EN LITEN FLIK familiehistorie



Til dette bildet kan man få ulike assosiasjoner, men jeg tenker at her står det noen og venter .....

Jeg som har vokst opp i et samfunn omgitt av sjø, har fra tidligere tider hørt historier om sjøen, som både gir og tar fra oss mennesker, og her er en liten flik av min familie historie fra der jeg vokste opp.

Når jeg sitter og ser ut vinduet på kjøkkenet til min mor, kan jeg se ned til hennes barndomshjem. Det bor fremdeles mennesker der som vi er i familie med, og selv om huset i dag er totalt forandret , så tipper jeg at i tillegg til de som bor der , huser de noen gode "spøkelser"....

Da min mor var liten bodde det fire generasjoner her i samme hus, og det var flere svigers som måtte bo sammen, for det var slik det var, de måtte....

Den eldste, som ble kalt GOMMA var svigermor til den nest eldste, som ble kalt BESTA. Besta var svigermor til min mormor, og så min mor da , som den yngste av 5 søsken.

Min morfar var stadig på sjøen for å skaffe penger og mat til familien sin, i tillegg til at de hadde dyr og dyrket jorden.

Gomma, den eldste hadde ord på seg til å være en vrang person, hun var "et spøkelse og et fæla vesen", er det blitt sagt. Hun hadde i sin tid 8 barn. En dag dro mannen og de to eldste sønnene på havet, og kom aldri mer tilbake...Kanskje det var en grunn til at hun var som hun var....På sine gamle dager var det at hun kom til huset der mor bodde. Da var det en annen familie som hadde fått nok av henne, og satte fra seg sengen hennes i snøen utenfor...Ellers var det jo ikke uvanlig å "gå på legd" i gamle dager, der fantes jo ikke sykehjem som i dag. Jeg føler på meg at jeg hadde likt denne damen ......

Her bodde de side om side disse sterke personlighetene, og det var ingen hemmelighet at de to eldste som var svigermor og svigerdatter ikke kunne utstå hverandre, så her var mye hurlumhei. Min mormor , som på en eller annen forunderlig måte traff min morfar i voksen alder , fikk sitt første av fem barn da hun var 34 år. Hun var fra Bergen og holdt på sin pene Bergensdialekt helt til det siste. Min morfar var en liten mørk hissigpropp, som man hørte lenge før man så han, han bante og svor, men var egentlig en snill, snill mann... 

Min mor forteller at det var galgenhumoren som de hadde, som reddet de gjennom årene i barndomshjemmet, og det er en god ting å ha. Mor vokste opp, og da hun var omtrent  17 år kom det rekende en lærer til bygden og fikk øye på min flotte mor med langt svart hår......Resultatet av den historien ble 6 døtre og 20 barnebarn. Og snart to oldebarn. Men det er mors og fars historie....

 

 

 

12 kommentarer

karidansen

30.08.2015 kl.17:32

Det var nok tøffe tider....Flere generasjoner voksne under samme tak kan by på mange utfordringer. I dag er vi så bortskjemte at vi aldri hadde klart det. Sjøl om den gamle damen kunne være et troll, så var det jammen brutalt å settet senga hennes ut i snøen. Det er vondt å føle seg uønsket - man kan jo bli trollete av mindre! :) Litt av en familiehistorie! :)

spisogspar

30.08.2015 kl.20:09

Artig med slektshistorie :) Ja galgenhumor er godt å ha, det husker jeg min bestemor også snakket om den gang hun levde:))

maiken

30.08.2015 kl.20:55

karidansen: Er sant, vi er litt bortskjemte . Tenker på hvor mange det er som sitter på hver sin store "tue". Inkludert meg selv...Ja, var harde tider, og jeg skjønner godt at hun ble litt trollete.

maiken

30.08.2015 kl.20:56

spisogspar: Ja, jeg liker å høre historier fra gamle i slekten. Og så kan det også dukke opp noe litt kjent...:)

Margrethe

30.08.2015 kl.21:48

Tøffe tider da.... men morsomt å kunne litt om slekta bakover! :-)

annebe

30.08.2015 kl.22:24

Stemningsfullt det bildet ...sikkert tøft å jobbe på havet ...eller å ha noen ute på havet ...

Så artig med litt historie fra familien din...var nok mange ulike personligheter den gang som nå..og sikkert mange grunner til at folk er "trollete"... Sov godt :))

maiken

31.08.2015 kl.04:04

Margrethe: Ja, det var det... Jeg liker historier om de man slekter på, så kanskje man kan kjenne seg litt igjen også...

maiken

31.08.2015 kl.04:09

annebe: Havet kan være både vakkert og farlig, og jeg vet om mange som fant sin grav der. Det vondeste er å ikke finne de igjen....Ja, det er artig med familiehistorier...

Eva

31.08.2015 kl.08:07

Det er veldig fascinerende å høre historier fra gamle dager. Fra tider vi selv unnslapp. Ja, for ingen tvil om at tidene var tøffere da. På alle måter.

Men familiehistorien din er fin må jeg si. Jeg forsøkte å sette meg inn i å leve sånn, side om side med sterke personligheter. Og må nok si at jeg ikke ville ha klart det. Men det er vel fordi man har andre muligheter nå ;)

Før i tiden var det større risiko i alt man foretok seg, enten man jobbet på havet, eller på gård. Man har jo helt andre hjelpemidler nå, for ikke å snakke om sikkerhetsmuligheter og regler.

Men veldig kjekt å høre historier som denne :) Blir litt nærmere da :)

Mariann Sæther Tokle

31.08.2015 kl.09:26

Ja, og på bildet har de mørke klær og holder rundt hverandre så tankene går kanskje til noen som ikke kommer tilbake. Ja, det var tøffe tider og det var ikke noe som het skilsmisse eller flytte ut den gangen. Man måtte finne seg i den situasjonen man var i. :) Vi har nok ikke så lett for det i dag :)

maiken

31.08.2015 kl.17:58

Eva: Tusen takk for fin kommentar. Du sier det så fint med "tider som vi selv unnslapp". For slik er det, jeg føler meg i alle fall mer heldigere innstilt i dag, med flere valg osv.

maiken

31.08.2015 kl.18:08

Mariann Sæther Tokle: Ja, det var mange som ble borte på havet, og de som ble igjen hjalp hverandre det de kunne....Jeg er glad det finnes valgmuligheter i dag, man slipper å holde ut for enhver pris....

Skriv en ny kommentar

maiken

maiken

55, Bergen

Voksen dame, voksne barn, barnebarn, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri for helsefagarbeidere, nattmenneske, selvstendig, tøff og fryktløs vil noen si. Små-nevrotisk, pysete, distrè vil andre si. Jeg er vel litt av alt, tenker jeg. Som nattevakt og B-menneske trives jeg best på den sene delen av døgnet, derav navnet maikensnattblogg. Det betyr ikke at dere morgenfulger og A-mennesker ikke er velkomne til å dele tanker og historier med meg, her er det plass for alle

Kategorier

Arkiv

hits