Da han som griner (nå, -etter klokken fem om dagene , så det går fremover…:), og familien, var her i går, tok jeg meg en trilletur med den lille så han fikk sove en stund. Jeg fikk samtidig luftet meg og fikk øye på pusekatter , som er mitt navn på disse fine kvistene her på bildet…..
Jeg måtte plukke med meg noen, og synes de er så fine her de står….
Storebror på fire var syk for anledningen. Har inntrykk av at det er litt sykdom ute og går for tiden…Har lest det på flere av bloggene også…
Fireåringen fant seg en seng og gikk rett og slett og la seg til å sove, for han hadde holdt moren oppe om natten fordi han hostet slik…
Og i natt var det studenten (min yngste sønn ,som flyttet ut for litt siden) som brukte sengen noen timer mellom jobbøktene sine, så rommet står ikke særlig lenge tomt av gangen…:)
Han driver som vanlig og skriver oppgaver som har frist på innlevering. Det er visst mange forprøver eller hva det er han kaller de for.., og nå skulle det handle om blant annet identitet . Da måtte mor selvsagt ha et “ord med i laget”…:) så jeg fortalte han om blogginnlegget jeg skrev for en god stund siden.
Psykiatrien har jo teorier på hvorfor man utvikler seg som man gjør når det gjelder identitet.
Innlegget kan du finne HER
Og siden jeg har vært flittig gjest i kaldekroken” i det siste , dro jeg avgårde på trening. Og her var faktisk en god del folk her i dag. Kanskje andre som har spist for mye snop….:)
Flott bukett med påskeliljer og pusekatter :))
Jeg kalte det også pusekatter da jeg var barn…fine er de iallefall både på trærne…og som fin pynt i vasen 🙂 Greit å ha ei seng å tilby når de som er innom trenger en hvil..:))
Leste innlegget i linken…jeg er veldig glad i slikt som har med hvorfor vi er som vi er…spennende tema…Kos deg med kvelden…jeg er skikkelig daff…men blir vel å se litt på TV snart :)) Klem <3
spisogspar: Tusen takk
annebe: Ja, fine er de, og så minner de meg så sterkt på våren…:)
Ja, man kan også forstå seg selv og sine reaksjoner på ting og hendelser når man vet noe om hva som påvirker oss fra tidlig barndom…
Gåsunger ja 🙂 Jeg har aldri hørt pusekatter før… 😀 Veldig mye vår rundt omkring, men jeg har ikke sett dette ennå. Ikke hestehov heller…Men det har vært deilig her likevel <3
Så sin bestemor du er ♡
Gåsunger kaller vi dem.
frodith: Navnet skjemmer ingen…, men jeg legger merke til at vi kaller de forskjellig og at det ikke nødvendigvis har å gjøre med hvor vi bor i landet.
Du må ut å lete etter pusekatter…, du finner de garantert. for dere har vel mer vår enn vi…
tepausen: Takk. Artig at vi kaller de så ulikt, men fine er de.
Jeg sier både pusekatter og gåsunger. Men det er bare fordi jeg er gift med en østlending og selv bodde der noen år. Da “ødela” jeg litt av bergensordene mine, måtte si ting sånn at andre skjønte hva jeg sa. Men jeg har fortsattmange ord igjen som ikke engang alle bergensere skjønner (feks Fadduk som er en kjøkkenklut/kopptue/ benkeduk eller hva andre sier)
Jeg leste linken din og det er spennende å tenke på at ting som skjer i barndommen ermet på å forme et menneske – og jeg tror absolutt at det stemmer.
margarites: Ja, jeg legger merke til at man kaller disse kvistene så ulike navn, men at det ikke alltid kommer anpå hvor i landet man bor. men det er vel det at vi flytter litt på oss kankje?
Ja, barndommen er uten tvil med på å forme oss som voksne mennesker også.