Fuglavatnet heter denne turen som man får klipp i hjerteform i kystpassheftet…
Det var fredagens kystpass-og søstertur.
På veien rundt vannet om ettermiddagen var det i grunnen heldig at det ikke var noen langtur, for turene har svært ulik lengde og tid…
Da vi var avgårde fikk jeg en ekstravakt på veien og hadde derfor tid til å kjøre hjemom og ordne meg klar for nattevakt…
Gårdsdagens tur ble en god del lenger enn vi ante…
Tur til Sauafjellet. Sølvi er med, og hun vet hvor vi skal starte…
Som i går er det “Turar midten” i kystpasset.
Oppover gikk det, da får man jo pulsen opp så det er bra. Først landet vi på feil topp, men vi kan jo ta noen bilder…
Så fant vi rett topp og postkassen.
Dere forstår vel at det går an å gå seg litt vill her når det ikke er merket for de med TMPR…
Aldeles nydelig rasteplass for dagen før vi gikk tilbake.
Trodde vi da…
På hjemveien møtte vi på denne
Og den ser jo virkelig ut til å ville fortelle oss noe…
“Stopp en halv, dere er på ville veier f.eks…”
Ja, vi gikk feil og jeg tror at Sølvi har et snev av samme diagnose som meg
TMPR- total mangel på retningssans…:)
Vi kom oss hjem før det ble mørkt…
Skrittelleren min viser 17579 skritt, og jeg mistet foruten noen gram,
ja, jeg mistet brillene mine…
Så om noen finner etpar oppi lyngen i nærheten av sauafjellet vet dere hvem “misteren” er…
Flinke spreke damer
Tusen takk…:)
høyres ut som meg på tur.Ein lang tur vert fort lenger:-)Men nydelige bilder
Takk…:)
Hmmm – ja, noen ganger er den retningssansen helt ute av kurs….! Godt dere fant fram i lyset – og turen ser jo helt super ut! Fin utsikt og fin trim! Klem
Ja, super tur selvom…:)
Spreke jenter
He, he, takk…:)