Livet handler ikke om å overleve stormen , men å lære seg å danse i regnet…
En tekst til ettertanke kanskje…
Faktisk så høres det sterkere ut på nynorsk, som jo teksten er på gryteklutene…
Jeg kjente det i alle fall i hjertet da jeg fikk disse flotte hos en søster…
Danse fysisk i regnet har man full mulighet til nå om dagene…
Det regner og regner, jeg har ferieuke og skulle vært en helt annen plass akkurat nå…
Det er hvert år Kyprostur med søstre, men selvsagt ikke i år…
I stedet for var jeg for første gang og feiret bursdag til en som blir 5 år i morgen.
For vi søstre lå på stranden på Kypros da han ble født og har gjort det på samme tid hvert år både tidligere og senere…
Mitt barnebarn som blir fem år i morgen valgte Mikke mus tema og det var koselige timer der vi var 9 stk, og ikke har “syndet” på noen måte…
Da jeg hentet han i barnehagen sist fortalte den voksne der at han hadde vært i storegruppen og gjort lekser…
Da satte han hendene i siden og sa høyt og tydelig : “Det var sååå kjedelig mormor”….:)
Kanskje det blir en ny tørn til neste høst med en som ikke er særlig begeistret for å gjøre lekser…
eller kanskje ikke, han må bare få summe seg litt…
Jeg skal prøve å ture litt denne ferieuken, selv om det regner, og jeg vet at det er så mye lettere når man går med musikk på ørene…
Min datter er snill og ordner musikk for meg og jeg er fremdeles i “feelgood” hjørnet og liker høre svenske sanger…
Hør bare: Men jag kan inte va i samma rum som dig utan att jag tappar anden…
Er det ikke nydelig? Her mister man ikke pusten, man tappar anden…
Hør på Victor Leksell sin sang : “Svag”, så forstår dere hva jeg mener…
Og selv om det er lenge siden jeg har hatt noe med den slags kjærlighet å gjøre så synes jeg sangen er nydelig!
Men jeg kan godt overføre det på en annen måte til min egen hverdag, dvs. hvernatt når jeg er på jobb, for man kan bli så sykt sliten av amorøse menn på nesten 100 år…
Som vil klappe og klemme .., og gjør plass i sengen til en til…
og av og til så blir jeg så lei og avvisende at jeg nesten ikke kan være i samme rom uten å miste pusten…
Natten før ferien, i 05-tiden om morgenen når jeg har dobbeltsyn av tretthet, kom det en våken og smilende kar i pysjen ut fra rommet med armene utstrakt , klar til klemming…
Og jeg tenkte, det er ikke sikkert han lever til jeg kommer tilbake…
Så jeg klemte han, og han kysset meg fornøyd på kinnet, jeg i visshet om en friuke, han får værsgo “plage” andre nattevakter denne uken…:)
De er ikke så mye mer fristende når de kommer på røntgen ved 04 tida om natta etter en fuktig kveld på byen Kanskje bare halvveis til 50 og knapt det, men klyping i rumpa og sliberlige forslag ja det klarer de og lire av seg.
Blir ikke bedre om jeg ber de ta av seg buksa (for å få fine røntgenbilder)
He, he..menn er menn ja…