OM "SMALEHåVVER" og annen julemat....

 

 


Det skal smakes på og fortæres mye ulik mat i Desember måneden. Jeg har før vært en del av kjøttmarkedet i den forstand at jeg har spist kjøttmat. Men sauehoder har jeg alltid valgt å la være å både se på, - der de ligger i kjøttdisken , kjøpe eller spise.  Jeg synes bare det er motbydelig, men prøver å ha en forståelse for at noen har lyst å prøve dette også..... 

Jeg som har vokst opp på bygden, der det var vanlig å slakte sauer hjemme, henge de opp i kjellere og fjøs rundt om , burde ikke vært så "tander". Men det er jeg.

Hver slaktetid led jeg noe forferdelig. Jeg både føler og kan kjenne lukten enda.......Jeg prøvde å holde meg på lang avstand den tiden det stod på. Jeg kan enda huske da min onkel viste meg et hengende sauekadaver for første gang. Jeg ble rett og slett livredd. Flere ganger kom jeg tilfeldigvis over slike hengende kadaver i fjøs og kjellere, og løp derfra det forteste jeg kunne..... Min sterke avsky for dette sitter enda i......

En gang jeg skulle være med min tante til Bergen,-vi tok båt til byen fra stedet jeg kommer fra, den gangen. Det tok to timer, og var en stor begivenhet da jeg var liten å være med på by-tur. Min tante skulle blant annet inn og handle i en kjøttbutikk.  Jeg var med henne inn, men ble helt satt ut av synet av alt det rå kjøttet, og  løp ut av butikken. Den gangen holdt  jeg på å bli overkjørt.... 

Vi spiste selvsagt også hjemmeslaktet i min barndom. De voksne ville selvsagt ikke fortelle at vi spiste kjøtt av sauene som vi tross alt hadde et godt forhold til ,og som vi hadde navn på...De prøvde stadig å lure meg med at jeg spiste bjørnekjøtt...., som om det var noe bedre. Jeg visst imidlertid hva jeg fikk servert.....

Kjøttspiser har jeg vært helt til for ett og et halvt år siden. Men det føles som en befrielse å slippe ....

I går laget jeg lutefisk. En annen rett vi spiser på denne tiden av året. Da var vi samlet her, en liten del av flokken. Min tante og onkel som ikke hadde vært her siden i fjor på denne tiden , i samme ærend. Lutefisk middag.  og endel andre som er her litt oftere....En koselig dag.

Det var da det kom opp , snakket om sauehoder. Min sønn og kjæresten skal prøve det for første gang snart. Vet ikke om jeg skal si lykke til....:)

Nå får jeg ta en tur og se om jeg får fatt i noen julegaver. Jeg begynner aldri å pakke inn før Desember, men kjøper gjerne så jeg har en del. Så forskanser jeg meg på soverommet mitt og pakker i vei og spiller julemusikk....

Og jeg som gruet meg slik til den lange November måneden...., så putselig var den forbi.



GOD ADVENTSTID.....



 

 

Her ligger en mann og sover her i natt. Det er første gang i historien hans.....

Det er den aller minste i flokken.... Mammaen har vært borte i fem timer , og mormor måtte passe på....

Nå  ligger både han og mammaen og sover her.

Jeg tenkte at jeg skulle få ordnet med litt adventspynting mens jeg passet han. Jeg klødde i fingrene til å ta fatt, for det har vært flere travle både dager og netter nå i det siste.

Men selvsagt nyttet det ikke når den lille fremdeles ikke vil annet enn å være på hendene.  Jeg bærer han i stedet for at  han skal gråte....Det blir vel snart en annen tid...



Denne uken har jeg også vært i begravelse til en arbeidskollega, som døde alt for ung. Hadde lyst å dele et dikt som ble lest i kirken av en av nattevaktene. Det var sterkt..., og det var nydelig lest opp.

Jeg vet ikke hvem som har skrevet det,men vakkert er det......

 

LIVETS STRIKKETØY

Den gang vi kom til verden da fikk vi en presang,

et nøste med vår skjebne, og ingen vet hvor lang.

Da la vi alle masker opp til livets strikketøy, 

der det vil stå i mønsteret når vi jukset og vi løy.

 

Hver maske er en dag, og hver omgang er et år,

og alt vi gjør og sier , i strikketøyet står.

Og mister vi en maske og lot den rakne ned, 

det var kan hende venner vi aldri mer fikk se.

 

Noen har et strikketøy med varme farger i,

det er de gode strikkersker som kjærlighet kan gi.

Men alle må vi strikke med det garnet vi har fått,

selv om det av og til kan virke kjedelig og grått.

 

Og når vi så blir eldre, da tenker vi som så:

"hvor mye er tilbake av livets strikketråd?"

Vi håper at det holder slik at vi kan felle av,

så tomme strikkepinner, blir korset på vår grav.

 

og møter vi St. Peter som vokter himmelens port,

vi gir ham strikketøyet med alt som vi har gjort.

Da gransker han det nøye og sier:

"kjære barn, her oppe har vi bruk for en rekke opprekksgarn"

 

Da vasker himmelens engler, vårt garn så rent og hvitt,

de glatter det og ordner det til det blir knutefritt.

Det legges så på lager, så mykt og fint og bløtt,

kan hende det skal brukes til barna som blir født?

 

 



 

 

 

"IBSEN er en drittsekk", og andre deprimerende menn.....

Dette er Ludvik. Han er en personlig pessimist, saktmodig og trives best i utkantstrøk. Og  denne figuren er vel også sånn at : alt er farlig, det gale som kan skje , det skjer meg.....:)

Vi kjenner vel alle en Ludvik... Jeg har forresten skrevet et lite innlegg om denne lille fyren før... Er noe som gjør at jeg liker han...

Men det jeg kom på i dag, når min sønn sitter her og skriver oppgave i KRLE-(han går på lærerhøyskolen), er noe jeg sa til han da han gikk på barneskolen for mange år siden. 

Jeg liker når barna kommer hjem og snakker om undervisningen, lekser og det de har å gjøre på skolen....

Min sønn kom hjem og skulle ha noe om IBSEN. Som jo var en stor person i sin tid. Og selvsagt også i vår tid.

 

Det var i den tiden jeg var alene med fire barn, så når min sønn kom og ville ha hjelp med Ibsen fikk han bare beskjed om å si til læreren: "Ibsen er en drittsekk". Han brydde seg ikke om sin eldste sønn som han fikk før han ble gift, (fy for en skam i den tiden...) Hva han sa, og om jeg fikk noe tilbakemelding huskes ikke....:)

I dag sitter min sønn og skriver oppgave igjen, og av alle de ting han kunne skrevet en god oppgave i KRLE om, så har han valgt JOB.

GUHJELPE meg.... Her skal bli noen svarte dager her gitt....

For Job i Bibelen er jo en begredelig historie.... 

Jeg ville , -og prøvde selvsagt å påvirke han-, til å skrive om sterke kvinner i Bibelen og hvordan kvinnesynet hadde forandret seg i kristendommen fra gammel tid til vår tid....

I dag har vi jo hatt kvinnelige prester i en årrekke, mens før skulle man helst ikke hverken synes eller høres om man var kvinne....

Ja, ja. Han må selvsagt skrive om hva han vil, det er artig å følge litt med han på reisen til å bli lærer i alle fall....

 

PÅ TRENING UTEN SKO....

Ikke reklameinnlegg. Bildene er lånt på nettet.


Jeg har fått en rutine som jeg tenkte prøve å holde på, fordi jeg synes det gjør godt....Når jeg står opp etter nattevaktshelg med tre netter(jeg jobber turnus med annenhver helg), pleier jeg å pakke treningsbag og komme meg avgårde på treningssenteret. Jeg går der oftere enn det , men synes det gjør ekstra godt når jeg er ferdig med arbeidshelg og har fri etpar netter. 

 
Denne treningssaken er Chantelle sin treningsbh, og er faktisk veldig god. Jeg kjøpte den for litt siden og har prøvd den ut noen ganger. Siden jeg har "store fordeler", synes jeg denne sitter ekstra godt. Jeg liker den også fordi den lukkes i ryggen. Man slipper å være akrobatisk for å få vri den på seg.....


I dag pakket jeg som vanlig treningsbagen min. Jeg så til og med igjennom før jeg la avgårde til senteret. Dvs. jeg kjørte-det tar 10 min.  Da jeg kom frem følte jeg det var noe som manglet, og tror du ikke jeg hadde glemt treningsskoene hjemme! Noe så forsmedelig...Det har hendt før, men dette skal bli siste gang....

Jeg dro hjem med uforrettet sak, og handlet litt på veien , så ikke hele turen skulle være helt forgjeves. Jeg har i stedet for ryddet og vasket litt, og funnet frem yogamatte og manualer....Så har jeg likevel fått litt med trening. Men jeg liker helst å komme meg på senteret, så jeg prøver igjen i morgen. Og skoene er på plass!

"PENSJONLIGHET"?



Er ikke dette et herlig bilde? ......

Det er et bilde med en påminnelse fra NAV, om å finne dine pensjonspoeng. Når jeg så dette tenkte jeg: Jeg skal IKKE jobbe natt om jeg rekker å bli 62 år. Da er det "på håvve" uti pensjonsalderen for meg........



Slik så det ut for meg da jeg stod opp i dag. Og jeg vet det har vært en fin , men kald dag i Bergen....


Får heller kose meg med å se på denne her før jeg skal påàn igjen i kveld....

HUSKET å mate fuglene?


Her sitter jeg, bak gardinet.... Matmor sitter klar ned i trappen og prøver å ta bilde av det jeg ser på....






Men hun er så utålmodig ....og hvergang hun forsiktig nærmer seg vinduet med kameraet , forsvinner småfuglene...Jeg har veldig lyst å gå ut der , men jeg får ikke lov.....

Av og til er det en skjor som kommer og prøver å rive ned hele elendigheten, og da skal dere se på matmor....Hun blir helt rebelsk og bråker fælt....

Jeg skal være glad når våren kommer....

VÆR SNILLE med hverandre...



Så lite vi vet om morgendagen.....

Og det i seg selv , synes jeg er godt....

Jeg vil ikke vite hva morgendagen bringer, i alle fall ikke av bekymringer eller vonde ting som skjer..., hver dag får ha nok med sitt....

Å planlegge morgendagen og fremtiden , det er vi ganske gode på, spesielt vi kvinner kanskje....?

Noen får planlegge mer enn de ønsker....., de som vet de har bare begrenset tid igjen...

 

Vi har igjen fått melding om dødsfall på jobb. En ung dame med mann og barn som har gått bort etter kort tids sykdom.

Kreft tar fremdeles så altfor mange liv, og rammer så vilkårlig. Det kjennes alltid så urettferdig når unge mennesker dør.

Det er ikke så lenge siden sist, at vi fikk en hilsen fra pårørende til en annen nattevakt som døde.

"Vær snille med hverandre", sa han. Og det er det minste vi kan gjøre , være snille med hverandre....

 

Besøk av" Røveren romseis ", og møte med en bloggvenn.



I dag har Røveren romseis vært her en stund. Trenger jevnlige, men ikke- mer -enn- noen- timer besøk av den sorten. Det går i skriking enda. Det er mitt minste barnebarn på 2 mnd.  jeg har begynt å kalle det......Jammen godt at storebror er så snill og flink....  Storebror måtte få en liten tur ut på lekeplassen, selv om det var svarte natten. Det er mørkt kl. 17 nå....

I går hadde jeg mitt første blogg-venn treff. Det var denne jenta som var på Bergens-visitt


Her  hadde vi tenkt oss en tur for å se på oversvømmelsen på Bryggen, men der var alt bare velstand... Det har jo ellers vært mye fuktighet her i det siste, og vind. Da jeg tok dette bilde fløy paraplyen til Evaswindow på sjøen.....

Jeg hadde som vanlig ikke fått i meg hverken frokost eller lunsj så tidlig på dag, og heldigvis var Eva med på brunsj på Pygmalion kafe. Der serveres det god og økologisk mat. Koselig, lite lokale, som har varierende kunst på veggene. Her er det jeg spiste, og som smakte fortreffelig 


 

og et av bildene på veggen:



Jeg må ærlig innrømme at det er sjelden jeg drar til byen , i alle fall på denne tiden av året. Og jeg har blitt litt av en pyse når det gjelder bilkjøring i sentrum etter at bybanen kom. Jeg parkerer derfor på Bergen storsenter og tar det derfra. Er imponert over Eva som suser rundt i bil i sentrumsgatene.....


Vi gikk gjennom bondens marked og torghallen og jeg måtte ta et bilde av denne. Samt kjøpe dette :


Eplechutney fra Hardanger. Smaker godt, man kan bruke det til både kjøtt-og fiskeretter, og helt sikkert til ost...

Kaldt og surt i Bergen nå for tiden, men her inne var det kos å sitte og drikke kaffe,og  prate om "alt mulig "....



Og hvordan er det å møte en bloggvenn? Man har selvsagt laget seg et bilde av personen i tankene på forhånd. Eva og jeg har i alle fall hatt ofte kommentar kontakt på blogg, og jeg visste ganske mye om henne. 


Og jenter/damer slipper vel aldri opp for noe å snakke om.....Timene fløy i alle fall, og jeg synes det var et koselig møte....Og håper ikke jeg har skremt henne, skulle bare ønske byen hadde vist seg fra sin beste side. Kanskje en anen gang...

Må ha med en selfie også. Takk for koselig møte Eva.





FoTO-challenge : FEM

Fredag, dag nr FEM i Frodith`s fotochallenge. Forresten er det Fredag den 13, og jeg har friskt i minne at det en slik fredag den 13, var det bilen min som "røk". 

Så jeg hadde vel egentlig planer om å holde meg "heme" i hele dag, men har fartet litt rundt. Og det gikk bra.....

Overtroisk, jeg.....Bare litt..:)



FEM utstillingsdukker fra en second-hand butikk i Stockholm. Fra i sommer da jeg var der og "racte" rundt i secondhand-butikker og så på all verdens rariteter....

Men gøy var det. Og Stockholm er en by man finner alt i. En super by for shopping.

Takk til Frodith for uken med Foto challenge!

FOTO-challenge : FIRE

Dag nr. FIRE i Frodith´s fotochallenge!

 


Bildet er lånt.

I dag våknet jeg kl. FIRE. Om ettermiddagen. Har vært på nattevakt, men dette var å forsove seg....

Jeg skulle nemlig i bursdagsbesøk til en niese som blir tenåring og kunne virkelig tenkt meg å spise FIRE av noe lignende denne sorten, som jeg vet det finnes rikelig av der i dag......

Siden jeg skal på jobb igjen i kveld, og det er litt kjøretid dit, meldte jeg pass.

Da må FIRE bli disse istedetfor



FIRE STEINER.

To av de er min yndlingsstein, som er Ametyst. Den kan bl.a hjelpe med:  Styrke intuisjonen din, dempe det indre stresset, mykne spenninger,- både fysiske, mentale, og sjelelige.

En er Agat-blå. Den bringer glede, gir energi og er god ved kommunikasjon...

En Regnbuefluoritt. kan hjelpe med å fokusere, presisere og sende energi....

FOTO-challenge : TRE



TRE som hører sammen.... Dette kunstverket står utenfor huset der jeg skal gå inn i dag......

Jeg drar på besøk til min far, det er noen uker siden nå. Tiden er borte for hans del, men jeg gjør det like mye for min egen del. og så har han glede av mitt besøk den tid jeg er der, selv om han ikke husker......

Det er litt rart å tenke på forandringene som har skjedd bare det siste året. Hvor mye av han som er blitt borte....

Det er bare litt over et år siden han sa: "ja, ja, ein far kan ta seg av mange barn, men mange barn kan ikkje ta seg av ein far". Så gav han oss dårlig samvittighet når vi "leverte han" fra oss på sjukeheimen med Mr. Alzheimer....

Har lyst å ta med et dikt jeg fant. Det er av Tor Ulven:

 

SITT HOS MEG

sitt hos meg

kjære, fortell

om den tiden

da jeg ikke

finnes mer.

 

TRE finnes det også av , på flere av mine bilder på veggen i stuen. Her er ett av de



DEt går mot den tiden nå.... 

 

FOTO-challenge : TO



 

Dag TO i Frodith sin utfordring. Henne finner du HER

TO øyne som ser litt farlige ut, men tilhører en i flokken....

I dag har jeg vært her, og her bor det TO av "alt".   TO voksne, TO barn, TO dyr. 

Med her mener jeg hjemme hos min datter, der jeg har vært i dag. Jeg har vært "bærer", til minsten. Mammaen var på bading igjen.....Og da må mormor være bærer...

Før jeg gikk ladet jeg opp med å spise middag , det var også TO


Fiskekaker. (jeg spiste tilbehør også da:))  Disse er forøvrig svingod og de har de på tilbud på Rema denne uken...

 

Foto-challenge : EN

Hiver meg på Frodihs foto-challenge.... Selv om jeg er sen, men så heter jeg ikke maikensnattblogg for ingenting...:)

 



EN FINGER. Og ikke hvilken som helst finger, men fra mitt barnebarn nr. 1.  Og enda EN grunn til dette bildet. Han viser meg fingeren han fikk vondt i da jeg "plaget han " med at vi skulle ta skyggebilder, også til en Frodith-utfordring.....:)   Mormor ble litt for ivrig, og han "trynte"......

JEG BÆRER deg....

Har du tenkt på kvinner som bærerne noen gang....? 

For det er det vi gjør. Vi bærer hele livet... Vi bærer barna inni oss, vi fortsetter å bære de når de kommer ut i verden, de trenger ofte det , en stund fremover....

Det hender vi "bærer de på hendene" også, enda lenger enn de faktisk trenger det....

Og disse mennene , vi bærer de også, i mer enn en forstand.....Jeg har gjort det selv, men ikke nå  lenger...

Vi løfter, vi trøster , vi bærer.... og det er helst vi kvinner som gjør det.

Tenk bare på omsorgsyrker, der er det fremdeles en skjev kjønnsfordeling. Noen menn har kommet til her også, men det er ikke det helt store antall.

Vi er mange som er slitne av å bære , både hjemme og på jobb, men vi fortsetter så lenge vi kan. 

Jeg kjenner at jeg ikke har den samme fysiske styrken lenger.  På jobb bruker jeg helst heis nå , når jeg må ta noen opp fra gulvet, som har falt. Jeg var "tøffere" før...

Nå bærer jeg helst bare denne lille pjokken. Han behøver å bli bært på en stund til, også av en mormor av og til......



 

STRIKKETID...


Jeg har allerede strikket noen julegaver, og hadde nå lyst å strikke noe til meg selv.... Dette garnet Alpaca silk , kjøpte jeg hos Norwegian spirit as, i Bergen finnes denne butikken inne på jernbanestasjonen. 

Dette nydelige garnet var på tilbud, jeg fikk 8 nøster til 145 kr. Og om det blir som jeg tenker skal det bli en poncho -til meg selv fra meg selv.

Nå er ikke jeg en slik racer til å strikke som denne damen HER men  jeg skal nok få litt tid å strikke i løpet av 30 timers jobbing i helgen....,håper jeg.

Godt å ha noe på hendene når nettene blir lange...

TREDAGERS oppladning...


Etter siste nattevakt strøk jeg meg galant av ekstravaktlisten noen dager, og unte meg noen dager fri. Jeg måtte ha litt dagslys og gjøre noe annet. Det er rene oppvåkningen å være våken på dagen, få litt frisk luft, til og med sol, og alt annet som hører med ......

Jeg begynte jo så greit med innendørs svømming, og alt man fikk med på kjøpet. Dagen etter gikk jeg en liten tur , og ble atter engang bevisst hvor kort dagene er blitt....

Jeg gikk ned til vannet her for å se etter sothønene til Frodith, men her var i hvert fall ingen av den sorten her.....


Senere på dagen fikk jeg/måtte jeg:) passe den minste som fremdeles er under 2 mnd. Da ville mammaen ha alenetid, og det forstår jeg så godt...Det er luksus for småbarns mødre å få noen timer for seg selv. Det kan jeg enda huske.... Hun dro og badet hun også, og ville gjøre det oftere. Så da blir det mormor-bære-tid , en gang i uken kanskje.For han må fortsatt bæres rundt....

I går var det raspeballemiddag her. Vi var 10 stk. med stort og smått, og jeg synes det er godt å kunne ha mulighet til å samle sammen litt familie midt i uken. Noen har vel fått med seg at jeg fremdeles spiste raspeballer kl. 03 i natt...:)

Nå sitter jeg her og hadde egentlig tenkt meg på trening, men jeg er enda overstadig mett og har ikke spist frokost enda. Så tenker jeg heller tar en liten spasertur og dropper hardtreningen...Så er det enda en gang tre netter jobb, men du verden så godt det gjorde med noen sammenhengende dager fri...

TID FOR innesvømming



Bildet er fra ADO arena i Bergen. En svømmehall som ble åpnet i 2014, og er oppkalt etter Alexander Dale Oen, toppsvømmeren som døde i 2012. Han var fra samme sted jeg har vokst opp , Øygarden. 

Da jeg våknet etter nattevakt i dag hadde jeg planlagt å gå for å svømme. Jeg oppdaget da jeg var på ferie i september, at dette var jeg ikke god til  lenger. Jeg svømte en del før, men de siste årene har det kun vært ved ferier i utlandet. Som tenkt, så gjort....

Svømmehallen er jo forholsdvis ny, og fasilitetene  flotte. Her var stort, rent, oversiktlig og tilrettelagt for alle aldre. Til og med lekegrind i dusjsonen.                                            Jeg svømte en halvtime-lenger turte jeg ikke, på grunn av jeg ikke var sikker på hva nakke og skuldre tålte lenger.....

Etter svømming var det tid for kulpen på 38 grader. Her var godt å sitte og bare nyyyte.... Her er som seg hør og bør også badstu i garderobeområdet. Dette var en av grunnene til at jeg hadde lyst å gå hit. Ikke så lenge jeg klarte sitte her i dag, jeg får nok øve meg....:)

Svømming er bra trening for folk i alle aldre, og denne dagen gav i alle fall meg mersmak, så sjansen er stor for at jeg drar tilbake...Jeg må bare kjøpe meg en ny badedrakt, for den jeg har er fra ca. før krigen....:)

Bilen hadde jeg parkert ved Bergen storsenter, for hallen ligger bare noen minutter gange herfra. Jeg la ruten om denne her:

 

 

 

 En youghurtisbar, og jeg bare måtte kjøpe....:) Hmm, denne må jeg skygge una neste gang.....

 

 

 

 

 

 

GÅ FORSIKTIG....


Dette er ord som jeg, og andre damer/jenter/mødre bruker ofte. Sammen med,- eller i stedet for -vær forsiktig. Er nok noen menn som også bruker det....

Det hender at jeg sier bare de to ordene , og tenker resten. i går brukte jeg de flere ganger, og med ulike betydninger....

"Gå forsiktig"....når mitt barnebarn var på vei ned trappen( han behøver ikke falle ned trappen når han er på besøk hos mormor...)

"Vær forsiktig" ...når min voksne sønn er på vei ut døren. Og han vet vel at jeg tenker, uten å si det høyt....ikke drikk for mye i kveld....

 

Jeg får en "snap" fra mitt tantebarn som har dratt avgårde for å bo i Etiopia for en stund, og snapper igjen "vær så snill å vær forsiktig". Og jeg tenker at jeg er glad for at ikke mine barn er et så farlig sted. vet ikke om jeg hadde holdt det ut...:)

"Du må være forsiktig", sier jeg til min datter når hun forteller hvor hun har tenkt å gå etter mørkets frembrudd. Og jeg tenker -du har to barn, ingenting må tilstøte deg nå...

Og når jeg er på jobb: En av pasientene som ofte sitter oppe, hun har glemt de fleste ordene , men snakker en hel masse uforståelige ord. Og vi later som vi kommuniserer.

men av og til kommer det noen veldig klare , og meningsfulle ord. Blant de er "gå forsiktig". Det er når jeg sier " jeg skal bare bort på andre siden og hjelpe en mann , så kommer jeg tilbake". Da snur hun seg etter meg og sier høyt: "gå forsiktig" og av og til følger hun opp med " for det er glatt ute".

Og jeg lover  "ja, jeg skal gå forsiktig" Så gammel og langt inn i Alzheimer-tåken , så greier hun likevel å si disse ordene. Som en mor til sitt barn...og de varmer...

Gå forsiktig...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

maiken

maiken

53, Bergen

Voksen dame, voksne barn, barnebarn, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri for helsefagarbeidere, nattmenneske, selvstendig, tøff og fryktløs vil noen si. Små-nevrotisk, pysete, distrè vil andre si. Jeg er vel litt av alt, tenker jeg. Som nattevakt og B-menneske trives jeg best på den sene delen av døgnet, derav navnet maikensnattblogg. Det betyr ikke at dere morgenfulger og A-mennesker ikke er velkomne til å dele tanker og historier med meg, her er det plass for alle

Kategorier

Arkiv

hits