I går var kveldshimmelen nydelig, og i skumringstimen måtte jeg ut og ta noen bilder….
Men du, når fikk du brev sist?
Jeg tenker på ordentlige brev fra privatpersoner. Venner , familie, kjæreste eller andre….,
og som ble sendt i konvolutt med frimerke på.
Vi sender jo ikke brev lenger, jeg kan ikke huske det siste jeg fikk.
Da jeg var hos mor en dag overrakte hun meg to poser med diverse brev som jeg måtte ta med hjem. De hadde lagt på loftet i mitt barndomshjem.
Og jeg som trodde at jeg etterhvert hadde slettet alle spor….:)
Da jeg etter krabbe-spise-kvelden kom hjem til meg selv igjen, åpnet jeg posen. Og begynte å lese….
Dette var brev jeg hadde fått fra slekt , venner, og brevvenner da jeg gikk på internatskole i 2 år. På to ulike steder i landet.
Jeg leste, og leste . Og leste. Klokken ble 4 om natten før jeg var ferdig….
Så mye jeg hadde glemt! Og alle hemmeligheter som igjen dukket opp for mitt indre øye….
Jeg lo, jeg gråt , jeg lo så jeg gråt….
Her var nedskrevet hemmeligheter som ikke burde se dagens lys. Her var morsomme detaljer om levd liv der jeg ikke var tilstede. “Så vet du det…”
Mange av livets oppturer og nedturer , drømmer -noen som ble virkelige, andre som ikke ble noe av….Ulike små og store hendelser, over noen års tid…..
Brevene tok meg med tilbake til mye som var gjemt og siden glemt. Jeg forsto mer av hvordan jeg var, tenkte og opplevde livet på den tiden. Jeg fikk et tilbakeblikk om hvordan min familie hadde det, og mange av mine venner og bekjente.
Jeg tenker på brevene jeg skrev tilbake…. Jeg leser av brevene jeg fikk at jeg det første året på internatskole ikke hadde det så bra. Kanskje det var for tidlig å flytte hjemmefra, jeg var ikke fylt 16 engang….
Det året hadde jeg en brevvenn, en jeg hadde funnet i et blad. Vi fant hverandre slik den gangen….
Denne brev vennen var en mann som var 20 år eldre enn meg, og som satt i fengsel. Brevene kom ofte fra den kanten, han var en utrolig god brevskriver. og de var med på å holde meg “oppe” akkurat det skole året…..Jeg selv bodde jo på “fangeholmen” , “celle nr 4 ” ….:) Jeg kalte det for det….
Jeg lurer på hvor han ble av…., for jeg møtte han aldri.
Da jeg var ferdig med lesingen hadde jeg lagt de fleste brevene i kaste-bunken. Men noen bare må jeg fortsette å ta vare på…..
Kanskje jeg må ta de frem ved noen gyldne anledninger…:)
Ja, sånt burde en egentlig aldri kaste 🙂
Kan ikke huske sist jeg fikk et slikt brev jeg heller :)) Men jeg hadde masse brevvenner som barn og ung, fikk haugevis av brev hver uke..og elska å skrive brev :)) Mye en kan komme på når en leser i gamle brev, fine ting og vonde tinge … Nydelige bilder <3
frodith: Artig å ha noen minner i alle fall…
annebe: Ja, for meg ble det litt flash-back….Tusen takk!
Jeg har hatt mange brevvenner opp igjennom årene, noen fra jeg var tenåring som Birgitta, som jeg skrev om for noen uker siden. Andre senere, og noen av dem har jeg også møtt. Nå derimot får jeg Ingen brev lenger, og jeg savner gleden ved å finne et i postkassen. Sette meg ned å lese det 😊 Av samme grunn skriver jeg masse julekort i håp om at folk sender noen igjen. Dessverre sender flere og flere mail eller sms. Kast ikke de gamle brevene, de er gull verdt…. Jeg har spart på en del av mine!
Ja, gamle brev kan være morsomme å ta frem 🙂 Jeg får vel mest meldinger ja, ikke brev men fikk noen brev før jul i fjor som var overaskende på den hyggelige måten. Kjekt å bli satt pris på 🙂
Jeg var en utrolig ivrig brevskriver i sin tid. Stakk jo av med halve posten da jeg var på sjøen et års tid. Og de tre første årene etter at jeg traff madammen, bodde vi 120 mil unna hverandre. Så vi ble kjent via brev. Og har samlet alle i kronologisk rekkefølge i fire ringpermer 🙂 Jeg har blogget en gang om det,, men skal gjøre det en gang til om en stund 🙂 Og jeg kjenner følelsen din fra de dagene jeg satt og sorterte og satte sammen 🙂
Gamle brev rommer mange minner – det er helt klart. Jeg hadde en brevvenn som jeg også fant i et blad rundt 1980. Nå har brevene mellom oss opphørt for noen år siden, men begge har blogg så da følger vi med hverandre likevel. Men vi har aldri truffet hverandre så det kunne vært gøy. Og vi er i samme årskull. Ellers tror jeg kanskje det brevet kom fra barna deg året jeg bodde i Houston (selv om vi snakket på Skype). Ønsker deg en fin dag
Så bra skrevet!
Jeg skriver brev til noen eldre som ikke kommer seg så mye ut og liker å få et brev i postkassen. Nei når fikk jeg et brev sist… et postkort, det dumper ned i postkassen sånn av og til
Vera Lynn: Ja, jeg husker at du skrev et innlegg om brevet du fikk for lenge siden. Og ja, det er gull verdt å ta vare på noen…
Mariann Sæther Tokle: Ja, er sant. Er jo slik det er for de fleste, man sender og får mail og mld…
Men jeg skulle nesten ønske det ble moderne igjen å sende brev, for det var veldig koselig og annerledes…
dedicat: Oj, 120 mil fra hverandre….og du har tatt vare på de. Du har virkelig orden i sakene!
Jeg visste ikke om at de var der før jeg fikk de tilbake etter så mange år, og ja, det var mye følelser….:)
margarites: Ja, mye minner, både av den ene og andre sorten…:) Tidig da, med din tidligere brevvenn , at begge blogger…:)
Monica: Tusen takk