Disse er flere år siden jeg har hilst på, men i helgen som var ville mitt barnebarn heldigvis ta meg med hit en tur.
Mammaen og den lille gikk en tur rundt i byen, mens vi to tråkket rundt her en stund, og fikk med oss det meste, trodde jeg….
Etter å ha fått med oss det som skjedde utendørs, her fra sjøløve show, gikk vi inn og tok oss en runde.
Jeg kunne nok ha studert alt dette fine nøye, men jeg var livredd å slippe fire-åringen av syne. Selv om han er veldig grei å ha med seg , så skal han i alle fall ikke forsvinne fra min synskrets når jeg er alene med han…..
Skumle dyr var her også
Ikke mye redsel å spore her, bare ren nysgjerrighet….
Her har de samlet noen skapninger som har levd en gang, og de var utrolig vakre…
Jeg likte best å se på pingvinene, og heldigvis kunne småen stå rolig og se på de han også…en stund
Da vi var “ferdigsett”, og han hadde fått slush, gikk vi for å treffe mammaen og lillebror igjen.
“Så dere på apene”, sa hun.
“Aper? Er det det også der inne”
Det får bli til en annen gang…..:) En koselig tur på akvariet i alle fall.
Siden pus døde, og mitt fjerde og siste barn flyttet ut, har det vært en litt annerledes og ny tid…..
Min datters samboer tok med hit -en dag i vår-, en slik hjemmesnekret fuglekasse til meg. Og tok stigen og fikk hengt den opp. Er veldig takknemlig for det!
Men jeg hadde liten tro på at det kom til å flytte inn noen.
Overraskelsen var stor da jeg en dag både så og hørte at det skjedde noe der ute.
Jeg kan sitte ved spisebordet mitt og se rett ut på disse nye leieboerne mine, fra sidevinduet i stuen min.
Jeg har hatt en lift gardin foran vinduet , og har hatt den helt nede inntil nå . Nå har jeg heist den litt opp, så jeg får følge litt med på disse fine små
Siden det stort sett er bare jeg som bor her skal jeg prøve å la de få jobbe uforstyrret. For det er tydeligvis kommet unger som skriker etter mat….
Her har jeg tatt bilde fra hagen min og opp. Fuglekassen henger ganske høyt, og skjermet av det store tuja treet. Kanskje derfor de har valgt å lage reir akkurat her i år….?
Veldig koselig i alle fall.
P.S. Det er naboen som ikke har malt ferdig husveggene sine…..:)
Jeg har sanket D-vitaminer og vært henfallen til fullkomment latskap….
Det er mye jeg kunne fått gjort på en fridag, når jeg slipper å bruke den til å sove etter nattevakt.
Kanskje jeg skulle hatt litt dårlig samvittighet?
NEI. Det vil jeg ikke. Jeg har brukt tiden til å tenke, lese, høre på fuglene og se på alle flyene som har leden sin rett over meg her.
Litt snap og sms , så jeg har hatt kontakt med omverden.
Jeg har vel bare ladet litt, og det trenger man innimellom….
Har i allefall oppholdt meg utendørs….., og det skal jeg fortsette med en stund til.
Jeg må ut og luke litt i hagen. Om bare han med kaffekoppen (naboen) kunne kommet seg hjem fra butikken, og gått inn. Utenom blir det bare så mye mas midt i lukingen….:)
Jeg prøver å ikke sove bort solskinnsdager når jeg har frinatt, så jeg hadde avtale med en søster om å treffes for lunsj i byen. Jeg hadde også planer om å gå innom noen garnbutikker mens jeg var der.
Er det ikke nydelig? Er rett før disse blomstrer av nå tenker jeg, så jeg kom i “grevens tid…
Før lunsj spising i det fri måtte vi innom en butikk som heter strikkelykke, og bærer navnet med rette. For har du et snev av strikkelyst , så kan du virkelig “gå bananas” her inne. Alle de fargene… og alt det nydelige garnet….
Vi kjøpte oss lunsj , satte oss på en benk i parken og nøt denne utsikten under spising og prating.
En stund etterpå var det enda en garnbutikk jeg hadde et ærend i . Den finnes inne på togstasjonen. Så gikk jeg og søster hver til vårt.
Jeg var innom hos meg selv og satt i solen et par timer, før jeg hoppet i bilen og dro over en bro til min datters familie. Jeg skulle være barnepasser , siden min datter ville i svømmehallen, og det fremdeles er godt å være to om å passe de to småingene….
Det gjør godt å få noe ut av fine dager. I dag skinner også solen og jeg skal dra utover og sitte ved sjøen noen timer og besøke mor.
Forhåpentligvis kommer den/de jeg venter på snart. For venting er det verste jeg vet…..
Men det kan jo være Hugh Grant som kommer med det nye kjøleskapet mitt i dag…..?
Først måtte jeg stå tidlig opp etter nattevakt…, bare for å sitte her og vente. jeg kunne heller ikke ha mob. på lydløs som jeg pleier når jeg sover.
Levering av kjøleskap må man være våken til, og for sikkerhetsskyld vekket de meg med to sms som fortalte at de skulle ringe før de kom…..
og du verden så populær jeg har vært for telefonsalg også i dag…..
Jeg håper jeg ikke har pratet i søvne med noen….
Bildet over er fra stuen min. Eføy i glassbollen er inspirasjon fra et innlegg av tepausen.
Var et bilde hun hadde fra et kontor hun satt og ventet på. Jeg synes det var fint med den blomsten oppi en glassbolle, og glassbollen hadde jeg bare stående i et skap….Slik kan man få blogginspirasjon.
Denne blå flasken/vasen er den første av mange jeg tenker kjøpe i år, for disse har jeg forelsket meg i….
Nå jobber ikke jeg til vanlig med “hønsehoder”, men det har hendt i løpet av min karriere at jeg har tenkt tanken noen ganger….
Jeg jobber stort sett alene når jeg er på jobb, men den lille sosiale kontakten med greie arbeidskollegaer er veldig viktig, ellers blir det lange nattevakter……
Vi har fått inn noen ferierende “pasienter”. Det er disse som skal være her i sommer og gå rundt i den lille hagen vår på jobb.
Vi har tre stykker av sorten hønepøne. Tre helt ulike. De legger seg klokken 20, da er det inn i buret for natten, og de står opp 04.30. Da får de nattevaktfrokost hos meg, -noen brødbiter.
Men det er vel strengt tatt ikke noen god grunn å be om lønnspålegg for….:)
Det er litt blandete meninger om dette ferierende hønsholdet på sykehjemmet, men jeg synes det er veldig koselig.
Pasientene er med på å hente egg hver dag, og flere av pasientene er vant med høns fra før. Nå ser ikke jeg, som bare jobber natt, hvor opptatt pasientene er av disse nye innkvarterte, men jeg tenker at det kan være gode opplevelser å ha de rundt seg ute i hagen. Og noe å følge med på….
Jeg skulle gjerne også hatt en katt, for det hadde de der far bodde på sykehjem. men det er vel kanskje for mye forlangt…..
Kjøkkenet mitt er kjøpt på Ikea (3-4 år siden tror jeg), og jeg er egentlig fornøyd med det. Spesielt den store, dype, dobbel vasken er jeg veldig fornøyd med.
Jeg kjøpte et fancy blandebatteri der også men det var ubrukelig og måtte skiftes.
Jeg er ganske sjelden og handler på Ikea, men i dag måtte jeg ta turen.
Det er nemlig operasjon hjem her for tiden. Ikke nok med at kjøleskapet røk midt i alle helligdagene. Men jeg hadde merket at sluker og slikt ikke fungerte optimalt lenger og måtte ha en skikkelig opprenskning på både kjøkken og bad.
Jeg er så heldig å ha en sønn som hjelper meg med slikt, for jeg er ganske god på å få ting fra hverandre , verre er det når alt skal på plass igjen…
Når kjøkkenrørene/delene skulle skrues sammen igjen så , så røk det en liten del. Det var derfor jeg måtte ta turen til Ikea. Jeg tok med den defekte delen og det var ingen problemer å få den skiftet ut, helt gratis!
jeg lurer på om det er noen som drar til Ikea uten å handle med seg noe….? Jeg nekter nesten å tro det. Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe noen ting i dag, men kikket selvsagt innom markedsavdelingen med ting og tang for alt og alle.
Dette var det jeg endte opp med. Nesten gratis! 200 kr
To hyller til å sette bilder på. to skjærebrett, plastbokser. Og den dingsen jeg måtte bytte.
Jeg har sagt før at jeg ikke er noen fan av Ikea, men i dag var det tommel opp….
Ellers så ønsket jeg meg veldig dette kjøleskapet her. Likte så gode de fryseskuffene og doble dørene.
Siden mitt tok kvelden så måtte jeg uansett skaffe et nytt. Etter nøye overveielser, der begrenset plass var det som veide mest , ble det ikke noe av.Jeg kjøpte et kjedelig enkelt kombiskap i stedet…., som jeg forhåpentligvis får på mandag.
Så i helgen er jeg uten kjøleskap og oppvaskmaskinen kan jeg ikke bruke ,pga. delen som mangler.
Nå skal jeg nå bare jobbe og sove bort nesten hele helgen, så jeg skal ikke irritere meg for mye….:)
I de siste ukene har det blitt feiret ulike dager i storfamilien vår. I tillegg til 17-mai har vi feiret to konfirmasjoner på ulike steder i landet, og med mange tilreisende.
Det har vært mye sosialt samvær kan man si…
MEN, en som bare ville la sin store dag gå forbi i stillhet er min tante. Hun ble 80 år , midt oppi de andre feiringene, og synes det fikk være nok…
Men, man kan da ikke la en 80 årsdag til en veldig god og kjær tante bli “glemt”?
Nei, det kunne vi ikke. Hun har alltid vært en stor del av familien vår på så mange måter….
Heldigvis var det noen av mine søstre som” la hodene i bløt” ,og planla hvordan vi skulle få feiret 80-årsdagen, helt uten min tantes viten på forhånd.
Alle vi andre måtte jo vite om det og være med på å stelle i stand, men greide vi holde det hemmelig for henne? uten å forsnakke oss på noen måte?
Det gjorde vi, selv om det holdt hardt og ble servert noen “hvite løgner”…..Var vel verst for min onkel…:)
Det var mye som skulle klaffe , og jeg må si det var en deilig følelse å se min tantes reaksjon når vi alle hadde greid å holde på hemmeligheten.
Hun trodde at hun var invitert i middagsbesøk til min søster , men ble i stedet møtt av en hel hær med folk og flagg, som hadde gått i dekning rundt om. Til og med bilene våre hadde vi gjemt unna….
Besøket fant sted hos min søster som har den aller beste plassen til “hele bølingen” vår…., og var enda en fin feiring av dager i mai måned.
Som jeg har skrevet om før , var jeg hos dyrelegen med pus. Det var den 20 april. Legen fant ikke noe galt. Grunnen til at jeg dro til legen med henne var at hun ikke spiste noe særlig og hadde tatt av . Hun ville ikke ha tørrfor i det hele tatt.
Hun levde på fisk og sheba, begge deler noe hun vanligvis likte svært godt.
Jeg fikk tatt ormekur på henne, og håpte at det bare var det som var galt.
Tiden gikk, hun ble tynnere og tynnere. Spiste mindre og mindre, og kastet opp hver dag.
jeg fikk time hos legen igjen, men da hadde jeg ikke noe særlig håp, for jeg skjønte at hun var veldig syk.
Det merkelige var at mammapusen (naboen sin ) døde for bare etpar måneder siden, og hadde de samme symptomene.
Jeg synes det var fælt å ta henne med til lege igjen. Hun er så redd for buret ,og så redd i bil.
Jeg innrømmer at jeg håpte hun kunne legge seg ned ute og få dø i fred, men hun kom hver kveld hjem igjen til meg, og la seg på sin vanlige plass.
Siste kvelden før jeg dro til legen var hun usikker på å gå inn. Som om hun skjønte noe….
Dette viste min datter meg når hun var hjemme nå mens pus var syk. Hun fant relaxing music for katter på nett , og det var bare nydelig å se henne når vi spilte. Hvordan hun responderte på musikken. Har du katt, så prøv…
Jeg dro som sagt til dyrelegen igjen med pus, og det var en fæl opplevelse. jeg visste ikke om jeg fikk henne med meg igjen, men tvilte. Jeg fortalte gråtende at jeg ikke orket se henne slik mer, det hadde vært noen tøffe uker…
Legen som undersøkte henne mente hun var forgiftet, hun var en utekatt, og det kunne være et eller annet i miljøet hun hadde fått i seg. Det var ingen tvil om at hun burde avlives.
Pus hadde tydelig gitt opp, og beveget seg ikke engang da hun kom på benken. Hun bare lå der, helt i ro. Jeg klappet og strøk på henne den tiden det tok før hun sovnet, og dro så hjem igjen med tomt bur…
Pus har vært endel av livet mitt de siste fem år. Jeg kunne bli kjempe frustrert når hun dro inn mus og fugler via katteluken, men alle de positive tingene er det jeg tenker på og savner…
Hun lå ofte utenfor soveromsdøren når jeg stod opp, uansett når tid på døgnet det var…
Hun satt på sin vante plass på kjøkkenstolen når jeg laget mat…
Hun var godt selskap når jeg satt alene hjemme om kveldene, og var alltid i nærheten…
jeg visste når jeg skulle se etter henne om kveldene når hun var ute, for hun ville helst bruke hoveddøren…
Bak denne stubben, under en busk holdt hun til i det siste…., dette er et av de siste bildene jeg tok av henne.
Jeg orket ikke ta henne med hjem og begrave henne i hagen der det ligger en katt fra før, så jeg tok noen av disse
Forglemmegei blomster, og plantet på plassen hennes.
Jeg savner henne mye, men har bestemt meg for å ikke få noen ny katt så lenge jeg bor her….
