VILLAPAPRIKA- åpent brev...



Villapaprika er en av de få topp bloggerne jeg kikker innom til her i bloggverden.  Selv om jeg som voksen-blogger er på et helt annet sted i livet, synes jeg det er koselig å se inn i hennes verden og få et innblikk i hvordan hun lever, med de erfaringer på godt og vondt hun som blogger deler med oss.

Jeg startet med å titte inn til henne fordi hun har så mye fint å vise, og gode ideer hva interiør og oppussing angår. Og det har jo ingen aldersbegrensning å være opptatt av det.....

Hun deler mye av livet sitt, og i det gjør hun seg også svært sårbar ...

Jeg kjente det knyte seg i brystet når jeg leste innlegget "du velger å mobbe meg" i dag.  Det må føles veldig vondt å bli pumpet med slike stygge kommentarer og vite at man blir diskutert i ulike forum uten noe slags filter....

Dessverre er det baksiden av medaljen med å være topp blogger. Det kan sikkert alle på toppen si noe om.

Man skal være sterk for å se, lese og tåle alle de stygge og usaklige kommentarene, all skittkastingen, og sårende bemerkninger som bare blir kastet ut...

Flere har gitt seg med å blogge av den grunn, også av de voksne/eldre bloggerne.

Villapaprika er en blogger jeg beundrer. Fordi hun tør dele så mye av livet sitt selv om hun får så mye dritt tilbake. Jeg beundrer henne for å sette søkelyset på at det er mulig å ha et godt liv selv som alenemor med flere barn. Jeg beundrer henne for alle de gode ideene angående interiør og oppussing hun deler med oss....

MEN her skal hun få litt konstruktiv kritikk av meg.

VILLAPAPRIKA, bloggen din hadde vært enda mye bedre om du kunne satt fokus på å ikke ha så forferdelig mange skrivefeil. Mye av det er fordi du ikke leser gjennom . Det er jeg rimelig sikker på. Og utenom det.

JEG HEIER PÅ DEG! Du er en ordentlig flink, flott, sterk, og herlig person , som jeg ønsker alt godt nå og i fremtiden.

Du fortjener mye ros og mange roser!

 

 

 

 

GULROTSUPPE og gulrotrundstykker



Her er en virkelig god oppskrift på gulrotsuppe. Min datter (svensken) har vært hjemme i Bergen en stund og vi har hatt tid å lage mat sammen noen dager.

Oppskriften på denne finner du på hennes blogg : dinematvaner

Sammen med gulrot suppen ville jeg ha gulrot rundstykker. Som basis brukte jeg oppskriften til Wenche Andersen fra tv2.

Det jeg gjorde ulikt her var bruk av mel.

2 kg mel i oppskriften brukte jeg en blanding av Fibra fullkornshvetemel, havregryn og sammalt hvetemel. 

Bare man har målet på mel så kan man blande som man vil. Jeg tar det som oftest på øyemål til det blir en passelig fast deig. Lurt å ikke blande i for mye av gangen.

Jeg ville også ha hvitløkssmør i noen av rundstykkene og blandet i ca en ts i hvert rundstykke før etterhevingen. (SÅÅ GODT!)

Her kommer oppskriften til GODE GULROT RUNDSTYKKER:

 

100 GR SMØR

4 GULRØTTER

5 DL VANN

5 DL YOUGHURT NATURELL

2 PK. GJÆR

3 DL SOLSIKKEKJERNER

2 TS SALT

2 TS HONNING (kan sløyfes)

egg til pensling ( kan sløyfes)

 

Riv gulrøtter fint opp.

Smelt smør. Tilsett vann og youghurt. La bli fingervarmt. 

Tilsett mel og tørrgjær pluss solsikkekjerner.( og husk gulrøttene)

Arbeid  alt sammen til en glatt og smidig deig. 

Heves 30-40 min.

Form til rundstykker og ha på en bakepapirkledt stekebrett.

Etterhev 40-50 min.

STEKES: 225 grader i 12-15 min


 




 

MINNER, SHOPPING og vinproblemer....

 



Vi kom hjem fra Kypros på lørdag , så nå har palmer og sangria blitt til bilder og minner som man kan ta frem og se på når mørket tar overhånd her hjemme...



Litt shopping på oss alle tre ble det den uken vi var der.....

Min søster med gule støvler hjemme ,måtte bare ha en gul veske hun fant.....

Og sko må man  alltid se på. Jeg har ikke skodilla da, men det er andre som har....

 




 



Dette kunststykket ville jeg satt opp i en hylle og i hvert fall ikke hatt på beina. Ingen av oss kjøpte, vi bare beundret. Men jeg kjøpte disse :



I tillegg til en treningsbag. Kan jo hende det gir mer lyst til å trene da....:)

 



Denne genseren måtte jeg bare ha. Den er veldig myk å ha på, og så var den ikke kjedelig heller da, synes jeg....



Og disse tøyposene kjøpte vi alle tre. Kan brukes til "alt"....Tror jeg har blitt en liten samler av de....:)

Jeg bruker de også til å handle på butikken med, er mye bedre å bære varer i enn plastposer.

Min ene søster som skulle ha stort besøk når hun kom hjem, fant bl.a en nydelig linduk og spisebrikker til, og her er det historien om vin problemer begynner....

 

Vi reiste hjemover fredag kveld. Da vi kom til Stavanger grytidlig lørdag morgen, handlet vi på tax free der. Også vi to som skulle videre til Bergen. 

På flyplassen i Stavanger tok vi farvel med hverandre. Hun med linduken bor i Stavanger, og her ble det "noe kluss" med taxfreeposene.... Var jo "midt på natten" da.....

Vi  som skulle videre til Bergen hadde sjekket inn og kom til sikkerhetskontrollen.

Da var det full stopp!! For i min pose befant det seg to vinflasker som ikke var plombert, og de kunne jeg selvsagt ikke få med meg. Det var uheldigvis min Stavanger-søster sin pose jeg hadde....

Så hva skulle vi gjøre?

Vi tok med oss sakene, ble henvist til alle som kanskje kunne hjelpe oss, men som ikke hverken ville eller kunne selv om vi fortalte det som det var...

Hverken Avinor, star tour, toll eller Narvesen kiosken ville oppbevare noen skarve flasker vin noen timer.... 

Stavanger-søster hadde kommet seg under dynen hjemme og ba oss bare sette de fra oss og "drite i " hele vinen.....:)

Jeg synes det var for galt, og ville prøve et siste trekk først. Vi gikk utenfor og fant et par som stod og ventet på en bil .

Historien om vinproblemene ble igjen fortalt og her var det hjelp å få. Damen som stod her hadde glemt passet sitt, og datteren var på vei for å levere det før de skulle dra på ferie.

Kort fortalt fikk datteren med seg vinflasker og vi fikk telefon nr. Min søster kunne hente de samme dag, og jeg håper virkelig vinen smaker godt på lørdag....:)

Og her kommer et litt koselig sammentreff. Damen her visste godt hvem min søster var. Hun hadde jobbet med henne for mange år tilbake. 

Morsomt sammentreff, hva?...:)


 

Fargerike Kypros

Kypros i september er fremdeles vakre farger. Disse tror jeg er Bouganvilla. Jeg har hatt den som inneplante før, men den vil ikke overleve inne hos meg. 

Blir vel for kaldt...:)





Ved siden av det fargerike så er det jo dette blå og hvite over alt. 



Jeg får alltid lyst å bruke disse fargene i interiør hjemme, men det passer vel best her....

 

 



Her er utenfor hotellet. Dette antrekket her var det jeg trivdes best i. Så komfortabelt som det går an...

Jeg har nok lagt meg litt ut etter denne uken, for jeg har virkelig kost meg med god mat...:)

Det ble ikke så mye mosjon akkurat heller , men vi gikk inn til byen og tilbake hver kveld, så litt kaloriforbrenning ble det vel.....:)



Her er noe av det beste jeg spiste- reker i hvitløkssmør.



Denne maten holder jeg meg unna , men mine søstre sa det smakte godt , det også



Dette derimot, Moussaka,  hadde de både som vegetar og med kjøtt. 

Etter å ha spist om kveldene, var det godt å bare vandre litt rundt...



 

 





Mine to flotte søstre.  Jeg er veldig glad for at de fortsatt vil reise sammen med meg hvert år.

Det håper jeg vi kan fortsette med lenge. En søster uke i september....

 




Helsegevinst bare å få være i disse flotte omgivelsene. Her fra hotellet om kvelden.

 



 

 

 

 

 

En uke på Callisto Village...



Her er det vi har oppholdt oss en uke. Kypros. Ayia napa.

To av mine søstre og meg. Sammen med mange andre fra ulike land. 


En uke i året her er noe som føles viktig og riktig...
Dagene begynner tidlig for en natterangler som meg. Gon-gongen går klokken 08.30. Her er bare å komme seg opp og få mest mulig lys og sol i øynene.

 




Frokost til denne utsikten gir både god appetitt og må bare nytes....



Etter å ha vært innom leiligheten igjen og tatt med det vi trenger for strandliv, er det bare å gå noen få meter til stranden.

Her er det vi har oppholdt oss de fleste av timene i uken som har vært. I tillegg til å sole oss, bade, og kost oss i hverandres selskap , har vi  lest bøker på stranden. Hver dag...

Mine søstre er gode på å stå og lese. Her er en av de mens hun står i sjøen og leser

 





Jeg foretrekker å ligge på solsengen og lese, men jeg har brukt mye tid på å bare se og høre på bølgene som slår mot stranden, og å glo på skyene...







Det er noe av det som aller mest kan fylle meg med ro og fred....



Lunsjtid følger med når man tilbringer de fleste timene på stranden...

Senere på dagen er det tid for å gå ut og spise middag. Her er vi på vei...

 


 

 

 

 






Viser mer i morgen...
 

 

JEG PAKKER DEN RØDE...



Så pakker vi kofferten og drar vår vei...

Til vår årlige destinasjon i september. Kypros.

Vi er de samme som i fjor, tre søstrene suse...

Selv om det har vært sommervarmt og fint her hjemme flere dager nå, så tror jeg vi gleder oss like mye for det....

I alle fall jeg.

Jeg gleder meg til å ha en uke med TID. 

Tid til å gjøre det jeg vil , uten å tenke på det jeg MÅ ....

Tid å være sammen med to søstrer i en hel uke, og la alt gå i sakte tempo. Jeg har hvert fall ikke tenkt å løpe, men tenker å gå litt , i sol og sand og sjø...

Bade vil jeg , i sjøen. Lurer bare på om jeg kommer til å tenke på jelly-fishen fra Barcelona før i år....

Jeg har enda merker på armene etter den. Vil visst ikke forsvinne.

Tid å lese. Bøker har jeg pakket, som jeg egentlig skulle lest for lenge siden....:

Tid å bare være.....



Tror jeg har husket alt...Utenom så ordner det seg alltid...

Snakkes om en uke....

 

 

NÅR FIKK DU BREV SIST?

 



I går var kveldshimmelen nydelig, og i skumringstimen måtte jeg ut og ta noen bilder....

Men du, når fikk du brev sist? 

Jeg tenker på ordentlige brev fra privatpersoner.  Venner , familie, kjæreste eller andre....,

og som ble sendt i konvolutt med frimerke på.

Vi sender jo ikke brev lenger,  jeg kan ikke huske det siste jeg fikk. 

Da jeg var hos mor en dag overrakte hun meg to poser med diverse brev som jeg måtte ta med hjem.  De hadde lagt på loftet i mitt barndomshjem.

 Og jeg som trodde at jeg etterhvert hadde slettet alle spor....:)

Da jeg etter krabbe-spise-kvelden kom hjem til meg selv igjen, åpnet jeg posen. Og begynte å lese....

Dette var brev jeg hadde fått fra slekt , venner, og brevvenner da jeg gikk på internatskole i 2 år. På to ulike steder i landet.

Jeg leste, og leste . Og leste. Klokken ble 4 om natten før jeg var ferdig....

Så mye jeg hadde glemt!  Og alle hemmeligheter som igjen dukket opp for mitt indre øye....

Jeg lo, jeg gråt , jeg lo så jeg gråt....

Her var nedskrevet  hemmeligheter som ikke burde se dagens lys.  Her var morsomme detaljer om levd liv der jeg ikke var tilstede. "Så vet du det..."

Mange av livets oppturer og nedturer , drømmer -noen som ble virkelige, andre som ikke ble noe av....Ulike små og store hendelser,  over noen års tid.....

Brevene tok meg med tilbake til mye som var gjemt og siden glemt. Jeg forsto mer av hvordan jeg var, tenkte og opplevde livet på den tiden. Jeg fikk et tilbakeblikk om hvordan min familie hadde det, og mange av mine venner og bekjente.

Jeg tenker på brevene jeg skrev tilbake.... Jeg leser av brevene jeg fikk at jeg det første året på internatskole ikke hadde det så bra. Kanskje det var for tidlig å flytte hjemmefra, jeg var ikke fylt 16 engang....

Det året hadde jeg en brevvenn, en jeg hadde funnet i et blad. Vi fant hverandre slik den gangen....

Denne brev vennen  var en mann som var 20 år eldre enn meg, og som satt i fengsel.  Brevene kom ofte fra den kanten, han var en utrolig god brevskriver. og de var med på å holde meg "oppe" akkurat det skole året.....Jeg selv bodde jo på "fangeholmen" , "celle nr 4 " ....:) Jeg kalte det for det....

Jeg lurer på hvor han ble av...., for jeg møtte han aldri.

Da jeg var ferdig med lesingen hadde jeg lagt de fleste brevene i kaste-bunken. Men noen bare må jeg fortsette å ta vare på.....

Kanskje jeg må ta de frem ved noen gyldne anledninger...:)



 

 

 


 

SKUMRINGSTIMEN og spinat....

 

 




Skumringstimen , eller den blå timen...

Når dagslyset sakte forsvinner og dagen blir til kveld og natt ....

Da er det godt å bare være stille, la tankene fare dit de vil....

eller være mindful og bare registrere mørket som senker seg...

For det er forunderlig hvor stille alt blir. Som et signal om at nå er det tid, tid for å falle til ro....

I dag opplevde jeg skumringstimen. Fordi jeg hadde ro inni meg til å sette meg ned. Jeg satt ute, tente lys i lykten og lot tankene fare, mens jeg så på skyene....

Vet dere at det er mørkt, helt mørkt før kl 21?

Nå har jeg mange timer enda jeg skal være oppe før det blir min natt....

 



Så var det spinat...

Dette har jeg laget flittig i det siste. Fordi jeg tenkte at jeg sikkert manglet jern, hadde vært litt trøtt og slapp i det siste....

Det var så godt samen dette, at jeg har spist det både dag og natt. Smaker godt, selv om det ikke er varmt . 

Så dette har vært min natt mat på jobb i det siste.

Jeg bruker frossen spinat. Det tar ikke lang tid å tine på stekepannen. Så er det bare å lage til en omelett i mellomtiden,

Jeg bruker som vanlig to egg, salt, pepper og litt melk.

Hell det over spinaten , la stå til den er stivnet. 

På tallerkenen her har jeg avocado, litt salat og reddiker. Og tomat, som jeg alltid har til omelett.

Legger du til brød så er dette en fullverdig veggis middag, og jeg lover du blir mett!

09.09.2016



Det var denne jeg hadde etterspurt en stund, da jeg tok turen til mor i går......

Nå er det sesong  for krabbespising....

Jeg er ikke av de som kjøper denne type mat på butikken, jeg liker helst å få den rett fra havet og nykokt...

Det kan man når man drar til Øygarden.

Mor bestilte krabbe og mens vi ventet på at den skulle bli hentet fra sjøen og kokt, tok vi en marka tur.



 Dette var målet vårt. Det er vår bortgjemte badeplass som få egentlig vet om. Man må gå i terreng en liten halvtime, men det er det verdt....





Det er fin natur å gå i , og jeg har vel aldri satt så mye pris på den som i voksen alder....

Her er det mor som lurer på om hjorten har vært her nylig. Det er hjortejakt nå, og den er nok flink å gjemme seg bort....

Jeg er ikke noe glad i noen som helst jakt på dyr, men havets delikatesser er jeg svært interessert i....



Var ikke denne et flott eksemplar? vet ikke hvilke det er men den var  stor og fin...



Leiro heter det her, og jeg var her mye i min barndom. Var ikke så pysete heller av meg da, så badet gjorde jeg selv om det ikke alltid var så varmt i sjøen.

Man kan dra hit i småbåt ,inn fra Hjeltefjorden. Er bare at man må vite om stedet og akkurat  hvor man kan komme seg inn hit.

 



Dette var det nærmeste jeg kom bading her i  år, men til neste år...:)

En  nydelig plass å bare være en stund. 

Vi drar hjemover igjen. Rett utenfor huset går disse kalvene og gresser og har gode dager før vinteren ....



Min onkel har hengt opp fisk til tørk , så kanskje jeg kan spørre etter det neste gang jeg er "hjemme"...

For tørrfisk, tilberedt med hvit saus....NAM!

Krabbene er på bordet , og Vi setter oss utenfor huset. Det er best å spise det utendørs, synes jeg.





Vi er det samme trekløveret som i fjor på disse tider. Min mor, onkel og jeg. 

Dette er mat som ,- i alle fall for meg, er lett å forspise seg på. Men så trenger jeg bare et par måltider i året med akkurat denne type mat, da er jeg fornøyd.....

God og mett og fornøyd med den fine dagen er jeg , når jeg om kvelden kjører hjemover til meg selv igjen....

 

HVOR BLE HUN AV....?



Slik så jeg ut i  juni 1981- 18 år gammel,  og hele livet skulle leves ut i en eneste stor jafs...

Jeg var overalt og en mer turbulent tid kan jeg ikke huske , selv om 80-årene for meg var mye turbulens....

Tenk at jeg kunne ødelegge det flotte håret mitt med afro.....:)

Nøyaktig ett år etter dette bildet var jeg mamma.....

 



 



Dette var året før. Og det ungdomsbildet jeg liker aller best...

Jeg har vist det her inne før. 

Selv om jeg ikke er på FB , så har jeg fått med meg litt av bilder og tekst av andre, fra svunne tider. En ting jeg unngikk var det med kleskode. For meg betydde det heldigvis lite. Både før og etter ungdomstiden. 

Jeg synes dette med å vise ungdomsbilder får en til å kjenne på hvordan man hadde det på den tiden, og det kan være en interessant følelse for de fleste.

Jeg kjenner på både spenning, -for det var det mye av-alt var spennende! 

Og samtidig sårhet over vonde og vanskelige ting som skjedde..

Men aller mest tenker jeg: Hvor ble hun av....:)

 

KONGENS TALE og Tommy Sørbø sine tanker om den

Jeg har lest kongen sin tale , og jeg forstår godt at mange omfavner den...

" Så, hva er Norge", spør Kong Harald og sier mye om hvordan landet vårt ser ut, om sol og mørketid, vintre og somre ("gussjelåv" sier han ingenting om at det regner så mye i Bergen)

og videre : "Men Norge er fremfor alt mennesker" 

Han ramser opp hvor vi er fra, har innvandret fra, hva vi tror på eller ikke, hva vi er opptatt av, jobber med , hvem vi liker. Det er ikke så lett å få med alt, for da hadde han stått der lenge....

Jeg tror talen til kongen har rørt oss fordi han sier det så enkelt, tydelig, ekte, og med raushet.

Til slutt uttrykker han sitt håp for Norge - at vi skal klare å ta vare på hverandre.....

I Dagbladet 3.september leser jeg om Tommy Sørbø sine tanker. Som handler om hva er det norske.

Det er en stor forskjell. Der kunne vi jo virkelig ha laget en salig lang liste. Alt fra marius genser, matpakke, født med ski på beina..., all norsk kultur til alle verdiene vi har , historie etc.

Kongen uttrykte et håp om at vi skal greie å ta vare på hverandre....

Og jeg tenker. Ja, selv om ikke alle nordmenn kan innstille seg på å leve ut det norske. Nordmenn er de selv om....

La oss ta vare på hverandre , respektere hverandre, leve sammen på en fredelig og fordragelig måte, være litt rause med hverandre....

Norge er , og kommer til  å være, et flerkulturelt land, og nordmenn er akkurat så ulike som det kongen så fint får frem her.

" Det vi kaller hjem er der hjertet vårt er" 

 

 

 

 

ME ligner på dyr i dvale



( Bildet er lånt fra nettet)

I går natt leste jeg denne artikkelen i BT mens jeg var på nattevakt, og synes den var svært interessant.

"Stoffskiftet til mennesker med kronisk utmattelse ligner dyr som går i dvale, mener amerikanske forskere."

"ME, eller kronisk utmattelse er en lidelse som ingen vet hva skyldes, og som ikke lar seg påvise ved medisinske undersøkelser.

Så mange som 10.000 nordmenn kan være rammet."

Men nå har forskere funnet målbare forskjeller ved blodprøver, på stoffskiftet til friske mennesker og dem med ME.

Kanskje man er på vei til å finne ut at ME er en fysisk sykdom og ikke en psykosomatisk lidelse.

Jeg håper de kan knekke en kode og finne medisiner som virker. For det er mange som sliter  i ulik grad med denne diagnosen.

Spennende er det , og så bra at det forskes videre på.....

I går da jeg skulle stå opp etter en rimelig tøff nattevakt, hadde jeg stilt klokken på 14.00.  Siden jeg hadde en natt fri ville jeg ikke sove bort hele dagen.

Jeg prøvde flere ganger  å komme meg utav sengen, men kropp og hode var bare "blytungt", og jeg kom meg ikke ut av sengen før klokken hadde passert 15.

Det var da jeg husket artikkelen jeg hadde lest og jeg tenkte: Er det slik det føles, en del av det å ha ME....

Etterhvert som jeg våknet og til og med fikk kveldssol i fjeset, våknet jeg mer og mer, og er ganske sikker på at ME lider jeg i alle fal ikke av, men en litt "uheldig" døgnrytme.....:)

 



 

 

 

HØRT OM SURREMUS?


"Mormor, det er jo gøy med snø. Man kan bygge snømann og ake"...

Jeg sitter og leser for 4-åringen en kveld jeg er på barnepass...

Han har vært med mammaen på biblioteket og lånt bøker. Men de kunne nå vente litt med vinterbøkene da. Synes jeg...:)

"Ja, ja, det er vel kanskje det" , sier jeg. 

Men jeg er ikke glad i hverken vinter eller snø, men kanskje jeg må ut å bygge snømann i år likevel...



 

Forresten er det flott med snø, ordentlig snø da , som er ny og hvit...

Og i denne boken var det så fine illustrasjoner at man nesten ble glad bare av å se på bildene.

I tillegg likte jeg å lese denne boken til småen på 4 år fordi han kunne være med å lese. Det er nemlig bilder i stedet for ord i alle setningene.

Så denne boken anbefaler jeg å lese til de små , så kan de også være delaktige i lesingen.

Å lese for barna synes jeg er viktig å gjøre. De blir glad i bøker, det blir lettere på skolen, de får ordene i sin makt osv.

jeg er glad min datter har overført akkurat den verdien til sine barn, for alle mine barn likte å bli lest for og har vært glad i bøker.

Det er ikke på langt nær alle barnebøker jeg synes noe om , men denne serien synes jeg er fin. 

 

maiken

maiken

54, Bergen

Voksen dame, voksne barn, barnebarn, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri for helsefagarbeidere, nattmenneske, selvstendig, tøff og fryktløs vil noen si. Små-nevrotisk, pysete, distrè vil andre si. Jeg er vel litt av alt, tenker jeg. Som nattevakt og B-menneske trives jeg best på den sene delen av døgnet, derav navnet maikensnattblogg. Det betyr ikke at dere morgenfulger og A-mennesker ikke er velkomne til å dele tanker og historier med meg, her er det plass for alle

Kategorier

Arkiv

hits