GODE SKO, men for mye skillingsboller....




Man må ut på tur i stedet for å trene inne når været her i byen tillater det synes jeg. Derfor tok jeg mine gode Joya-sko på og hadde allerede laget meg en rute i hodet som var passelig lang. Jeg var på vei til  Canadaskogen , men det er et godt stykke for meg å gå bort dit, pluss hjemover ,etter jeg har gått ut av skogen . Men en fin rundtur. Det tok meg to hele timer, og tar egentlig lengre tid for meg, men den siste timen gikk jeg i bra marsjfart. 

I går bakte jeg skillingsboller med mandelmelk og vanlig hvetemel.Lenge siden jeg har bakt boller men det var en grei anledning til å bake da det var noen som stakk innom en tur. Magen min er slett ikke  glad i hvetemel, men jeg spiste både hjemme og tok med meg noen på jobb om natten. Det er jo så godt.... Siden makkeren min på nattevakten ikke ville ha boller, så spiste jeg litt for mange, helt til kl 06 om morgenen....:) Og det straffer seg. 


Det var mange på tur i dag, og selv om det begynte å bli litt sent, så traff jeg på noen hele veien. Jeg knipset noen bilder, men gav meg ikke tid å klemme et tre....., for  da måtte jeg gå litt ut av stien. Litt over halvveis traff jeg min sønn som var på joggetur motsatt vei, og etter å ha gått videre lurte jeg på om han hadde latt være å låse døren, slik vi hadde avtalt, for nøkkel hadde jeg ikke med meg.


Disse måtte jeg bare ta et bilde av. Blir det mye snø i år tro ?....eller lite snø? Har hørt begge forklaringer på hvorfor det er så mye rognebær. Siste halvtimen hjem gikk unna i en fei, for her kunne jeg ikke stoppe opp, da kunne det gå galt....:) Jeg var glad da jeg kom meg inn den ulåste døren, for det sier jeg. Ser du som kjenner meg at jeg går  i stor fart , så er det slett ikke sikkert det er for trimmens skyld. Jeg må kanskje bare rett og slett på do.....:)

EN LITEN FLIK familiehistorie



Til dette bildet kan man få ulike assosiasjoner, men jeg tenker at her står det noen og venter .....

Jeg som har vokst opp i et samfunn omgitt av sjø, har fra tidligere tider hørt historier om sjøen, som både gir og tar fra oss mennesker, og her er en liten flik av min familie historie fra der jeg vokste opp.

Når jeg sitter og ser ut vinduet på kjøkkenet til min mor, kan jeg se ned til hennes barndomshjem. Det bor fremdeles mennesker der som vi er i familie med, og selv om huset i dag er totalt forandret , så tipper jeg at i tillegg til de som bor der , huser de noen gode "spøkelser"....

Da min mor var liten bodde det fire generasjoner her i samme hus, og det var flere svigers som måtte bo sammen, for det var slik det var, de måtte....

Den eldste, som ble kalt GOMMA var svigermor til den nest eldste, som ble kalt BESTA. Besta var svigermor til min mormor, og så min mor da , som den yngste av 5 søsken.

Min morfar var stadig på sjøen for å skaffe penger og mat til familien sin, i tillegg til at de hadde dyr og dyrket jorden.

Gomma, den eldste hadde ord på seg til å være en vrang person, hun var "et spøkelse og et fæla vesen", er det blitt sagt. Hun hadde i sin tid 8 barn. En dag dro mannen og de to eldste sønnene på havet, og kom aldri mer tilbake...Kanskje det var en grunn til at hun var som hun var....På sine gamle dager var det at hun kom til huset der mor bodde. Da var det en annen familie som hadde fått nok av henne, og satte fra seg sengen hennes i snøen utenfor...Ellers var det jo ikke uvanlig å "gå på legd" i gamle dager, der fantes jo ikke sykehjem som i dag. Jeg føler på meg at jeg hadde likt denne damen ......

Her bodde de side om side disse sterke personlighetene, og det var ingen hemmelighet at de to eldste som var svigermor og svigerdatter ikke kunne utstå hverandre, så her var mye hurlumhei. Min mormor , som på en eller annen forunderlig måte traff min morfar i voksen alder , fikk sitt første av fem barn da hun var 34 år. Hun var fra Bergen og holdt på sin pene Bergensdialekt helt til det siste. Min morfar var en liten mørk hissigpropp, som man hørte lenge før man så han, han bante og svor, men var egentlig en snill, snill mann... 

Min mor forteller at det var galgenhumoren som de hadde, som reddet de gjennom årene i barndomshjemmet, og det er en god ting å ha. Mor vokste opp, og da hun var omtrent  17 år kom det rekende en lærer til bygden og fikk øye på min flotte mor med langt svart hår......Resultatet av den historien ble 6 døtre og 20 barnebarn. Og snart to oldebarn. Men det er mors og fars historie....

 

 

 

........en liten gul mann

 


Bildet er lånt

Jeg hadde ikke tenkt å ta høstordet i munn før om noen uker, men innser at den er her for fullt. Rognebærene er rødfarge på allerede, og da føler jeg at det er virkelig høst.

Deler et vers av et dikt jeg synes er så fint, om årets tider. Det er av Arild Nyquist.

 

 

Nå er høsten her

og høsten er en liten gul mann

som kommer utav skogen med

kofferten sin og plukker løvet ned av

trærne og tar med seg blomsterstilkene

og mange av fuglene, og så maler han

himmelen grå og mørk.

 

Slik er det i Bergen i dag. Himmel grå og mørk. Jeg skal ha min siste arbeidshelg denne helgen, før jeg om ikke så lenge drar sydover. Så jeg føler at det ikke ser så aller nitrist  ut.... God helg til alle som titter innom her

KLOVNE-krus og minner....

 


Mennesker som man har god kontakt med over lengre tid, vil ofte være med på å forme ens liv. Gjerne uten at man tenker over det...

Kruset av klovnefjeset jeg synes passet til noen roser i vinduskarmen en dag, ble malt for 24 år siden. Det ble malt av en dame som var to generasjoner eldre enn meg, men som likevel ble min veninne. Fru K ( vi kalte henne oftest Fru og etternavn).

Da jeg skulle flytte inn i min første ordentlige leilighet som gravid nittenåring, hadde jeg ikke mange eiendeler. Jeg manglet det meste av møbler, hvitevarer, ting og tang.Og leiligheten jeg skulle leie, var stor og tom.

Ganske snart fikk jeg kontakt med noen andre jenter/damer i blokken jeg skulle bo i noen år,  og deriblant Fru K. Hun var enke og barnløs, og hadde stor glede av å omgås oss yngre, og vi hadde også stor glede av å omgås henne. Hun var sosial, lett til sinns og humoristisk. Hun kjente de fleste i blokken , og var blant de som visste råd for min mangel på ting å fylle leiligheten med. 

Noe fikk jeg av folk hun kjente, noe bar vi opp fra ulåste boder i kjelleren, under stor latter....Hun visste vel hvem sitt det var, om de fikk beskjed vet jeg ikke, men ingenting av det ble hentet senere....

Da min eldste sønn ble født, begynte jeg etterhvert å jobbe med forskjellig, og etter en stund startet jeg også å gå på skole. Det var en travel tid for en ung alenemor. Jeg hadde blant annet tatt på meg trappevasken i blokken vi bodde i, som "attåtnæring", og av og til hadde Fru K vasket en del for meg. Andre ganger stod det middag i en gryte utenfor døren min når jeg kom hjem. Hun hjalp meg med barnepass, og vi gikk inn og ut av dørene til hverandre. Vi kunne ha mange diskusjoner, og spesielt der vi var dypt uenige, kom generasjonskløften tydelig frem. For vi kunne være uenige om mye, og hun pakket ikke akkurat inn det hun mente og sa.....

Jeg flyttet til en annen kant av byen etterhvert, etablerte meg, og fikk tre barn til. Vi holdt lenge kontakten , mest på telefon, men de siste årene før hun døde hadde vi ikke så mye kontakt.

Men jeg har tenkt på at hun var en av de som var med på å påvirke livet mitt, med noen av de viktige valg jeg gjorde....

Og jeg kan enda se og høre henne for meg når jeg ser på klovnekruset....

GOD PROTEINKILDE og glutenfri

 



Økologisk hvit quinoa har jeg fått smaken på. Den smaker godt i diverse middagsretter, jeg kommer til å bruke den mye, som variasjon til ris, poteter og couscous.

Jeg synes det smaker best om man blander den inn i maten etter den er kokt, i stedet for tilbehør.

Quinoa kommer opprinnelig fra Sør-Amerika og kalles gjerne for "Inkaenes gull", på grunn av sitt næringsinnhold. Har et høyt kostfiberinnhold, høyt innhold av vitamin B1, og mineralene magnesium , jern og sink. Er en god proteinkilde i et vegetarkosthold, (14 gr. pr. 100 gr.), en kilde til vitamin B6 og mineralet kalium. Quinoa er naturlig glutenfri.

Jeg blandet noen grønnsaker i wokpannen , sammen med tofu som jeg hadde marinert i krydder og olje en time, stekte dette 10 min. og blandet så i kokt quinoa, som er ferdig på 12-15 minutter. En sunn og enkel middag som tar kort tid å lage.



SJØ, HAV og krabbespising



I helgen har jeg holdt på med litt "øyhopping". Har ikke vært langt avgårde, bare over noen broer, i sånn passe avstand hjemmefra. Der får man sjøluft på seg. Lørdag tilbrakte jeg dagen blant annet med denne gutten. Barnebarnet mitt og jeg holdt på med "krabbelurefanging" en liten stund. Det er best å være utendørs så mye man kan disse siste sommerdagene. Og sommervarmt har det jo vært , hele helgen.

 

I dag var jeg over en bro til en annen øy. Det var rene sydenstemningen på Ormhilleren i dag, (søndag) Mye folk,-både store og små-, båter , kanoer, dykkere, folk med fiskestenger. Det er et stort område,med god plass til alle.

 



Jeg satt der flere timer, som bare gikk så fort, og jeg fikk også sett en seilbåt, noe som de som kjenner meg  vet jeg er svært betatt av. Jeg har alltid bilder av en seilbåt når jeg reiser på sydenturer.



 

 Etterpå dro jeg til mor der jeg traff flere andre i familien. Jeg  hadde bestilt krabbe. Det er noe av det beste jeg får,så jeg pleier å forspise meg...Krabbespisingen var det bare tre storspisere som stod for, og vi satt ute til solen gikk ned.... Da var det på tide å komme seg hjemover.

I morgen drar jeg til Ormhilleren enda en gang, kanskje for siste gang i år? Tenker jeg skal ta meg et bad, årets første og siste for min del, her i landet......

 

P.S Jeg har gått til innkjøp av et fotoapparat, som skal være enkelt for "gamle damer" som meg, å ta bilder med. Og jeg lover at jeg skal prøve å ta noen fantastiske bilder fra Ormhilleren i fremtiden, for det er et aldeles nydelig sted for de som liker å være med sjøen. Og mine dårlige mobilbilder yter det ikke rettferdighet i det hele tatt....Jeg trenger bare litt brifing på mitt fotoapparat, så må vente til min sønn får tid å vise meg , jeg har fått streng beskjed om ikke å røre det enda....:)

 

 

 

har du husket å KLEMME ET TRE?

 



Vi har hørt det før. Det kan gjøre godt å klemme et tre. Vi satt på terassen min i flere varme og solfylte timer her en dag, tre jenter/ damer. Og" ikke gjorde det skapte grann", som en av de sa. 

Men det kan være godt innimellom det også, å ikke gjøre det skapte grann. Bare prate med oppmerksomt nærvær....

Da var det at den ene fortalte meg at hun gikk på tur alene en dag,og så et fint "klemmetre." Hun så seg rundt og det var ingen i nærheten. Da la hun armene rundt treet og klemte godt til. 

Det var fint å bli minnet på, for jeg tror at vi noen hver av oss, har bruk for det av og til. 

Neste gang du går en tur, så prøv. Finn et tre som ser fint ut å klemme på, legg armene godt rundt det og kinnet inntil, øynene igjen, og klem godt og lenge.

Jeg vil gjøre  det , vil du? Har du klemt et tre noengang?

 

JEG VELGER MEG AMETYST

Bildene er lånt.



Om du googler bilder av Ametyst får du opp en hel "himmel" av disse vakre steinene. I dag har jeg bestilt noen steiner , tenkte jeg måtte begynne litt i det små og samle, men jeg tror jeg må legge bånd på meg så jeg ikke fyller opp hele huset , for det er lett for....

Jeg har bl.a bestilt noen av disse

Jeg har også levert inn et anheng av Ametyst jeg kjøpte i Stockholm, for å få en sølvlenke på, og tror nok at jeg kommer til å kjøpe endel smykker av ulike steiner. Det finnes mange som selger flotte smykker av de vakreste steiner...

 

Litt mer om AMETYST, fra boken jeg kjøpte av Marianne Solberg Behn:

"Krystallen styrker intuisjonen din og er til stor nytte under meditasjon. Du får hjelp til å dempe det indre stresset, og en eventuell forvirring kan forsvinne. Den mykner spenninger, både fysiske, mentale og sjelelige, og styrker ditt forhold til den spirituelle dimensjonen."

"Det er sagt om Ametysten at den bringer fred og motvirker krangler i hjemmet. Du kan sette den i stuen eller på soverommet, og den vil spre sin gode energi i rommene. Krystallen kan forbedre søvnen din, så ha den gjerne under hodeputen."

Dessuten har den samme farge som skumringstimen, den tiden på døgnet da folk i gammel tid satte seg ned og fortalte hverandre historier......Kanskje derfor også jeg liker den så godt...?

FINE AUGUSTDAGER


Når jeg har anledning til det, og været er fint en fridag, er her et av de fineste stedene jeg vet å være noen timer. August måned kan heldigvis også være en fin sommermåned.Jeg prøvde til og med å stikke føttene i sjøen noen minutter, men det ble med det....


Jeg badet her i fjor, men står over i år, tror jeg, selv om det er litt fristende....

Dette var i forgårs , og som vanlig kombinerer jeg det med en tur til far , på omsorgssenteret, noen minutter unna. 

Jeg hadde tenkt å formidle noe viktig til alle som har noen de er glad i , og som er rammet av Alzheimer eller andre demensformer. Mennesker med Alzheimer har svært høy smerteterskel, derfor er det ikke alltid så lett å oppdage smerter.Så vær på vakt, prøv å observere smerter selv om de ikke sier fra . Selv om de har språk, så er det ikke alltid de formidler sterke smerter likevel. Det kan f.eks. vise seg i form av aggresjon.

For far sin del har han hatt en tendens til å falle i det siste. Heldigvis har han, og vi- mor ,som er der nesten daglig og passer på, for far vår er , i likhet med andre Alzheimerrammede, ikke flink å gi beskjed til personalet om smerter.

Det er svært varmt når jeg kommer inn til han, og han sitter inne, fordi han er redd for solen. Han har fått tilbud å gå utenfor i den flotte sansehagen, men vil ikke . Han er imidlertid lett å overtale, og vi setter oss ute en stund. Vi går, og triller, bort til epletreet han har utenfor vinduet sitt,og inspiserer det. Eplene er ikke modne for epleslang enda, sier jeg...




Etterpå blir vi med på sangandakt som de har i kantinen her. Det er bra med litt impulser utenfor avdelingen, og far setter pris på det. Han sier selv i dag at han liker seg her og har det godt her, og det gjør godt å høre....

 

DEN SOM VENTER PÅ NOE FINT....

 

 



 



 

 

 

 

Vi venter....Nå er det ikke så lenge igjen. Termin 12 september. Da venter min datter sin gutt nr 2, og jeg mitt barnebarn nr.2.

Det er egentlig litt dårlig "timing", for vi har vår årlige Kypros utflukt i uke 38, vi- tre av oss seks søstre. Jeg håper gutten kan melde sin ankomst noen dager før vi drar....

Min datter som er gravid, blir 27 år  1.september, min andre datter fyller 26 år 8. september, og en av mine nieser 9.september. Så han har litt å velge i .....:)

Spennende er det i alle fall....

I dag drar jeg ut for å være ved sjøen noen timer, været er vakkert, så her er bare å få på seg solbrillene...

LANGPANNEKAKE med mye Nesquik i...

 


Jeg fikk det for meg at jeg skulle bake sjokoladekake i dag, og langpanne sjokoladekaker finnes det endel oppskrifter på. Jeg synes denne er veldig god.

 

KONFEKTKAKE

500 gr. hvetemel

500gr. sukker (man kan ha litt mindre)

2ts. natron

2 ts.salt

1 ts bakepulver

7 dl kefirmelk

350 gr.mykt smør

4 egg

4 ts. vaniljesukker

4 dl Nesquikpulver (eller oboypulver)

Bland alt sammen i en kjøkkenmaskin og visp i 3-4 minutter. Hell i langpanne og stek ved 180 grader i 35 min. Ha gjerne bakepapir på toppen de siste minuttene om den ser ut til å bli brent. 

GLASUR: 75 gr. mykt smør, 6 ss nesquik, 5 dl melis , 2 ts. vaniljesukker, 1/2 dl varm kaffi. (En skvett fløte om du har)

Bland alt godt sammen og ha oppå den avkjølte kaken.

PAKKE I POSTEN OG IS PÅ EN BENK...



I postkassen i dag, mellom regninger som hadde tatt veien, lå det en konvolutt med en liten hemmelighet i. Fått av Frodith , selv om jeg ikke vant engang:).

Ganske ufortjent med andre ord, men Tusen tusen takk, Frodith!  Jeg velger å bruke den til "sydenportemoni". Den er så fargerik og jeg skal til Kypros om noen få uker.

I dag har jeg hentet barnebarnet mitt i barnehagen og vi to har spist is på en benk, da vi gikk hjem fra barnehagen. Så sant det er sol, må vi ha is på en benk. Det er han selv som har funnet på det. Og kanskje ikke det er så mange soldagene igjen før høsten tar oss , så vi får benytte oss av det så ofte vi kan... 


Da vi vel var hjemme og hadde spist middag, var vi egentlig ganske trøtte begge to, og tilbrakte resten av dagen på terassen, der mormor fikk høre musikk, sett skuespill, lest bøker og pratet om ganske mye forskjellig.... Og musikken var "gussjelov" ikke sabeltann i dag, men Knutsen og Ludviksen til en forandring....:)

Mammaen var på kveldsvakt, pappaen hadde tatt hunden med og stukket til fjells, der han hadde en jobb. Den eneste som var hjemme med oss to var pus. Og den koste seg, for den hadde nettopp vært hos dyretannlegen og trukket to tenner som hadde plaget den....

Plutselig var det leggetid, ikke vet jeg hvor tiden ble ut av....



 

STJERNER & KRYSTALLER



Da jeg var i Stockholm i Juli, og var på butikken der jeg bl.a ble  aurafotografert (innlegg 27/7), kjøpte jeg med meg noen steiner.  Jeg har alltid vært betatt av alle slags stein og har kjøpt med meg før når jeg har vært på reise. Små steiner som jeg har syntes var fine og gode å holde i hånden. Jeg har lenge hatt et lite utvalg på nattbordet, bare fordi jeg synes de er fine.  Jeg har vel alltid visst at steiner og krystaller brukes i det alternative miljøet, men det er først nå jeg kjenner at jeg vil vite litt mer om det. 

Da jeg kom hjem fra Stockholm, hadde jeg fått med en liten huskelapp over hva de ulike steinene jeg hadde kjøpt het, og jeg søkte litt tilfeldig på nettet, av ren nysgjerrighet.

Jeg kom hermed over en bok av Marianne Solberg Behn, som heter stjerner og krystaller . Jeg ble nysgjerrig, og bestillte den. Hentet den i dag, og har bare så vidt sett litt i den. Den har mange utrolig flotte bilder, og jeg skal nok studere den nøye. 



Tilbake til Stockholm: Jeg kjøpte noen steiner, den ene jeg valgte var en AMETYST.  Om den kan jeg si: Den er en god drømmestein, forbedrer søvn, reduserer mareritt, beroligende, gir beskyttelse, styrker, indre fred. 

I M. Behn sin bok står det Bl.a om Ametyst:

Tilstander som kan forbedres og lindres med Ametyst er : A: Hodepine- kan komme av stress og for sterk selvkritikk.  B: Søvnløshet- kan komme av for mye press. 

C: Anspenthet: kan komme av liten evne til å roe ned.  D: Den styrker flyten og livskraften.    E: Den virker rensende og avstressende.   F: Styrker tro og tilit

G: Demper uro   H: Virker beskyttende. 

Dette må vel være en bra stein vel ? 




Dette er en Flowerametyst. Er den ikke vakker?

Bildene er hentet fra boken til Marianne Solberg Behn

 

VAKKERT og VEMODIG.....

 


Bilde er lånt av moseplassen.

 

 

I dag tidlig , når jeg kom fra jobb så jeg at jeg hadde fått en snapfilm av min søster. Den viste store, flotte formasjoner av grågås på vei til et bedre sted.

Jeg kjenner meg trist hvert eneste år over dette. Høsten kan være vakker, men det mørket tar på, jeg er absolutt ingen vintersjel....

Jeg har egentlig lovet å ikke ta høstordet i munn før i uke 39, men dette er da vitterlig et tegn på det...

Vakkert er det ,okke som....

Er det bare meg som kjenner på en slik tristhet, eller flere som har det slik?

HAR DU NOEN GANG...

Har du noen gang sett gamle bilder av deg selv og fått lyst til å omfavne , beskytte deg , slå armene hardt rundt den du engang var.....?

Jeg fikk den følelsen da jeg så dette bildet i mine gamle bilder en dag. På bildet her er jeg 17 år, har allerede hatt livsopplevelser som jeg ønsker jeg aldri hadde hatt....

Bildet er tatt på en folkehøyskole i Stavanger. Der gikk jeg et år, et flott år, med passelig trygghet ,samtidig frihet til å gjøre det man ville som 17-åring.....

Jeg bodde i Stavanger en stund etter dette, men flyttet så til Bergen igjen der jeg fortsatte å leve livet mitt. 

To år senere var jeg mamma.....

 

 

 



UT DER MÅKENE BOR



Jeg kjente jeg hadde behov for litt kontakt , og noen å snakke med , da jeg hadde en fridag i går. Det blir mange timer alene, og lite "normal" kommunikasjon på jobb. Så da jeg ble invitert ut til en søsterfamilie, som hadde besøk av en annen søsterfamilie, tok jeg turen utover til sjøen en lørdagskveld. Det er bare en halvtime å kjøre, og da fikk jeg samtidig være sammen med flere av mine  nevøer og nieser.

En fin kveld med mye prat og god mat. En av niesene mine hadde laget en krydderkake ,helt uten egg, som bare var utrolig god. Jeg skal nok finne oppskriften på den og dele en annen gang. Glemte det i farten der ute.

Mine to svogers, som også var tilstede, har et litt ,- mild sagt-, anstrengt forhold til katter. Er det ikke rart hvordan kattene plager de som ikke ønsker å ha kattekontakt? For her var historier om alt f..skapet de nabokattene gjorde, og hva som kom til å hende med de , om bare han kom på nært nok hold. For hvorfor kan de ikke være litt uskrevne regler for katter liksom for hunder? Vi holder hunder i bånd, vi plukker opp skit etter de, vi passer på at de ikke er til sjenanse for naboer  og andre etter beste evne. Men katter, de får gjøre akkurat som de vil, er fri og frank til å komme og gå, plage naboer med å pisse i garasjer, og hyle utenfor om natten, og stjele mat ....

Det må vel bare være slik, man kan ikke bure inne katter og sette bånd på de, eller? Jeg synes i alle fall at de må være som de er , frie dyr, og kanskje det er nettopp derfor jeg liker de så godt...:)

I dag venter jeg besøk av familien til en med disse øynene
Jeg har ikke vasket huset i forkant, for det er nyttesløst...:) Men jeg gleder meg til at min datter , samboer og barnebarn  kommer innom for å være her litt  før jeg går på jobb. Og Huskyen er selvsagt velkommen den og. Får lage litt sommermat til de.....

God søndag til alle!

GOD ITALIENER

PAPPA AL POMODORO



Dette ble nattmiddag her forleden, og jeg hadde middag i tre dager til. 

1 STOR LØK

2 HVITLØKSFEDD

3 STILKER STANGSELLERI

EN LITEN POTTE FRISK BASILIKUM (bruk gjerne en halv potte)

400 GRAM MODNE TOMATER

2 BOKSER HERMETISKE TOMATER

7DL VANN

2 GRØNNSAKSBULJONGTERNINGER

1 TS.SUKKER

OLIVENOLJE

SALT OG PEPPER- smak til

Skrell og finhakk løk, hvitløk og selleri. Plukk av basilikumbladene(legg de til side) og finhakk stilkene.

Stek løk, hvitløk, og basilikun stilkene noen minutter i olivenolje i en gryte.

Grovhakk tomatene. Ha friske tomater, tomatboksene, vann og buljongterninger i gryten. La småkoke under lokk 10 min.Krydre med sukker, salt og pepper etter smak.

Rør ned i bailikumbladene de siste minuttene.

Jeg hadde kokt glutenfri pasta i til slutt, og brødkrutonger .

 





Smakte godt til middag alle dagene, og oppskriften er funnet i Tara blad.

 

SAGALOOO-tips

Jeg er endel inne og ser på oppskrifter på ulike blogger, og det hender at jeg prøver ut noe, om det er middag, bakverk e.l . Ikke alt jeg har laget har jeg synes var tipp topp, kanskje det har vært at jeg ikke har fulgt oppskriften så nøye, eller at jeg hadde andre forventninger. Men flere av oppskriftene er blitt mine "følgesvenner". Her kommer en fra

from moms kitchen, som heter SAGALOO. Det var bare en utrolig god middagsoppskrift, som man kan kombinere med hva som helst. Jeg som spiser vegetar hadde i grunnen nok med å bare spise denne....

EPLETRE og erindringer


Dette bildet tok jeg ut vinduet til min far , da jeg besøkte han på sykehjemmet for noen dager siden.Det var greit å ta runden "hjemom" min mor og far før jeg dukket ned i nattevaktsverdenen igjen...

Jeg synes det er så koselig at min far har et epletre like utenfor vinduet sitt, og jeg visste ikke at det var et epletre før jeg så mange små epler på det nå. Det får meg til å tenke på de to gangene jeg var på epleslang, jeg ble "tatt" begge gangene. Min far fikk beskjed å gi meg juling den første gangen, men kan ikke huske jeg fikk det, for far "la aldri hendene på oss...."

Når jeg besøker han i dag sitter han på sin vanlige plass, i stolen på rommet, med en bok i hendene. Han hilser når jeg kommer inn med roser og chips til han, men når jeg bøyer meg ned så han kan se meg, ser jeg ikke gjenkjennelse. Han tipper som vanlig at jeg er Thale (det er to av niesene mine sine navn han har "hengt" seg opp i).

Men når vi har snakket en stund, så er det som noe faller på plass-de er forunderlig-, for da spør han etter min eksmann, som jeg ble skilt fra for 20 år siden,navngir han, og snakker litt om han. Men at han skal bli oldefar om en måneds tid, nei, se det er en like stor overraskelse hver gang. Jeg må selvsagt vise bilder av mamma-magen til min datter....

Etter å ha besøkt far , drar jeg videre hjem til mor. Vi lager oss middag, og sitter og ser på denne utsikten til Hjeltefjorden, mens vi spiser

 


I dag hadde jeg tenkt å spørre min mor om litt historie fra hennes barndom . Hun er vokst opp i et hus bare et steinkast fra der vi sitter, og det huset har "huset" mange sterke kvinner og mye galgenhumor. Det fortjener et eget innlegg. Jeg fikk lyst å ta med et bilde av meg selv fra jeg vokste opp her i huset. Jeg var aldri redd for å bli skitten i min barndomstid, og vi var alltid mye ute i skog og mark og lekte....





 

SUNN FROKOST siste feriedag





Sen og sunn frokost må til når det er siste feriedag for denne gang. Eggeomelett, chiapudding med honning og jordbær, og smoothie.

Forstår ikke helt at jeg har hatt 4 uker ferie allerede , men heldigvis har jeg en uke tilgode i September. Det anbefaler jeg alle å ha. En uke før høsten og vinteren slipper ordentlig til er gull verdt.....

 

 

 

FRODITHs lille fotokonkurranse

frodith.blogg.no 

 

 

 

 

Dette er Huskyen til min datter og familien , den bærer navnet Freja. Når hun kommer på besøk pleier jeg å ta bort villsauskinnet hun ligger på, men denne gangen var jeg for sen....Jeg må også passe på å få pus ut av huset eller inn på et annet rom når hun er her, og når hun har gått pleier jeg å vaske hele huset...:)

Så jeg synes hun er en brysom gjest, men hun er jo med i flokken vår, og man kan jo ikke velge hvem som blir med der.....


 

maiken

maiken

53, Bergen

Voksen dame, voksne barn, barnebarn, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri for helsefagarbeidere, nattmenneske, selvstendig, tøff og fryktløs vil noen si. Små-nevrotisk, pysete, distrè vil andre si. Jeg er vel litt av alt, tenker jeg. Som nattevakt og B-menneske trives jeg best på den sene delen av døgnet, derav navnet maikensnattblogg. Det betyr ikke at dere morgenfulger og A-mennesker ikke er velkomne til å dele tanker og historier med meg, her er det plass for alle

Kategorier

Arkiv

hits