Til Stromboli med båt. 1,5 time . Her bor ca. 500 fastboende på vulkanøya og de lever av turisme og fiske. Jeg tenkte at det kom til å være sterk svovel lukt pga. svært hyppige utbrudd fra vulkanen. Men det stemte ikke.
Her bodde vi i et gammelt italiensk 2 etg. hus , like ved stranden.
Å sitte her , tidlig på morgenen og se ut på stråene her som beveget seg sakte og på sjøen like bak, var en egen ro i sjelen opplevelse.
Her har datter kommet seg ut av dynene også. Det var en egen ro på denne øyen. Så her kunne jeg også vært noen dager lenger.
Svart sand er ikke så fint på en strand, men sjøen -ren og klar og en fornøyelse å svømme i.
Vulkanen, som er det høyeste punktet her, var datter og eldste sønn med på en båttur rundt øyen en kveld. De fikk se når det veltet ut glødende lava.
Nok av restauranter, små butikker og markeder å få kjøpt det man ville.
Her er bilde tatt fra kaien der vi står og venter på båten som skal ta oss helt tilbake til Napoli. 5 timers tur.
Ganske kaotisk da alle på båten skulle ha fatt i sin bagasje og komme seg avgårde, helst først , for å få fatt i taxi .
Vi hadde også bestemt oss for å kjøre da vi bodde på en annen kant av byen nå og litt langt å gå i varmen.
I alt kaoset på kaien der “alle ” jaktet på taxi, visste vi kke ordet av det før det kom en og geleidet oss bort i en bil. Pirattaxi går helt fint, og hvertfall når sjåføren, en pensjonist som var rask på labben, fikk oss inn i den lille bilen med med kofferter og alt på rekordtid…
Mama-meg, geleidet han inn i forsetet og kofferten min som han ikke visste hvor han skulle gjøre av la han oppned i fanget mitt og avgårde ut i trafikken, der alle står på fløyten…
Vi kom oss frem til leilighetshotell med to soverom. Flott her.
Ut i gatene i Napoli, på vei til bl. a spanskekvartalet og andre steder som Eskil på 13 år hadde gledet seg til å gå.
Fotball- og T-skjorter var tema i dag…
Vi gikk rundt i byen ganske lenge, det var 36 grader og svært mye folk i gatene rundt her. Vi fikk med oss en mange km lang pride parade og to bryllup bl.a
Måtte ha et bilde av meg selv foran denne råflotte, store og symbolske statuen/monument midt i bybildet i Napoli.
En natt i byen her før vi drar videre hjemover…
(forts.)
Artig at dere ble dratt inn i en bil og kjørt dit dere skulle. Spesielt med svart sand, bare den ikke var vond å gå på. Mange fine bilder her også.
Jeg skulle jo egentlig reagert med frykt for den bilturen men fant det hele så morsomt at det ble til latter i stedet for😄