Jeg vokter barnet mitt …
slik jeg har voktet henne før…
Men nå av andre grunner….
Hun er fremdeles barnet mitt selv om hun til vanlig er tøffere enn toget…
Rørlegger i arbeid, -oppe før fuglene synger-, har samboer og er mor til mine to barnebarn.
Hus, hund og katt hører også med til det daglige.
Som så mange andre flinke jenter, en travel ungdom midt i sine travleste år….
Hun har hatt en operasjon i foten som setter henne ute av drift for lang tid fremover,
og det skal bli interessant å se hvordan det går…
Vi må ta dagene som de kommer, og jeg som er litt fryktsom av meg med tanke på alt som KAN skje, får bare samle meg…
Men akkurat nå er hun her hos mammaen sin noen dager, og jeg skal få lov å dulle litt med henne, hun kan jo ikke annet enn å ligge der…
Hun har masse lesestoff , elsker bøker, og nå har hun tid….
Jeg har funnet frem dagboken jeg skrev fra hun og de tre andre barna mine var små. Tenkte hun kunne ha litt glede av å lese den ….
Nå når hun har tid….
Jeg lister jeg meg ned og ser at hun puster av og til….
Tar med et dikt jeg synes er så fint, og et bilde fra soljakten min her forleden
Deres barn er ikke deres barn.
De er livets sønner og døtre, med egne lengsler.
De kommer gjennom dere,…. men ikke fra dere
og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke…
Dere kan gi dem deres kjærlighet,
men ikke deres tanker,
for de har egne tanker…
Dere kan gi hus til deres kropper
men ikke deres sjeler…
For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer….
Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere!
For livet går ikke bakover eller dveler ved i går…
Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som levende piler.
Bueskytteren ser merket på evighetens sti, og han bøyer deg med sin kraft, så Hans piler skal fly langt og fort.
Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd, for slik han elsker pilene som flyr,
elsker Han også den trygge buen…
Khalil Gibran
Ja, de er gullungane for bestandig! Nydelig skrevet….. blir varm i hjertet! <3
Margrethe: Tusen takk, så bra…
Ja man vil alltid vokte og beskytte barna sine, fint haun kan være hos deg å få litt stell og omsorg :)) Nydelige ord i diktet og flott bilde :)) God bedring til datteren og god helg videre til dere begge<3
SÅ koselig at du kan få pusle litt rundt henne der nå, når hun og du har tid
Jeg likte det DU skrev best <3 
Klem og fin lørdag til deg <3
annebe: Ja, er fint å kunne ha det slik…., må hjelpe hverandre med det man kan…
Og tusen takk. Takk, og til dere også.
frodith: Ja, er godt å ha litt tid og nå har jeg fri noen netter .
Tusen takk, klemmer igjen.
Koselig skrevet, og kjekt å kunne ta litt vare på barna selv om de har blitt store. De forblir liksom alltid våre hjertebarn. Husker godt bildene til Mona Lærum fra mange år tilbake. De er koselige. Kos deg sammen med “pasienten” din
Nydelig dikt <3 Ja slik er det ja, en vil alltid prøve å beskytte og hjelpe barna sine.... Koselig at du skrev dagbok da de var små :))
margarites: Takk. Er nok litt rart for pasienten å ikke ha sine barn rundt beina, ellers koser vi oss som best vi kan, med både sykebesøk og annet…..
spisogspar: Ja, barn er de uansett hvor gammel de blir….
Jeg er glad i dag for at jeg skrev dagbok fra den travle småbarnstiden. Den er jo så altoppslukende…, og fint å se tilbake på ting som skjedde.
Nydelige bilder. Ønsker deg en flott dag i morgen