hits

Siste helg i april....

6 søstre og en firbent,- som også var en dame-, fikk tilbringe siste helg sammen i april her.

Fire av oss kjørte sammen, og innimellom prat om "alt mellom himmel og jord", måtte vi passe på at vi holdt oss på rett vei. 

E39- , strake veien.....

 og tre ferger senere møtte vi de to som bor på denne kanten. 

Noen timer med god mat og drikke , og vi fikk alle hvert vårt rom hos lillesøster som bor på Fogn med familien sin.

Mann og barn hadde blitt henvist andre steder akkurat  denne helgen. De var snille som lot oss få lov.....

Vi var ikke så altfor sene i seng  fredagskvelden, for vi måtte benytte lørdagen.....

Lørdag var nemlig tid for en aldri så liten topptur.

 

På vei hjemover fra tur går vi forbi her

sauer med lam er et herlig vårsyn

Etter en pause i hammocken, noen rare søsterfraser om å gå amokk i hammocken.....:)

og med litt sprudlende på lur, var vi klar for

badehuset i hagen

Denne får være badevakt akkurat i dag.....

Timer og helg går fort i selskap med de man er glad i.

og søndag dro vi hjemover hver til vårt i fremdeles nydelig helgevær.

Jeg er takknemlig for en på alle måter fin helg, og hører enda suset i ørene av all praten.....:)

 

 

Strikketøy , snakketøy og annet tøy......

Om du ser godt etter så ligger her en pus her som nesten går i ett med omgivelsene...:)

Tar en frihelg fra henne.

Men skal jeg ta med strikketøy eller snakketøy eller begge deler......?

I morgen drar jeg avgårde sammen med noen søstrer. Heldigvis slipper jeg å kjøre etter nattevakt. Liker ikke å kjøre langdistanser heller, så er glad jeg får være passasjer.....

Det blir nok mye bruk for snakketøy, og helt sikkert en del strikketøy.  6 søstrer alene en helg.....

Vi skal møtes hos lillesøster denne gangen. Hun er øyboer og bor på Fogn utenfor Stavanger.

Vi har fått beskjed å ta med turtøy og badetøy. Bade håper jeg å gjøre siden hun har innendørs svømmebasseng,  men jeg er ikke sikker på om jeg trenger ta med turtøy....? 

Snakketøy får jeg hvertfall bruk for......:) og kanskje jeg må begynne på ett nytt stykke strikketøy i natt på jobb......

Glede meg gjør jeg!

Heldigvis kommer studenten og passer pus her hjemme. Jeg må bare huske å si at hun liker å se  på Animal planet

OM INNSATTE OG ANSATTE......, og i kjelleren på ILA

Alle kjenner noen som må passes på....

På den ene eller andre måten, og i alle aldre....

Jeg har god erfaring i å være den som passer på. Små og store mennesker.....

Denne små tassen må passes på hele tiden. Her er hans første tur med mormor til utsiktsplassen en dag.

Til daglig blir han passet på av flere voksne, og som mange  andre to-åringer har han mange å forholde seg til i løpet av uken.

Jeg føler meg trygg på at han har det godt og blir riktig passet på i barnehagen han er i. For velge kan han jo slett ikke...

En dag jeg var og hentet han og storebror i barnehagen og lurte på hvor skoene hans var, sa han noe med smokk i munnen som jeg tolket som "de gule" og pekte.  

Mormor kunne ikke se noen gule sko og han gjentok, fremdeles med smokk i munnen: "Det er de kuule"......:)

Ja, da så....:)

Andre som blir passet på, av bl.a meg, når jeg er på nattevakt, slumper jeg innimellom å få øye på på dagtid.

En av dagene jeg skulle på et kurs, og kommer kjørende, ser jeg en jeg kjenner. Hun småløper over fotgjengerfeltet som jeg stanser ved, og jeg tenker:

uff! nå har hun rømt igjen....

Men så snur hun seg når hun har gått over veien, og jeg ser hun er oppspilt og glad i fjeset. Hun ser etter to som kommer gående etter og som hun er i følge med. En av de er en som passer på og jeg ser vedkommende gir "tommel opp". 

Hun fikk tommel opp fordi hun brukte fortgjengerfeltet og ikke bare løp ut i veien, og jeg ser at bekreftelsen gjør henne glad...

Det varmer å se at hun tross Alzheimer har fine og glade dager.....

" Dere som er ansatte må være snille med oss som er innsatte...." Det var gullkorn fra en av pasientene en gang.....

En natt forleden slumpet jeg til å sitte å se på et program om fangene i kjelleren på ILA. Jeg har ikke greid å slippe det helt fra meg for det gjorde et veldig sterkt inntrykk å se. Det er fordi de har gjort noe forferdelig de sitter der, og man vet ikke hva man skal gjøre med de.... 

Psykiatrien vil slett ikke ha de, selv om det er der de egentlig hører hjemme. Men så er det ressurser da, hvem og hva man skal bruke ressursene til...

De er jo dømt til fengsel og ikke til behandling, så da kan de jo bare sitte der og råtne da....?

De MÅ passes på, for de er altfor farlige til å være en del av samfunnet , både innenfor  og utenfor murene.

Det var fire eller fem personer med når den innsatte skulle ut av hullet sitt, for det er jo det det er.

Den håpløsheten som ble formidlet gjennom programmet, fra alle parter....

Jeg synes ikke noen mennesker skal sitte slik alene, på ubestemt tid, uansett hva de har gjort. Det er så uverdig og umenneskelig.....

Det må være andre måter å sone på, også for disse. Kan man ikke dømme de til hardt arbeid i det fri?

Det å kjenne at man er et menneske, puste frisk luft og se lys....

Jeg håper at det finnes en løsning.....

En dag

 

 

 

 

 

 

DUMPLINGS -vegetar

Dumplings går fint an å lage selv. Jeg har ikke prøvd enda.... , men fikk det servert av svensken da hun var hjemme. 

Det finnes så mange oppskrifter. Dette er en enkel oppskrift.

Man kan både frityrsteke og koke/dampe de.

Fyllet kan varieres, men det blir vegetarfyll når vi skal spise.

 

DEIG: Hvetemel , vann.  Bruk dobbelt så mye hvetemel som vann. To porsjoner: 1 DL MEL   0,5 DL VANN.  Legges i kjøleskap en stund til den skal brukes

Bland inn litt etter litt av vannet og tilsett mer mel etter behov. Elt den med hendene til den er smidig.

 

FYLL:  ANAMMAFARSE , VÅRLØK (eller purreløk), HAKKET CHILLI,  REVET INGEFÆR,  LITT HAKKEDE PEANØTTER,  NOEN SS. SOYASAUS, EN SS SESAMOLJE (ble sløyfet da vi laget-hadde glemt å kjøpe)  Bland sammen og Stek fyllet .

Kjevle/trykk ut deigen til små rundinger og legg litt fyll i midten. Brett over til en halv sirkel og knepp sammen sidene med gaffel. 

 

Frityr  Dumplingsene ( brukte en wokpanne) eller kok i vann i 4 min, og damp noen minutter etterpå.

 

DIP: soyasaus, sitronsaft , 1 ss sukker -(ikke bruk en salt soyasaus,- jeg holdt på å daue av tørste natten jeg hadde spist dette)

 

Jeg synes de friterte smakte best (men så er jeg veldig glad i fritert mat da...) mens min datter likte best de dampede. 

Salat er nok ved siden av, men man kan også ha ris til.

 

 

Rør ikke ved mitt hjerte i dag, våren har gjort det alt.....

Jeg både hørte og så de i kveldingen ....

Formasjoner av flaksende vinger som kommer hjem....

Jeg satt godt inntullet i et pledd på terrassen min, - kveldene er kalde- ,og det føltes som om jeg bare ventet på noe.

Da jeg hadde sett de fare forbi var det bare å pakke sammen å gå inn....

våren er her og har rørt ved mitt hjerte i dag...

En annen "flakset" hjem til sin samboer denne dagen.

Min datter får "ruge videre" i Stockholm til sommeren en gang......

Jeg kommer til å savne henne. Neste gang vi sees er når fødselen står for tur....., håper jeg da....

Pus kommer også til å savne henne, der hun har gått og tråkket i beina på henne den siste uken.....:)

 

I diktet "Rør ikke ved mitt hjerte i dag", av Inger Hagerup , handler det om nederlag og savn....

Det er ikke noe jeg føler nå,

heller forventninger om alt den lyse tiden bærer med seg.....

Men diktet er nydelig så jeg skriver det ned likevel.....

 

VÅRKVELD I MARS

Rør ikke ved mitt hjerte i dag

våren har gjort det alt.

Bølger av gammelt nederlag

kysser det, hardt og salt.

 

Bølger av nederlag og savn

-trodde jeg det var borte?

Si ikke noe. Nevn ikke navn.

Våren har nettopp gjort det.

 

Noe har våknet. Det svir av seg selv,

Verre enn sult og tørst.

Rør ikke ved mitt hjerte i kveld

Våren har vært her først.

 

 

 

NOEN som vokser og tiden som flyr.....

Her ligger en liten mann og vokser.....

Min yngste datter har vært hjemme i Bergen noen dager og har flere ganger sagt at ukene,

de bare flyr.....

Kanskje litt skremt av at det nærmer seg fødsel uke for uke, for selv om det er et stykke igjen er det uker som telles....

Jeg vet at etterhvert som ukene går og magen vokser blir man så inderlig lei av å gå gravid med alle sine plager at man er SÅ klar når det skjer......

Mine uker også bare flyr,

Spesielt når jeg har jobbet 6 netter på en uke... og innimellom der feiret en 6-åring.

Her må han kjenne etter om det sparker i tante sin mage... 

Det er mitt eldste barnebarn  som har blitt 6 år , og mormor må snart kjøpe skolesekk til han

I dag , eller det blir vel heller i går, kjenner jeg at dagen, den har vært god....

På tur i det fri, i kald vårluft ute i havgapet, sammen med mor, søster , datter og en firbent.

Mye godt å spise, mange menneskemøter , og en nydelig solnedgang som jeg selvsagt skulle hatt et fantastisk bilde ut av....

Jeg har vært en svært dårlig fotograf i dag, men dagen har vært fin likevel.....:)

Tar med et bilde av et nattstrikket teppe som endelig er ferdig, og som forhåpentligvis får noen Stockholm-solstråler på seg til sommeren som kommer....

 

 

Syden og snø....

I slutten av mai drar jeg her....

Det kjennes godt med slike bilder når det er dette været utenfor vinduet i dag. 

 

 

Men de siste ukene har jeg kunne gjøre det slik her hjemme

Utespising flere dager i mars måned... Selv om det var kaldt, så varmet solen.

Nytter ikke å uffe seg for mye over snø i april, men jeg liker det virkelig ikke.....

Ikke engang pus vil gå ut, enda den har fått egen inngang og kan komme og gå som den nesten vil....

Her en dag ble den jaget høyt oppe i et tre av nabokatten, så den vegrer seg sikkert av den grunn også.

Ikke lett å være ny i gaten og skal finne sitt revir....

Jeg må finne frem noen flere bilder fra Fig tree på Kypros, der jeg reiser til i mai,

 så kan jeg drømme meg litt bort i snøen som faller....

Det er vel bare et siste blaff tenker jeg.....

maiken

maiken

55, Bergen

Voksen dame, voksne barn, barnebarn, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri for helsefagarbeidere, nattmenneske, selvstendig, tøff og fryktløs vil noen si. Små-nevrotisk, pysete, distrè vil andre si. Jeg er vel litt av alt, tenker jeg. Som nattevakt og B-menneske trives jeg best på den sene delen av døgnet, derav navnet maikensnattblogg. Det betyr ikke at dere morgenfulger og A-mennesker ikke er velkomne til å dele tanker og historier med meg, her er det plass for alle

Kategorier

Arkiv