6 søstre-samling


Det var en gang 6 søstre som hadde fått frihelg fra jobb, menn, barn, dyr og vanlig familieliv.....

Solen skinner og bildene forteller hvor nydelig her er i Kvam på denne årstiden. Jeg står på terrassen i huset vi er gjester i, huset til en søsterfamilie. 

Jeg tar bilde mot Framnes Kristne vidaregåande skule, -der jeg gikk på folkehøyskole for leeenge siden, og der min søster som bor her, er lærer nå.
 


 

Akkurat denne helgen hadde hun fått hjemmet for seg selv. Det var  planlagt storinnrykk av hele søsterflokken.

Vi er 6 søstre som har stor glede av å tilbringe tid med hverandre, og en og annen gang klaffer det at vi møtes

uten resten av flokken med menn, barn og dyr......

Jeg tror det er til nytte for alle parter.....:)


Dette var på menyen fredag kveld.
 

Vi hadde på forhånd planlagt å gå en fjelltur. Siden det var fina veret var jeg ikke vanskelig å få med på topptur. Vi valgte å starte lørdag etter en skal-bare-handle litt- tur i Norheimsund.

Etter at handlingen var unnagjort, kjørte vi oppover, helt til der stien begynte. Etter et lite stykke måtte vi gjøre et stopp for å betale vegavgift.


 Egentlig synes jeg vi burde FÅTT betalt for å kjøre denne smale, bratte veien oppetter.....

 Men min søster her hadde vært sjåfør i brattebakkene  før, her var bare å holde seg fast og holde kjeft....:) Det var forresten noen utrop i det hofter, korsrygg og romper fikk seg noen smell i humpeveien , men jeg tror ikke vi ble mer ødelagt enn vi var fra før.....:)





På vei oppover. Vi skal på en topp ved Krokavatn

 



Dette er bare et eventyrlandskap å gå tur i...

 



På toppen, etter en akkurat passe opptur denne dagen. En times tid å gå.

 Jeg tar bilde av 4 søstrer. Men hvor er den femte, dvs. nr. 6, aller minstemann? Har hun løpt videre på en høyere fjelltopp mon tro?

Å neida... sprekingen- hun som elsker å løpe-,nektet å være med . Hun skulle være hjemme, nyte sol og bare slappe av , spesielt i hode og ører kanskje....:)

 



Her er vi på vei nedover. Det var så varmt at et bad kunne vært både fristende og forfriskende ,men se, her ligger det enda litt snø igjen i vannkanten.


Vel hjemme igjen laget vi mat.
Utover kvelden kom dette på bordet, alle var med og tilberede og eimen av hvitløk vil nok ligge i flere dager....





Utsikt fra terrassen by night. 

og hva vi ellers fylte helgen med var søsterprat om ALT fra A til Å. Vi kan være uenige , diskutere heftig, og hevde egne meninger, men er like glad i hverandre som søstre skal være, fordi om....

 

 



 

 


 

Har du hatt TUSSILAGO?



Sant å si så tror jeg at jeg har fått akutt Tussilago i dag....

Før helgen  var jeg ganske dårlig, bittelitt bedre lørdag, men hvem sier seg syk en lørdagsnatt.....

Da får jeg putte i meg noe Ibux og gå på jobb om jeg greier, og ikke har mye feber. Synes jeg.

Søndag var jeg enda litt bedre så helgen ble unnagjort....

Nå skal jeg jobbe etpar netter igjen og det passer på alle måter litt dårlig, og jeg kjenner på meg at det er Tussilagoen som holder på å bryte ut....

Lurer på om jeg skal legge meg nedpå litt og se om den forsvinner....:)

 

 




Disse finingene er på besøk i hagen min nå, og står på sitt aller flotteste


Det er tulipanløker jeg satte ned i høst og jeg stopper opp og beundrer de hver dag jeg går forbi hagen min.
 

OM Å VÆRE POLYAMORØS......

 



 

Dette er et av de programmene mine barn helt sikkert sier om : "Det er nå alt mulig du ser på...."

Men jeg er da et nysgjerrig menneske...:)

Det handlet om å være polyamorøs. Og denne familien var litt snudd på hodet. ....

Her var det nemlig tre unge mennesker og fem barn. Men til en forskjell var det EN dame og TO menn.

Mennene var hjemmearbeidende og damen forsørget hele bunten.....

Og hun så forresten helt fantastisk ut....

Jeg blir bare så facinert av at det finnes slike familier . Hvordan i alle dager får de det til å fungere?

Men ja, jeg er sikker på at det fungerer for noen.....

 

Så tenkte jeg med meg selv at det kanskje hadde vært noe for meg....:)

Det kunne jo fungere....

Om, ja, om f.eks. JEG hadde to menn. 

Og den ene jobbet til sjøs og var hjemme noen få ganger i året.... 

Og den andre kanskje også jobbet utenlands. Som veldig-lang-langtransport-sjåfør eller på jobb i Kongo eller der i området...

Og jeg kunne levd et "slaraffenliv " her hjemme og kanskje reise så mye og langt jeg ville....

I stedet for å jobbe nattevakter så jeg nesten spyr av og til....

Hmmm, jeg må tenke på det....:)

 

PERFEKT kake, rømmegrøt og VÆR....



Tipper det var en slik en som var nr 1 som kakefølge rundt om i hjemmene i går.....

Denne smakte fortreffelig etter rømmegrøten og diverse annet, og ja, jeg forspiste meg....

Det var min eldste sønn og samboer sitt verk, og jeg er glad de tar ansvaret for Pavlovaen , så prøver jeg å få til alt det andre.

 





Vi står ute på terassen min og ser skoletoget gå forbi. Ungdommene har allerede en lang dag bak seg, mens jeg klarte å "grave" meg ut av sengen klokken 13, for å koke rømmegrøt og annet. Selvsagt burde jeg gått hjem fra nattevakt , tatt på meg bunaden og komme meg til byen. Det var jo tross alt strålende vær.....

Men nei, så tøff er jeg ikke....Jeg har holdt meg hjemme de siste årene 17-mai, og er veldig fornøyd med den ordningen, når jeg får besøk på ettermiddagen....

I år var vi 9 til bords og en under bordet. Hunden måtte være med ....

En effektiv måte å få ettåringen - mitt yngste barnebarn, til å holde fred på er å la han stå på en stol og vaske opp.

Så også i dag. Akkurat da pavlovaen skulle settes sammen av de to som hadde laget den. Og jeg hadde til hensikt å lage kaffe. 

Jeg har alltid blitt sett på som effektiv og har vært en mester (selvskryt må til av og til..:) i å gjøre flere ting på en gang. Men jeg skal slutte med det. For i dag da småen vasket opp og jeg ville se at han ikke falt av stolen han stod på, og jeg samtidig skulle lage kaffi havnet den brukte kaffiposen på hengende håret oppi Pavlovakremen. Snakk om flaks....:) 

Og i tillegg regnet det trollkjerringer i hele natt, men var opplett og sol her i byen helt til jeg skulle ta flagget inn. Da var det påan igjen....

Snakk om flaks, eller var det velvilje fra høyere makter kanskje...:)



 

 

 

HOLD AVSTAND



Jeg mener selv at jeg har ganske bra selvdisiplin på det meste?.....

Men når det gjelder denne her ,så har jeg ikke et snev selvdisiplin engang.....

Jeg spiser til det er tomt, og det selv om jeg vet at magen verker dagen etterpå....

Lurer hva den hemmelige ingrediensen er?

Det er denne



Posen er tom. Den smaker rett og slett altfor godt. Er du redd for usunn mat, så hold avstand.

Jeg selv er glad det kommer endel folk her 17 mai, for da kan det jo hende noen hjelper meg å få slutt på de posene jeg har igjen. For det er rikelig i kalde-kroken, og jeg må ha de vekk.....:) 
 

FRI fra middagslaging, og gode middagstips...

 



De siste dagene har jeg måtte lage maten min selv og det har vært litt rester fra her og der i kjøl og frys....

De første dagene i uken var min det min datter som sto for matlagingen her. Når hun er på mamma-hotell  lager hun mat. Jeg er veldig glad for den ordningen...

Her var også et jevnt sig med folk når hun var hjemme i Bergen, og da er det godt at hun kokkelerer. Jeg er takknemlig for det .



Dette var det på tallerknene en av dagene. Laks, Coleslaw og Amandinepoteter i ovn. De var like gode kalde som varme. Det er visst bare å krydre med salt og pepper og blande de inn med olje, rett i ovnen til de blir passe ovnsbakt. Helt nydelig!

Coleslaw som tilbehør passet også godt til dette. Den kan man forøvrig lage laktosefri ved å bruke laktosefri gresk yoghurt i stedet for lettrømme eller creme fraiche.



De potetene altså....Man kan sikkert ha de til alt.....Tomatene puttet hun forresten i ovnen også.

En annen dag laget hun dette



Kikertgryte med søtpoteter. Det må være noe av det sunneste og billigste av vegetarretter.  Masse proteiner, og forresten helt vegansk. I fall om du sløyfer ølet, for det hadde hun også opp i....

 



Man begynner med å  surre hvitløk i olje og har krydder i etter lyst. Men la retten koke i en halvtime pga. ertene.

Utfyllende oppskrift hos dinematvaner

Jeg hadde nok til nattmat dagen etter også....

Nå er svensken tilbake i svenskeland og kokkelerer for andre, og jeg må klare meg selv....:)

Foruten i dag da, for da er jeg så heldig å ha blitt invitert til min eldste sønn og samboer, og da vet jeg at jeg får noe jeg kan spise, og ingen døde kadaver....:)

Jeg sier som Karius eller Baktus: "Jeg håper det er noe godt"
 

 

OM UBETINGET KJÆRLIGHET....

 
 
 
 


Som så mange andre mai-dager i årene som har gått, var det i år igjen feiring av en ungdom  i familien.
Lørdag var den store dagen til den unge damen, og jeg vet hun hadde en uforglemmelig dag sammen med storfamilien.
 
Jeg beundrer min niese som ble konfirmert, hun er en av de vakreste jeg vet, både på utsiden og innsiden. Og hun imponerte ved å holde tale som fikk oss til å både le og bli rørt...
 
En sang som ble spilt var Eva Wheel skram sin sang "vi lovar" som handler om ubetinget kjærlighet foreldre har til sitt barn...
 
" Du skal reise deg og gå, du skal lære deg mitt navn". 
Den tiden går svært fort...
 
"Det skal bli kaldt og uvær vil du få. Men eg skal halde deg varm
Eg skal kviskre ditt navn, du skal sove i min favn
Og vi vil elske deg da...."
 
"Det vil bli tider med bråk, og vi vil nok si nei....
Det blir mange harde ord og du vil prøve oss ut, for å sjå om vi står fast
Men vi vil elske deg da"
 
Det handler om kjærlighet de aller fleste foreldre har til sine barn. Uansett hvordan barna utvikler og oppfører seg , vil ubetinget kjærlighet hele tiden følge de...
 
"Du gråter på ditt rom , og vi undrar, ka gjør vi no?
For en trøst som vi vil gi, den vil du ikke ha.....
Og vi, vi vil elske deg da."
 
" Eg legg min hånd mot ditt kinn, mine lepper mot din panne
og eg kviskrar nokre ord, som du ikkje kan forstå, men som skal passe på deg nå"
 
Hør sangen i sin helhet og en nydelig vido til. Vakkert er det.
 
 
 
 
 

 


 

MED VÅREN I HODET....



Det kjennes ut som å ha fått våren i hodet de siste dagene. Med vårvær , nesten sommervær OG opplett mange dager på rad, må man ut og bruke sansene sine og beina....

Våren er like utrolig hvert eneste år......

Det har blitt noen turer den siste uken, men første dagen ble en aha-opplevelse for meg. Da kom jeg ikke lenger enn til denne benken, pustende og pesende og  litt sjokkert over den dårlige formen ....

Med altfor mye nattjobbing de siste månedene har det også blitt for mye  sofasitting om ettermiddagene/kveldene.....

Etter den første turdagen måtte jeg gå samme vei etpar dager etterpå, og da greide jeg å "karre" meg opp til Viggohytten



I fjor på denne tiden var det bare grunnmuren som stod. Det pga. at hytten som stod der brant ned. I dag er den nybygget og fin. Bare litt maling som mangler.



Det tar en liten time å gå helt nede fra Fyllingsdalen.

I går var det fremdeles fina veret og jeg hadde fri fra nattjobb. Jeg måtte ut igjen, opp til Løvstakken denne gangen, bare for å utfordre meg selv litt...

Det er dette som er en av tingene som gjør det verdt å jobbe natt. Man kan ut og gå og spise frokost på en fjelltopp,  477 m.o.h.....



På vei oppover



Jeg traff mange som var ute i samme ærend. Jeg snakket med noen i forbifarten og da var temaet ORM

"Har du sett orm"?

Men nei, ingen hadde sett, men jeg synes jeg hørte den et sted....og det er ikke fritt for, det er det jeg er mest redd for.

Orm, og at jeg rett og slett skal skade meg og ikke være i stand til å gå for egen maskin hjem igjen....

Jeg kom meg opp, brukte akkurat så mye tid som jeg synes var passe, siden jeg ikke hadde andre å ta hensyn til.





Det var verre å gå ned enn opp. Jeg tror det har noe med gamle hofter å gjøre....:) Jeg må i hvert fall innrømme at jeg var ganske sliten da jeg kom hjem, og lurte på hvordan morgendagen kom til å bli.....

Dagen i dag har jeg for det meste holdt meg i ro. I solen. Jeg kjenner på kroppen gårdsdagens tur, men det er likevel så verdt det....

 

 

maiken

maiken

55, Bergen

Voksen dame, voksne barn, barnebarn, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri for helsefagarbeidere, nattmenneske, selvstendig, tøff og fryktløs vil noen si. Små-nevrotisk, pysete, distrè vil andre si. Jeg er vel litt av alt, tenker jeg. Som nattevakt og B-menneske trives jeg best på den sene delen av døgnet, derav navnet maikensnattblogg. Det betyr ikke at dere morgenfulger og A-mennesker ikke er velkomne til å dele tanker og historier med meg, her er det plass for alle

Kategorier

Arkiv

hits