“Kortid er vi framme?”
Det har vært det store spørsmålet til far vår den siste tiden…
Hvor mye han forstod at det bar mot slutten, det vet jeg ikke, men han bevarte språket nesten helt til siste slutt…..Det som jeg alltid var så redd for at han skulle miste….
Vi har vært hos deg døgnet rundt i det siste. Du skulle slippe å være alene far, for du var så tydelig på at du ikke ville det…..
vi hadde mulighet til å være hos deg , fordi vi er mange , og fordi mor vår gjorde en svært stor innsats. Hun flyttet inn og sov hos deg hver natt. Da var du trygg….
Alzheimer har vært din følgesvenn i mange år, og har selvsagt tatt en bit av det som var deg. Likevel var du den samme for oss. Følelsene dine var der, det milde vesenet ditt, humoren din, de gode kommentarene, glimtet i øynene dine når du ertet oss…Du har alltid hatt ordene i din makt..
“Kortid er vi framme”?
Det var ikke så lett å svare på , vi prøvde oss med det meste…..
Men dagen i går ble til natt, og så endelig var du der…Du var framme…
Hvil i fred far! Vi kommer til å savne deg, men vi skal huske deg, og snakke om deg ,med et smil om munnen….
Gje meg handa di ven, når det kveldar.
Det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og venlege tanker
fylgje oss inn i draumars land.
La varmen frå ein som er glad i deg,
tenne stjerner i myrkaste natt.
Gje meg handa di ven, når det kvelder.
det blir mørkt og me treng ei hand
Varme tankar og hender som trøyster,
er som sol over frosen jord.
Kjenne varmen frå ein som er nær deg,
gjev langt meir enn store ord!
Lat varmen frå ein som er glad i deg,
tenne stjerner i myrkaste natt
Gje meg handa di ven, når det kveldar
Det blir mørkt og me treng ei hand.
Kondolerer. Nå er han fremme og hviler i fred, far din. Flott bilde og nydelig skrevet. Stooooor klem fra meg.
Vemodig er det sikkert, sjøl om det var ventet. Godt at han fikk ha noen av dere nærmeste rundt seg den siste tida før han kom fram….. Det er nok godt å tenke på nå i ettertid. 🙂
God klem til deg <3
Ååååå…. varmt og nydelig! Tenker på deg! Klemmer <3
Kondolerer ..leit når de en er glad i blir borte, men en del av livet.. Så bra han hadde dere rundt seg på slutten :)) Fine ord og fint innlegg…rørende :)) Klem fra meg <3
tepausen.blogg.no: Tusen takk..Ja, vi føler det er en stor fred…
karidansen: Ja, vemodig er det…Og det er godt for oss nå i ettertid at vi har fått være med han hele tiden i det siste, selv om det også har vært tøft…
frodith: Tusen takk
Margrethe: Tusen takk.
annebe: Ja, vi glemmer det i hverdagen, at døden er en del av livet…og tusen takk.
Kondolerer. Det er bestandig trist når de vi er glad i blir borte, selv om vi unner dem fred og at de skal “få slippe”. Det er vondt og trist etterpå, men vår smerte blir etterhvert til gode minner, og det gjør mindre vondt å tenke på etter hvert. Rørende innlegg med en fin sang til slutt. Livet tar slutt for oss alle en gang, og selv om det er naturlig å dø så blir man aldri vant med det. Ta vare på hverandre i tiden fremover.
Kondolerer.
Trist når det skjer, men likevel forventet. Og utrolig bra at dere kunne være med ham på den siste ferden.
God klem til deg <3 <3 <3
margarites: Tusen takk. Ja, det er ambivalente følelser ved hans død. Vi er mange som kan ta vare på hverandre heldigvis, og tror det skal gå greit med alle….
Eva: Ja, trist er det. Og vi er svært glad for at vi kunne være så nær han hele den siste tiden. Det gjør godt i ettertid…
Sender gode klemmer til deg og dine som vil savne han og minnes mange gode ting <3 <3 <3
Ramona2010: Tusen takk.