Først dette bildet. Slik er det jeg vil huske Januar måned i Bergen. Selv om det selvsagt har vært en del regne-og blåsedager, har vi også hatt fine vinterdager som har gjort det lettere å komme seg gjennom måneden….For som jeg har sagt før, jeg er ingen vintersjel…..
I dag , da jeg våknet etter fem netter på jobb, oppdaget jeg at jeg ikke kunne ta mobilen når det ringte. Jeg kunne ikke bruke den i det hele tatt…,
den hadde hengt seg opp på et vis.
Lettere panikk, for det var en viktig telefon…, og det var min første dag som aleneboer uten barn, på 33 år. Min yngste sønn flyttet ut i går….
Jeg hev på meg klær, og tenkte jeg måtte fortest mulig få fatt i noen som kunne sette meg i kontakt med omverdenen.
Jeg ringte på til en nabodame , som visste hvilke knapper som skulle trykkes på, og alt ordnet seg. Jeg er henne evig takknemlig.
Fy så sårbar en blir….
Jeg tenkte gå til anskaffelse av en kontanttelefon , sånn i tilfelle, og for trygghetens skyld….
Og dessuten må ungene mine vise meg hvordan de får fatt i folk på pc`en , for det går an, det vet jeg. Bare meg som ikke har giddet lære det enda….
Har dere en reserveløsning om noe slikt hender?
Eller er det bare pinglete ,gamle, enslige damer som må ha reserveløsning?
Det er litt dårlig med reserveløsning her…….Men da jeg reiste til Hellas i høst , fikk jeg ikke mobilen til å funke den første ettermiddagen. Der satt jeg, i leiligheten på hotellet, fikk ikke tak i bloggvenninne Eva, og ikke fikk jeg sendt sms til de hjemme om at jeg var vel fremme. Ikke hadde jeg tilgang på internett heller……Da var jeg ikke så høy i hatten, men det gikk fort over! Det skal litt til at jeg får panikk om mobilen ikke fungerer her hjemme, for her er det som regel ikke langt til folk. Det er verst hvis jeg skal hente Junior og vet at han venter uten å få svar.
Her har me framleis fasttelefon, den er med i ein pakke med tv og breiband. Men elles, viss du har facebook er det enkelt å sende ein privat melding til andre som har facebook.
karidansen: Uff, for en fæl opplevelse, i Hellas.
Min mor er på sykehus og hun ringte meg når jeg ikke fikk tatt mob. Uansett så tror jeg jeg må ordne meg med noe reserve, jeg blir så stresset når slikt skjer…:)
Oldemorbloggen: Ja, sikkert lurt av dere det…Jeg har ikke facebook, men vet man kan kommunisere på facetime eller hva det heter, så jeg får bare sette i gang å lære meg…:)
Jo…facebook er en reserveløsning, men da må man jo kjenne dem derfra og. Skummelt når sånt skjer, kan godt kjenne på den angsten. Men, gode naboer og gode venner er godt å ha, bra du fikk ordnet deg 🙂
Har ingen reserveløsning…. og det blir full krise… hehe – sikkert lurt med en reserve ja! 🙂
Ja jeg blir ganske stresset visst mobilen ikke virker, ihvertfall når barna er på skole og barnehage, betryggende at en kan bli kontaktet visst nødvendig……:)
Nei, har ikke reserveløsning, men bruker messenger på facebook like mye som telefon, men haster det så ringer vi og det er ofte jeg ikke får tak i barna, ja de er ikke barn lenger men voksne. Du blir vant til det at de er borte og at det går bra. Hvis det er noe alvorlig ringer de naboer eller venner. Når vi vokste opp var det jo ikke telefon og det gikk jo bra da og:)
Min matgale verden: jeg er ikke på facebook, vurderte det men er så usikker på om jeg vil, så det har ikke blitt til enda….
Men helt klart, gode naboer godt å ha
Margrethe: ja, være føre var….
For en opplevelse. Her har jeg hustelefon. Nekter å bare ha mobil. Så der med dekning også så vi trenger denne hus tlf.
Jeg har ikke noen planlagt reserveløsning, sånn egentlig, men samtidig så har jeg det. Jeg vet at skulle noe hende, har jeg et hav av familie rundt meg. Ting ordner seg alltid, selv om det ikke er helt slik man ønsker at det skal gå.. Karusellen slutter ikke å snurre, selv om det kan føles veldig slik..
Kjekt å lese bloggen din igjen! Bloggen din er en av de få tingene jeg har savnet fra min lille friperiode.. ❤️❤️❤️
Féline: Tusen takk for kommentar. Er godt å ha familie rundt seg, og kanskje ekstra godt i din situasjon…Og som du sier, ting ordner seg alltid.