved huset som har en brygge med en strand. Pus følger med på hva vi gjør…

Jeg badet ikke men fikk nå bløte beina litt…

Da jeg kom hjem til meg selv på onsdag var det Ormhilleren-varmt, så jeg tok en tur etter plenklipping.

Bading ble det heller ikke her, men fint å bare ligge og sole seg.

Jeg har mine tvil om bading her til lands også i år, men skal bade på verdens ende…,

Finisterre- en liten busstur unna Santiago, når vi kommer dit…

Badetøy og håndkle har jeg ikke med men jeg kommer å bade likevel. Det er jeg rimelig sikker på..:)

Det er mye å gjøre når det er varmt og opplett her hjemme.

Maling begynte jeg på også, og måtte forte meg noe aldeles forferdelig  for å få på malingen på trappegelenderet før det øste ned…

Nå kan kvelden og natten bare komme for jeg vil bare komme meg i gang

Med både bryllup og reise…

God fredagskveld!

 

Jeg øver meg…

Bare for å bevise at…

Inntil i dag, så kunne jeg flette en flette av det lange håret mitt…:)

Jeg var hos frisøren i dag ,og sant skal sies at der har jeg ikke lagt igjen mye penger i livet mitt inntil nå…

Siden jeg i mange år av mitt liv har beholdt håret langt.

Blir jo litt av identiteten min…

Da jeg satt ferdigklippet i frisørstolen og tok en selfie som jeg bare hadde tenkt  å sende til min datter i Stockholm…,

så gikk det litt skeis uten briller og dårlig tasteteknikk så jeg la det ut på story.

Etterpå når jeg oppdaget flausen måtte jeg rett og slett sende dette bildet med tilhørende tekst…

Vel, vel slik kan det gå …

Jeg øver meg forresten på…Ja, ikke på å være geit da, men denne stod midt i stien min og glodde på meg…,

da jeg med sekken full av blåbær var på vei hjemover her en dag…

Jeg turte ikke å konfrontere den på noe vis så jeg tok til høyre og klatret ned en skråning, for å berge liv og blåbær…

Etterpå klappet jeg meg selv på skulderen og synes klatringen var en bragd i seg selv…

Ja, for jeg øver meg på å akseptere og å være komfortabel med å bare være …

i den alderen jeg er…

for det tar tid det…

Hvertfall for meg…

Nå er det slik at jeg lurer på å bestille “vi over 60” bladet. Men jeg venter litt til…:)

Jeg har allerede forskjøvet pensjonsalderen min litt lenger frem i tid i forhold til slik jeg hadde tenkt .

Ja, ja, jeg øver meg på å være i 60-årene. Om litt over to måneder er jeg 62.

Nå tenker jeg ta en rolig time i hagen for å glede meg over solbærbuskene som har kommet med litt mer enn en håndfull bær,

i fjor var det nemlig bare en håndfull. Kanskje jeg kan greie å sylte noen glass.

Men det må bli i morgen.

Jeg skal mote meg opp til å ta mine to siste nattevakter før ferien, og da må man hvile…

Jeg er tross alt i 60-årene…:)

 

En julistein og noen julibilder

 Gave fått hos en søster som snart skal være med på langtur . En glasstein kjøpt i England der hun for litt siden var på vandretur… passet nok til meg, er det noe jeg er god på så er det bekymringer… Nøyer meg ellers med å poste noen julibilder. Pc min er kaputt og innlevert og jeg synes det er vanskelig å blogge på mobil…her fra en kystpasstur med min andre medreisende søster.Og fra min kystpasstur i dag… bare noen få dråper fra oven så jeg bestemte meg for å la det stå til. God søndag, jeg skal sitte her og fundere på om jeg skal ut på bærplukk…

Om man beveger seg eller er i ro…

 

Onsdagsbilder…

Jeg er glad jeg har tatt litt bilder siste uken…,

for å bevise at det har vært fint og greit å oppholde seg ute , om man har beveget seg eller holdt seg i ro…

Her er det sitte i ro. Jeg liker jo  helst å lese ute og har tatt frem igjen boken jeg ikke ble ferdig med på stranden på Kypros i fjor, i september…

 

Beveget meg ute har jeg gjort flere dager i uken som har vært. Øverste bilde på søstertur. Kystpass Gardafjellet.

Neste dag, markatur med Sølvi. Bare for å treffes og mase litt og samtidig bevege seg. God kombo det…:)

Se hvor fint her er

Torsdag var det igjen søstertur. Med en søster som skal være med på langtur snart…

Denne dagen såg jeg for første gang orm midt i løypen. Jeg ble så forbauset at jeg ikke greide å skrike engang.

Ekkelt! Men man vet jo at de kan dukke opp…

Nå er det arbeidsvær, sove-bort-dager. Det regner og blåser og er småkaldt. Virkelig ikke junivær.

Måneden har ikke bydt på mange dagene med fint sommer -og strandvær

som man helst vil ha i en junimåned.

Jeg er likevel fornøyd med å ha fått mange utedager .

God lørdagskveld!

LørdagsHAIKU

En lørdagskveld dagen før sankthansaften.

Jeg hadde en plan sammen med eldste datter …,

for lenge siden, med denne  helgen,

men vi var enige om at det fikk bare være, og jeg kjenner at det var riktig…

Jeg skal likevel ikke tilbringe lørdagskvelden alene

og da blir det et aldri så lite vers Haiku over kvelden…

 

Sommerfest i kveld…

Ute. Litt kaldt? Ta med klær.

Varmt med menneskemøter.

 

God lørdagskveld!

 

 

Spise noe godt og gjøre noe lystbetont…

Nattmat okke som…

Jeg som stod grytidlig opp i dag for å vente på en rørlegger som skulle komme…

Tidlig var han og fikk gjort det som var bestilt…

Kjedelig å bruke penger på rørarbeid, synes jeg, men av og til så må man…

I dag ble det ny varmtvannstank, noe nytt på hovedstengekran og bort med et gammelt toalett som jeg hadde for mye.

Det siste var egentlig det beste for da kan jeg få mer plass på vaskerommet…

 

Middagen over her ser kjedelig ut men var veldig god. Jeg har fått litt dilla på ertepuré , spesielt til hvit fisk.

Og i kveld laget jeg en ny “innpakning” på den, en oppskrift jeg har funnet på en blogg, vet ikke hvilken , for jeg tok bare et bilde  av selve tempuraoppskriften. Jeg halverte den forresten og har igjen fisk til middag i morgen også. Om du halverer oppskrift på tempuraen,  så har du likevel til 4 personer vil jeg påstå.

Slik er den:  200 g hvetemel, 1 klype salt, 4 stk. eggeplomme, 4 dl iskaldt vann, 3 ss soyaolje  (jeg brukte solsikke siden det var det jeg hadde) Visp dette sammen. Stivpisk så 4 eggehviter og vend forsiktig inn. La stå noen minutter.

Hvit fisk i biter, den må være tint om den er fryst,  dypp bitene oppi tempura og slå også tempura over fisken før du steker. Jeg har ikke frityrkoker så jeg stekte i varm olje på god stekepanne. Veldig godt ble det så denne oppskriften skal jeg bruke igjen.

I går , siden det var så fint gikk jeg meg en totimers tur. Det er tiden det tar tur/retur fra meg. En halvtime langs veien før jeg kom i løypen til Rambua og en halvtime å gå i flott terreng. Ikke et menneske å se, jeg var helt alene, både  i løypen og ved mål.

Jeg er glad jeg gikk turen i går for i dag har det ikke vært lystbetont ute. Kaldt og vind og jeg måtte sette varmepumpen på igjen…

Men da det nærmet seg kveld kom jeg meg ut av sofaen og nærmest løp i bilen med treningsbag, bare for å kunne bruke meg litt i dag og. Etter trening, uansett hvilken ser jeg alltid litt lysere på alt…

 

God natt, drømme noe fint

 

 

Måtte sjekke formen…

For et stilig veggbilde. Synes dere ikke?

Jeg måtte stoppe opp på veien tilbake fra tur i går…

Det var forresten godt å stoppe opp, for var ikke en plass i kroppen det ikke gjorde vondt …,

fra midjen og ned…

Gårdsdagens tur til Ulrikens topp. Jeg tok  Ulriksbanen opp…

Fint å gå trappene også men tenkte at det kunne bli litt mye.

Så la jeg ut på tur alene.

Fra Ulrikken til Fløyen i Bergen . Over vidden-tur. 18 km.

Selv om jeg vandret alene var jeg ikke akkurat det. Vil tro at det var etpar hundre “i samme ærend” som meg i går men det var ikke trangt om plassen…

 Akkurat passe turvær med fravær av regn, litt sol innimellom og litt vind, som bare gjorde godt…

Det var folk fra ulike land som gikk turen, kanskje mange for første gang…

Av og til ble jeg forbigått og av og til var det jeg som gikk forbi.

Noen løp. Menn. De løp for livet…

Jeg stoppet bare EN gang og satt vel og spiste og hvilte litt ca. 20 min. Jeg kunne med fordel ha lagt inn etpar stopp til, for det er ingen lett løype.

Synes jeg.

Med det mener jeg at føttene får virkelig kjørt seg siden det er mye berg, stein, bratte nedoverbakker og den lange asfaltbakken nesten helt på slutten. Jeg hadde med en sekk på ryggen og hadde vel helgardert meg ifht. været…

Turen i går handlet mye om å kjenne på hva jeg tålte, spesielt ifht .føtter, knær, hofter og rygg.

Det er jo pilgrimsturen i sommer jeg har i tankene …, mye av gåingen, vandringen min når det er tid og vær handler om den…

Synes jeg ikke er  så verst i form og det siste halvåret har jeg gått endel så jeg kjenner at pust og puls er tålig bra.

Koronatiden ødela mye iht. formen min tenker jeg…

Jeg tok ulriksbanen opp og fløybanen ned og gikk vidden på ganske nøyaktig 4 timer inkl. pause.

Her utsikt fra Fløyen i går.

Hele turen var et ledd i å sjekk ut formen og føttene med tanke på sommerferieturen vår.

Og i går hvertfall gav jeg meg selv godkjent…:)

 

 

Vakkert, men ikke varmt…

Noe så kunstferdig og vakkert i hagen i søre enden av tomannsboligen jeg bor i.

Det er en stær eller stare om du vil som har vært så frimodig…

Bare en meter fra terrassen…

Det ble ikke noe av skrikende fugleunger her i år, av og til så er det bare sånn…

Det har vært forblåst noen dager, men opplett og da er det jo ingen grunn til  ikke å komme seg ut…

Det er jo vakker, selvom ikke varmt…

I går havnet jeg her, noe som ikke var planen, da jeg bare skulle en liten tur ut. Før man kommer bort hit er nemlig Leiro- og det var der jeg egentlig hadde tenkt meg.

og ikke lenger.

Jeg liker alltid å ha et mål før jeg går.

Da jeg kom dit ville  jeg bare litt lenger siden det var fjære og man kunne enkelt komme seg videre.

Da fikk en Tjeld øye på meg og begynte å skrike og bære seg og jeg ble nysgjerrig på om jeg fant reir som den gjerne hadde på plassen jeg fant det for noen år siden. Det er litt strabasiøst å komme dit, kjenner jeg må være litt forsiktig når jeg går i så ulendt terreng. Det var en helt unødvendig på-lei-etter-reir-tur, jeg fant ingenting men jeg fikk nå trimmen…

Man angrer jo aldri på en tur, bare det ikke regner…:)

Ny-Leiro er navnet her, -i alle fall det jeg vet…, og det var der jeg leitet…

I dag har jeg også vært ute og gått i Nordavinden.

Planen min var å male men jeg synes det bare var å plage seg selv, det  å finne frem utemaling og drive å male med vinden blåsende rundt ørene…

Etter en times tur ut å gå, og innom å spise, ble det treningssenter. Jeg må bli både god til å gå og sterk nok i rygg og skuldre til den lange turen vår i sommer…

Men ja, det er vakkert ute, selvom ikke det er varmt.

 

God kveld, nå er det middagslaging for meg.

 

 

 

Blir du juniværsur?

Lov å være litt sur …?

når det første man må gjøre etter å ha sovet altfor lite til enda en våken natt…,

er å kle godt på seg og gå ut å redde uteplantene,

og få de inn i hagehytten så de ikke drukner eller blåser bort…

Pelargoniene her har overvintret og overlevd i kjelleren og jeg blir litt stolt når de greier seg gjennom…

og kommer blomstrende frem igjen…

I samme renn som jeg var ute og noterte meg at det blir litt  å gjøre når uværet i juni har rast fra seg…

tok jeg like godt en Peon med meg inn, så kan den være til glede for øynene inne , for det blir noen innedager nå…

Egentlig har jeg ikke lov å sure meg, juniværsuremeg…

Selvom det ikke var sommervarmt i helgen som var, så var det mulig å være ute hele dagene, og henge med Even som ikke var vond å overtale til å bli med på tur både til sjøen og vasse med bare bein…,

og på en litt lang tur – synes han-, der vi ikke fant frem  til stedet vi hadde planlagt

men som likevel ble en fin tur.

Vi finner det en an gang, det er vi enige om.

Vi hadde med oss mat og drikke og hadde fine timer ute både lørdag og søndag.

Nå er det på tide med nattevaktfrokost.

Men jeg bare spør: ” blir du litt juniværsur i slikt vær som ganske mange her i landet har akkurat nå? “