DA LYSET KOM….

Jeg stod grytidlig opp i dag og fikk et fantastisk måneskinn inn i stuen min. Det var fristende å vekke noen av de som sov, bare for å ha noen å dele det med…..

Senere når det var blitt lyst , fikk jeg beskjed om at det var lurt å gå ut å røre litt på seg, av “svensken”. 

I dag var det fristende å ta en tur, sol og kaldt som det var. Og en liten tur opp i haugen i nærmiljøet kunne jeg helt sikkert ha godt av. Vi, min datter og jeg, tok med oss kamera, for det måtte jo selvsagt foreviges når det var fint vær i Bergen by…


Jeg visste at det fantes en slengdisse her oppe, for jeg kan se hit fra vinduet mitt, når skoleungene drar på tur og spiser matpakke ute. Det burde forøvrig vært obligatorisk å oppholde seg ute når det ikke regnet her i byen….

Jeg lot min datter teste slengdissen, for jeg vet ikke om den hadde holdt meg etter all julematen….:)

Ellers har dagene vært fylt med familiebesøk. Senest i går kveld var her en liten “bøling” til kvelds her….. Veldig koselig.

På Julaften var det et forrykende uvær, og vi måtte gjøre litt om på planene siden vi skulle forsere noen broer. Det ble til at vi dro tidligere enn planlagt, og heller gikk i kirken der vi skulle feire julaften. For meg hører det med til julaften å gå i kirken, og jeg liker det….Men den vinden….det var et facinerende uvær. 

Vi overnattet ute i havgapet og ble der til i går ettermiddag.Etter  middagsbesøk hos min tante og onkel var det å komme seg hjem igjen. Nå tenker jeg det blir noen rolige dager, og jeg skal virkelig love å komme meg ut om dagene blir slik som nå.

I dag benyttet jeg anledningen til å klemme et tre igjen, det kjennes best om man er alene og kan være litt mindful…., men jeg ville ha et bilde, så min datter fikk forevige

Sjekk de stilige vottene da….Min søster som har strikket….

Tenk det var så kaldt at det gikk an å bruke votter i dag. Se bare her:

Nå skal jeg skynde meg å sette på middag, for han som må bæres kommer her med flokken sin en tur…

En god dag til alle sammen. Ut og gå en tur om dere er tung av all julematen! Og klem gjerne et tre….

EN FIN JUL TIL DERE ALLE……..og en søt liten gave

 

Ønsker alle en RIKTIG GOD JUL . 

Håper at alle kan finne glede , både denne lillejulaften, i morgen på selveste Julaften,  og de andre kommende  juledagene…..

Jeg håper at alle kan feire slik de ønsker feire julen…., eller i alle fall i nærheten av slik man ønsker….

Det er alltid hensyn å ta, det vil jeg tro det er for alle…..Mange “kabaler” som skal gå opp…

Ønsker i alle fall at alle kan finne glede, ro og fred. Om man er sammen med mange , noen få, eller alene…..

Det er så mange ulike måter å feire jul på…..

For min del er stikkordet familie. Vi er mange, og prøver å møtes flest mulig. Litt logistikk må til, men det er slik det må være…

I går feiret vi mor sin 73-års dag. Både folk og dyr var innom henne, og det var en herlig røre…..baby-skrik og ville valpefakter, og innimellom fikk vi snakket med de fleste  og spist mye godt.

Tro om hun ønsket seg et annet sted, for det var ganske så hektisk….:)

I dag har jeg bestemt meg for å ikke gå ut før jeg skal på jobb i natt. Så blir det en spennende dag i morgen. Kommer vi oss dit vi skal?, for det har meldt uvær forstås….

 

I går fikk jeg en overraskelse i posten. Fra jule konkurransen til frodith . En myk og fin lue, som var god å ha på hodet, og som jeg tenker bruke om det blir så kaldt at jeg fryser på ørene….

Takker hjertelig!  Jeg lar min datter være modell og vise den frem:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

God adventssøndag

Skulle ønske disse siste dagene før jul hadde litt flere timer….

Det har blitt mer hektisk etter som dagene går, og det er en stor kunst å la være å stresse….

Men jeg er vel i godt selskap med andre av landets kvinner….

Tenker vi er mestere i å planlegge og få ting unnagjort….

I vår familie er det like spennende hvert år om vi greier å få pakkene levert dit de skal. Ofte er det en søsterfamilie, meg selv inkludert, som mangler noe på pakkefronten fordi de ligger et annet sted…., og vi flirer fælt av det….

EN GOD ADVENTSSØNDAG TIL DERE ALLE!

Ett blogg år, og hvor er jeg nå?

I dag er det ett år siden jeg snek meg inn her……

Lite ante jeg hva jeg hadde her å gjøre, og lite skjønte vel andre hva jeg hadde her å gjøre også….:)

Men veien blir til mens man går…

Sitter her og kikker på mitt første blogg innlegg, kan finne det HER , og tenker “hva har forandret seg”?

Jeg er fortsatt singel ( veldig frivillig, siden Hugh Grant ikke har banket på)…

Jeg bor fortsatt på samme sted og har den samme jobben…

Jeg tror fremdeles på ånder, engler, hjelpere, og UFO-er…..

I flokken min har noen gått, andre har kommet til, uten at jeg skal si noe mer om det….

En har blitt født, mitt andre barnebarn på tre måneder nå. I andre enden av livet klamrer min far seg fortsatt fast….

I storflokken har en søsterfamilie fått et nytt medlem, en firbent en. Denne hundevalpen, som er aldeles bedårende 


og som jeg nok skal få tatt mange fine bilder av…..når jeg husker ta med kamera på besøk 🙂

For meg har dette blogg året vært på mange ulike måter, et interessant år….

Jeg har lært mye, blitt litt kjent med mange jeg ellers aldri ville truffet på, tror jeg…..

Jeg har ledd mye, tatt til tårene noen ganger også, og revet meg litt i håret av og til…..:)

Hadde egentlig tenkt å gi meg, men henger med en stund til….

Jeg er da et nysgjerrig menneske….:)

 

 

Jeg kan jo ikke ta hensyn…..

Jeg måtte en tur til sentrum av byen her en dag. Vi snakker julehandel……

For engangs skyld parkerte jeg midt i byen, i en by-garasje. Jeg tok heisen fra garasjedekket og opp, fordi jeg ikke orket å gå 116 trappetrinn.

Jeg liker ikke å ta heis, men gjør det likevel….Det går bra så lenge ikke heisen blir overfyllt……

Å stå som sild i tønne i en liten heis har jeg problemer med, og skal uten å bli flau over det ,innrømme at jeg lider av  klaustrofobi.

 

Vi var bare tre personer til å begynne med, men stoppet på vei opp , og folk strømmet inn.

Til slutt måtte jeg  bare si : “Nå er det faktisk fullt her”.

“Nei da”, sa en av de siste som presset seg inn. ” Jeg  kan jo ikke ta hensyn til hennes angst, jeg har altfor mye å gjøre…….

Nei, selvsagt kunne hun ikke det……….

 

Jeg kunne ha trengt meg ut av heisen….

Jeg kunne begynt å hyperventilere og lage drama…..

Jeg kunne sagt høyt og skingrende: “Tror du jeg synes det er greit å stå i heisen med deg, du stinker røyk lang vei…..

 

Denne gangen forholdt jeg meg helt rolig, og sa ingenting…., og følte etterpå at det var det beste….

Hennes uttalelse fortalte mest om henne, men jeg kunne jo ikke motsi henne  at , ja, jeg kjente litt angst de sekundene det tok….

 

 

 

 

En mormor, To Karius og Baktus, og tre søte julesaker…

Dette er min nr. 1 til å lage i desember måneden. Brente mandler med vegetarbloggen sin oppskrift.  Blir virkelig gode, sprø og søte.

Bakverk nr. 2 denne uken var colakaker. Jeg googlet og fant oppskrift på nettet. Er første gang jeg baker disse, men de blir nok et fast “julefølge”.  Noen søstre gav meg ideen, siden de baker denne sorten…

Og disse sjokolade-ris-bollene finnes trolig flere oppskrifter på.   Jeg fikk min av en kokk jeg kjente en gang. og den er slik:

2 EGG,  250 gr MELIS, 1,5 ss KAKAO, 2 ss KAFFI (trekt), 250 gr. DELFIAFETT, 1 KOKESJOKOLADE,  en halv desiliter FLØTE.  Ca. 100 gr. RISKORN

 

 Smelt delfiafettet og kokesjokoladen og la dette avkjøles .

Visp egg og melis til eggedosis.

Tilsett kakao, kaffi og fløte.

Hell sjokoladeblandingen i eggedosisen litt etter litt, mens du visper.

Tilsett riskorn til slutt.

Lag bollene så små el store du vi,l og putt de i fryseren til de skal spises! 

Lover at de blir “de beste”…

 

Har vært hos min datter også en kveld denne uken.  På mamma-har-svømmedag-pass….

Pappaen og jeg har funnet en rutine. 

Mormor tar seg av baby til den lille får  flaskemat. Da “svitsjer” vi. Så får mormor ansvar for legging av tre-åringen.

Vi to “krangler” stadig om tannpussen.

Mormor: ” vi må pusse skikkelig, for det er mange kariusser og baktuser her.”

Småen: ” Nehei, det er bare en karius. Han med de svarte håret og en baktus. Han med de røde håret”

Mormor: “Det er mange av de, og de er helt like, derfor må vi pusse skikkelig”

Småen ser på seg selv i speilet, frem med pekefingeren, og sier: ” Jeg går inn til pappa og sier at du tar feil mormor”….

Han sa faktisk ikke at jeg løy, men at jeg tok feil…:)

Det blir leggetid denne kvelden også, og helt stille når vi har sagt godnatt.

 

Fin adventssøndag og Lucia-dag!

Blir lite soving for tiden, ikke første dagen jeg er oppe tidlig denne uken, brenner lys og ser at det blir lyst…. 

Pus holder meg med selskap , og jeg ser det er noen småfugler som finner mat på fuglebrettet.

Om ikke noe uforutsett skjer i dag, blir det middagsbesøk her , skal lage svineribbe for første gang i år. Og selvsagt noe vegetar til meg selv…

I kveld er det julekonsert. Konsert med  Fyllingsdalskoret  må jeg ha med meg hvert år.  Da senker skuldrene seg for min del……

Fin adventssøndag til alle!

 

EG ER SÅ TRØYTT…..

 

Vi har i det siste blitt klar over at far sin tid er her snart……, og da jeg dro på besøk til han i går, hadde jeg på forhånd fått med meg julegaven fra min datter og familie.

Hun har fått laget et fotoalbum av hans to oldebarn (hennes barn) sammen med mine barn og meg på noen bilder. Under bildene står det navnet på oss og hvem vi er.

Jeg hadde så lyst at han skulle få det nå ,og håpte at han kunne se på bildene sammen med meg , for han er så glad i bilder….

 

Han sitter i stolen på rommet sitt ,som vanlig, når jeg kommer. Han bærer preg av å være syk, men han sitter nå oppe….

“Eg er så trøytt”, sier han når jeg hilser på….”ja, men det er helt greit, bare sitt helt i ro (som om han kan annet…) ,så skal jeg vise deg noe. 

Jeg forteller ikke hvem jeg er , han skal få slippe i dag….

Jeg trekker frem den lille sofaen han har og setter meg helt inn til han. Jeg pakker opp gaven ,mens han ser på, og sammen begynner vi å se i fotoalbumet.  Jeg peker på teksten som sier hvem det er på bildene. Han mumler og virker ganske fraværende.

Plutselig ser jeg at han ikke har brillene på seg, og begynner å lete. Jeg kommer på hvor jeg fant fjernkontrollen sist jeg leitet etter den, og ser etter samme sted. Jo, da, i stolen han sitter i . Vi prøver igjen…

Vi kommer til et bilde av deg, der du sitter og holder  den aller minste i flokken,  det er bare noen uker siden…Jeg ser at du blir emosjonell. Så fint, tenker jeg, at du føler så mye enda, det er ikke tomt der inne…., du evner å ta inn det du ser….

 

“Hvem er det som bor hjemme nå”, spør han plutselig.   “Hjemme hvor”, spør jeg og nevner stedsnavnet på hans barndomshjem og mitt barndomshjem.

Det er fars barndomshjem  han vil vite om, og jeg forteller han hvem som bor der av og til, og steller godt med huset, og at han var der sammen med oss for tre år siden…

 

Jeg skal lese litt til deg fra boka di, sier jeg og finner frem boken. Jeg leser for han så tydelig og klart som jeg kan. Det er et kapittel i hans liv , da han gikk på jordbrukskule og samlet på planter sammen med far sin, ute i naturen på hans hjemmetrakter…..

Jeg ser du følger med og blir rørt når jeg leser, og håper du greier å gjenkalle bildene klart i erindringen dine…

Når jeg har vært hos deg en stund til , registrerer jeg at du flere ganger underveis har duppet litt av. Det er helt greit far, du har hatt et meningsfylt liv sammen med mange som er glad i deg. Om du sover bort siste rest av livet ditt, så er det også greit…. Bare du er fri fra angst og smerte , så ber jeg ikke om mer….

“Eg er så trøytt”, sier du når jeg tar farvel for denne gang.

“Det forstår jeg, bare hvil deg du”……….

 

 

På fisketur midt på natten?

Hadde så lyst å dele denne, fordi det er så fint beskrevet hvordan en nattevakt på en demensavdeling kan være……

 

Slik er natta

TENN LYS, to lys skal skinne…….

God 2. søndag i advent!

Dagen har jeg vært alene, men ikke ensom. Jeg sov til kl. 16, og våknet  av en søstertelefon. Koselig å våkne opp til en prat , når man samtidig kan våkne sakte…., og høre nyheter fra familien, både litt dårlig nytt, som vi jo er forberedt på, og som handler om far, men også om forunderlige ting, som handler om å bli passet på…

Ikke meg selv da, selv om jeg også til tider har følt at noen har passet på meg, noen jeg ikke kan ta på eller se…., bare føle…

Men her er noen i flokken som trenger å ha litt ettersyn i livet sitt, og godt når man får høre om ting jeg arkiverer under  forunderlige hendelser……

Da jeg hadde greid å komme meg ut av sengen, fikk jeg sms av min sønn som hadde kjøpt en liten desember-gave til mor , så jeg skulle åpne med en gang.  Han vet jeg ikke får nok av disse:

 

 

Kanskje han er ekstra glad for å være ferdig med en vanskelig oppgave på skolen…..

Utenom har svenskene fløyet tilbake til Stockholm, og selv om det var en snarvisitt denne gangen , så er det ikke så lenge før min datter i alle fall ,kommer tilbake og blir et par uker…..Hun kom hjem her i går kveld med et arsenal av pepperkaker som hun og tre-åringen (tante-barn ) hadde bakt. De to aller minste har fått sin del av oppmerksomheten disse få dagene hun har vært her hjemme , og det var vel det som var målet denne gang, å være sammen med tante-barn….

Ellers så gjør det godt å holde seg innendørs nå når det herjer slik på værfronten, finne frem litt mer julepynt og bli litt stresset av flinke søstrer som sender snap av vidunderlig julebakst…. Jeg skal bake etpar sorter i uken som kommer…. tror jeg….:)

Fin søndagskveld til alle. Jeg drar på nattevakt igjen…..