I dag vil jeg dele et dikt som jeg synes er nydelig. Jeg har ikke lest det før jeg fant det i et Tara-blad for en stund tilbake. Det er Lisbeth Pettersen, som hadde det med i et innlegg på Mindfulness sidene sine hun har hatt i Tara blad. Det er Andre Bjerke som har skrevet det.
AMOR FATI- ELSK DIN SKJEBNE
Ikke som en Cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet:
Amor Fati-elsk din skjebne.
Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel til andre stier!
Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.
Også fallet, også sviket
hjelper deg som sine venner.
Dine nederlag er rike gaver,
lagt i dine hender.
Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig,
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg , skjer rettferdig.
Si da, når din levegledes grønne
skog er gjennomvandret
intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.
Jeg tar med litt av det Lisbeth Pettersen skriver: ” I diktet Amor Fati-elsk din skjebne, skriver Andre Bjerke om å tåle sine egne valg og elske det livet gir oss, uansett smerte. “(Jeg synes ikke det er så veldig lett da…) “Diktet kan være en kjærlig påminnelse når et hverdagsdrama uforskyldt sluker oss med hud og hår. For på et eller annet plan, så har man valgt det man lever. Når du begynner å nøste i det som ser ut som tilfeldigheter, så finner du spor etter valgene du tok, og som har ført deg inn i denne situasjonen. Eller valgene du lot være å ta. De få situasjonene som du helt opplagt ikke kan ta ansvar for, kan du like godt akseptere og tåle. ja, kanskje til og med like og elske.