Er det for mye forlangt da?….Jeg som jobber 100% natt det meste av året, og lever stort sett i mørke døgnet rundt vinterstid- det er mørkt når jeg går på jobb, og mørkt når jeg står opp…..
Nå har jeg ferie i 4 uker, og ønsker meg til en solvarm strand med kaldt øl og gode solstoler….ha med kjekt lesestoff, drikke øl i lunsjen, gå ca 10 skritt ned til sjøen, vasse uti, svømme langt utover og pisse i sjøen….
Jeg tåler noen slike uker i året…… Jeg holder ut enda, i dag har det vært overraskende varmt og fint, men jeg sniker meg av og til inn og ser på restplasser….Kan jo hende jeg må utfordre meg selv litt, og dra avgårde alene. Får se hva som skjer, jeg har blitt mindre impulsiv med årene…
Det øverste bildet er fra Kypros i fjor, september. Jeg reiste med to av mine søstre. Det nederste er fra Tyrkia i fjor i juni. Da reiste jeg sammen med tre av mine barn.
Et sted jeg jobbet for noen år siden , var det en gammel dement dame-språket hadde hun fremdeles kontroll på-. Jeg glemmer henne ikke fordi hun pleide si:
“Dei gamle sa alltid at om du står tidleg opp om morgenen , så får du sjå at sola smiler”. Hun sa det så hjertelig at jeg ikke kan glemme det….
Jeg har bare en eneste nattevakt igjen, før 4 uker ferie, og da tror jeg at jeg må gjøre akkurat det, stå tidlig opp og se solen smile….
Og om ikke det er muligheter for det her hjemme, så , hvem vet, kanskje er jeg tilbøyelig og tøff nok?… til å dra et sted der jeg kan se at solen smiler….:)
For noen år siden var min datter på sydenferie og var i beit for lesestoff på stranden. Da fant hun “biblioteket” på hotellet, en lur ide. Der legger folk fra seg pocketbøker de har lest og kan finne nye å lese. Hun fant denne boken, lo seg nesten i hjel,-men så har hun en litt spesiell humor, ler av Linn skåber, hallo….:) . Når hun var liten, gråt hun da mr. Bean var uheldig. Jeg ler av John cleese og Kristian Valen….:)
I allefall, hun sendte mld til meg at denne måtte jeg bare lese .Jeg kjøpte den og det er en av mine “beste”. Langt fra bare morsom, den er sår, ekte-skulle tro forfatteren hadde “inside information”. Og full av uventede hendelser. Samt et godt innblikk i psykiske lidelser. Når man er så syk at man blir innlagt i psykiatrien….
FRA BOKEN: “Det var på den tiden jeg gikk omkring i Oslo med en stor sorg. Den hadde vart i årevis, først bare merkbar som en treghet i kroppen, et press i hodet, jeg likte å forestille meg at et blodkar i hjernen var i ferd med å springe, og at en varm flom snart ville drukne alle tanker, alle bilder. Jeg ville inn i et tanketomt mørke, jeg ville vekk. Hvis bare dette blodkaret ville springe. Men det skjedde aldri. Jeg sluttet å spise, jeg sluttet å sove. Gikk tynnkledd ute om natten for å fryse. Leste Sylvia Plath. Drakk whisky på fastende hjerte, spilte Janis Joplin på høyeste styrke.”
Ordene tilhører Hanja, og en marsdag i 1978 blir hun båret over terskelen til lukket avdeling på Varden. Hun har 160 sting i kroppen etter å ha løpt inn i et stort vindu. Hun er bare tjuefire år, men alt hun vil er å dø….
Om du har sett filmen , så kan den bare ikke sammenlignes, boken er såå mye bedre….
Jeg får heller ta med noen bilder fra flottiser jeg har på terassen. Det øverste bildet er den nydeligste rosen , David austin. og et tre som jeg ikke vet navnet på.
Og i hagen min er det for første gang en rød peon. Og det er litt “merkelig”. jeg fikk den av min tante for fire år siden, men den ville ikke vokse eller blomstre , og jeg tenkte jeg fikk kaste den , men har nå beholdt den og “tutlet” litt rundt den, og plutselig i år har den bestemt seg for å vokse.
Som sikkert “hele verden” vet, så har det vært både godt og varmt i Bergen i dag. Og verre skal det bli …:) Dette var det min datter bedrev på terassen innimellom solingen- noe med yoga. Jeg som har jobbet noen netter tok det mer med ro, sittende ganske så horisontalt i en solstol med dette glasset fremfor meg.
Solskinnssmoothie etter oppskrift fra spis og spar– blogg
Dette var middag i dag. Litt mange smaker på en gang, men egentlig veldig godt. Det går godt an å lage noe dagen før, som chilisalsa. Chilisalsa kan også brukes som tilbehør til annen mat om du lager mye.Jeg reduserer mengden til 2 personer. Tilbehør er også stekte potetbåter.
I pk halloumiost. Du får den på Meny. 1 moden avocado, 1 ss sitronsaft, 1/2 ts.salt, 4 skiver surdeigsbrød(eller annet brød, jeg brukte glutenfritt i dag), ca. 1-2 ss olivenolje.4 blader romanosalat(eller annen salat),
Chilisalsa: 1/2 rødløk, 1/2 rød chili, 1 hvitløksfedd, 1 ss. olivenolje, 1 ss tomatpure, 1,5 tomater, 1/2 ss sukker, litt eddik og salt, 6 stenfrie oliven. (Jeg laget ekstra mye og har i kjøleskap til en anen dag, og denne var virkelig god)
Avocado: Mos avocado grovt, ha i litt salt og sitronsaft. Ha i litt hakket løk.
Slik gjør du. Salsa: Skrell og finhakk løk,( legg litt til side til å ha i avocadoen), finhakk chili-fjern gjerne litt frø, finhakk hvitløk. Stek løk, hvitløk og chili i olje i 2 min. Ha i tomatpure og stek med 1 min. Tomat i terninger, sukker og eddik og smak til med salt. La koke 15 min. Grovhakk oliven og ha i når salsa er ferdig.Avkjøl.
Halloumiburger: skjær osten i ca 1 cm tykke skiver. Pensle osten og brødet med olje og grill det til det har fått fin farge. ( Jeg stekte/grillet i ovn, men pass på, det tar ikke mange minuttene.)
Anrettes: skive med brød, salatblad, smør på med avocado, halloumiost, chilisalsa på toppen.
Dette kan jeg rett og slett ikke ha i hus. Det er verre enn sjokolade og kaker tilsammen. Tror kanskje produsentene har puttet noe mystisk oppi? For det finnes jo så mange sorter å velge mellom, så hvorfor akkurat denne? Hjelper ikke om jeg gjemmer den høyt eller lavt ,eller i kalde-kroken på soverommet. Jeg har den på netthinnen. Og de bør bare ikke ha den på tilbud……., for det er ikke bare chips eller chips, det er sørlandschips- spansk paprika, må vite. Den med den sorte streken. Akkurat den…
Min datter” fyser på ” is, men hun er gravid og har lov å “fyse” på alt….
I dag da jeg satt på terassen alene,- med Tara-blad- ,og ante “fred og ingen fare”, hørte jeg gjengen komme dettende inn døren: mine tre yngste og mitt barnebarn. Det var egentlig ok, klokken var vel passert 13, og jeg hadde fått morgenkaffen i meg. Jeg lovet småen at vi skulle gå oss en tur etterat mormor hadde spist litt frokost. Min gravide datter trenger en pust i bakken(bildet), og vi rigger henne til på terassen.
Så dro vi ut på noen lekepasser en stund. Her er også mye skogsområde rundt i nærområdet, så jeg spurte om vi skulle gå i skogen og se om vi fant noen dyr, kunne jo hende vi traff på hjorten, den har vist seg helt inn til husene her før. Vi gikk på stien vi fant, og traff på en fuglekasse som var plassert helt nede på et tre. Kanskje så man skulle se hvordan den så ut i stedet for å klatre opp i trær for å se?, for vi fant andre fuglekasser senere som hang høyt oppe.
Jeg fikk øye på et perfekt klatretre (jeg klatret alltid mye i trær da jeg var barn), så meg godt rundt at ingen så hva jeg gjorde, for jeg fallt for fristelsen og klatret “lett som en plett” opp i treet. Ikke så veldig høyt da….Småen løp avgårde. “Hei, du må ikke løpe fra meg, mormor sitter oppe i et tre”. Så kom han tilbake og glodde opp i treet på meg.
“Mormor, eg tror du har blitt til en fugl”, sa han. “Jeg kommer snart ned igjen , og da kan vi gå videre.” Så går vi et stykke til og hva ser vi. Jo, hjortespor. Da snur vi , for jeg har egentlig ikke lyst å treffe hjorten nå, alene med småen, og vi går opp på en høyde, så vi kan se hvor vi er.
HJORTESPOR
“Det fjellet der heter Lyderhorn, og det kan vi gå opp på, når du har blitt litt større”, sier jeg. Og dessuten er her mye blåbær -tuer akkurat her , registrerer jeg, så skal nok gå tilbake hit, når blåbærene dukker frem… Her er forresten nydelig her, og jeg har ikke vært her før. Jeg har bare ikke vært så flink å gå tur i nærområdet mitt .
Så går vi hjem til mormor igjen og lager middag sammen med resten av gjengen. Senere på kvelden drar jeg på trening, kanskje det var treklatringen som hadde inspirert meg ?….:)
Denne synes jeg er så nydelig. Tok bildet i går da vi besøkte min far på sykehjemmet, den står utenfor hovedinngangen der. Så skjønt å plassere en slik skulptur utenfor et sykehjem. Jeg synes det er fint både utenfor og inni og har ro i sjelen av at far bor der…
Ikke så lett å se det , men på bildet holder min datter en liten krabbe som hun vil at “småen” skal ta i sin hånd. Han er ikke så glad i å ta på krabber enda, men det kommer seg vel med tiden, han er jo nesten ikke redd å “pille” på noenting annet levende…..
Mine to døtre , barnebarn og jeg avtalte å treffes på sykehjemmet hos min far i dag. En liten tur på besøk til han, så han fikk “erte” oss litt og bli like forbauset hver gang han så den “store magen” til min gravide datter. Kanskje det er kjekt med en god nyhet hvert femte minutt 🙂 (Alzheimer = korttidsminne).
Etterpå kjørte vi fem minutter til mitt barndomshjem der mor hadde hatt besøk av to unge damer noen dager. Vi tok de med oss og for på “markatur”, og til sjøen, så mor fikk tatt seg en hvil.
Tilbake igjen lagde vi pizza,både vegetar og for kjøttspisere- grei lørdagsmat når vi er en liten flokk. Litt senere tok vi turen ned en trapp og opp en trapp ( min mor bor i tomannsbolig) og tilbrakte en stund med min onkel og tante på terassen. Hun lager de beste svelene jeg vet….
Tidlig kveld dro vi tilbake til Bergen igjen, tok med oss de unge damene som vi fikk levert på veien, og de gamle ble igjen alene.
Etter å ha kjørt min datter til noen venner, er jeg og pus alene. Og jeg synes i grunnen det er deilig. Passe tid sammen med andre og passe tid alene.
