Vi bruker ofte ordet KRISE.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

 Krise er ikke dagliglivets irriterende hendelser som skjer oss…., men noe langt mer alvorlig

Jeg hadde lyst å si noe om det. I de neste  innleggene.  Vil du være med så heng på…..

Jeg vil si noe om det fordi det berører meg litt for tiden, jeg tenker endel på det , og jeg har definitivt opplevd kriser i livet mitt før. En gjennomlevd krise kan jo bli til  livserfaring…… om man lar seg selv få lov til å bruke det ordet i stedet…..

Kriser er også en del av livet , og noe  vi alle vil være innom noen ganger…. 

Traumatiske kriser er kriser som rammer uventet. Eksempler kan være: Plutselige  dødsfall i nær familie, ulykker, branner, voldtekter, katastrofer som jordskjelv, voldsoplevelser.

Andre situasjoner som kan bli til kriser er overgangen mellom livsfaser.

“De vanlige overgangene mellom livsfaser i vår del av verden er å flytte hjemmefra, begynne å jobbe, stifte familie, få barn, at barna flytter ut, når pensjonisttilværelsen begynner.”

“Mange vil også oppleve å flytte, og/eller bytte jobb flere ganger, og mange vil oppleve samlivsbrudd.”

Å miste jobben sin,- som mange gjør i disse tider -kan også oppleves som en krise. Både for personen selv , men også for familien og andre nære rundt personen.

“En ny livsfase vil være preget av endring, og kreve at individet klarer å omstille seg og håndtere de nye utfordringene.”

“overgang fra en livsfase til en annen kan oppleves som en krise, dersom disse opgavene ikke mestres.”

” En krise kan defineres som en reaksjon på en opplevelse eller vanskelig situasjon, der vanlige tilpasnings-eller problemløsende mekanismer ikke er tilstrekkelige.”

En amerikansk psykiater , Gerald  Caplan har definert en krise slik : “En kort periode av psykologisk ulikevekt hos en person som blir konfrontert med vanskelige forhold. Disse er for vedkommende et viktig problem, men han er på det aktuelle tidspunkt verken i stand til å løse dem ved hjelp av sine vanlige problemløsende krefter, eller til å flykte fra dem”.

For meg startet dette året med en sorg. Sorg over en i flokken som ble borte. Sorg kan føre til krise……

For meg vil tapet av far komme til å være et savn, et savn som vil føles når jeg tenker på han, ser på bilder av han, og snakker om han.

Men ingen krise, det er jeg rimelig sikker på. Men man kan være oppmerksom på, at sorg kan føre til en krise i livet, selv om man ikke forventer det….

Jeg skal om bare noen dager utsettes for en ny overgang mellom livsfaser, og jeg smiler litt mens jeg skriver dette, men vet ikke hvordan jeg kommer til å reagere….Blir det en krise? Håper ikke det….

Noen som vil gjette?

(Direkte sitat er hentet fra boken: Psykisk helsearbeid -teorier og arbeidsmåter, av Åste herheim og Kari Langholm. Vi brukte den i undervisningen da jeg tok videreutdanning i psykisk helsearbeid)