MAN skal være grei og snill....



 

og for øvrig kan man gjøre hva man vil.....

Egentlig burde det jo være så såre enkelt som i Kardemommebyloven.....

I går var jeg på Fyllingsdalen teater med mitt barnebarn på fem år. 

Jeg hadde lyst å se akkurat denne forestillingen fordi jeg liker historien om Kardemommeby, og fordi jeg for mange år siden hadde et barn i byen der....

Min  yngste datter, som jeg synes hadde passet til å være skuespiller i stedet for ernæringsfysiolog, spilte på dette teateret da hun gikk på barneskolen.

Jeg synes derfor det var ekstra gøy å se denne forestillingen.

Det sterkeste kortet synes jeg var Jonatan. Som ble spillt av Stig van eijk.

Men mitt barnebarn på 5 år sa etterpå at det var morsomt og gøy, og da var mormor såre fornøyd...:)



Her er det sta eselet. Som nekter å røre på seg . Heldigvis kommer Tobias i tårnet og ordner opp....

 



og her brenner det i tårnet til Tobias. Det var forøvrig det mest fengende , synes jeg....

Det var for øvrig flaks at vi kom oss avgårde. I min datter og barnebarn sitt hjem var der omgangssyke på gang. Og hjemme hos meg, vel, vel

Jeg hadde kvelden i forveien låst meg selv inne på mitt eget soverom, og var heldig at jeg kom meg ut uten å involvere så mange andre....:)

Men jeg sier som i Kardemommeloven:

" Man skal ikke plage andre

man skal være grei og snill

og for øvrig kan man gjøre som man vil.....:)  "
 

 

 

ALZHEIMER, verdier og høydeskrekk



Jeg tar turen dit jeg ønsker å bo om ikke så altfor lenge, litt på rekognoseringstur, mest for å snakke med mor og besøke fars grav.

Mor har laget gode vafler og vi sitter og spiser og prater lett om det meste. 

Jeg kommer innpå det som opptar meg mye, livet til de som er rammet av Alzheimer og annen type demens.

Jeg jobber selv med pasienter med langtkommen demens, og vi snakker om dette med å miste verdi som menneske....

Slutter man å ha verdi som en hel person når man får en Alzheimerdiagnose? 

Jeg opplever at denne type pasienter har fått mindre verdi med årene. Ikke hvordan vi behandler dem på sykehjemmet, men overfor de øvrige helseinstanser.

Pasientene ved avdelingen jeg jobber på, har mange samme diagnose, men er svært ulike likevel. Noen klarer seg rimelig godt i hverdagen, noen kan gå ut på tur alene, noen har språk, andre ikke. De er ulike på så mange måter, ikke minst i alder.

Mor og meg er litt uenige og ser det fra ulike perspektiv. Hun har opplevd flere ganger å miste noen med Alzheimer, i fjor var det min far som døde...

Mor er bare 19 år eldre enn meg, og jeg spør henne hva hun ville gjort om jeg flyttet hjem i nærheten av henne og får Alzheimer.

Da svarer hun at hun ville tatt meg med på en høy topp og hoppet i sjøen sammen med meg....

Så ler vi høyt begge to.

Jeg forstår fortvilelsen bak det galgenhumoristiske, og vet at hun er like glad i meg som jeg er i henne....

Samtidig ser jeg for meg min mor og meg i fritt svev over sjøen......:)

Det hadde kanskje ikke vært den verste sortien....

Det er bare det at jeg har slik forbasket høydeskrekk....:)

OM IKKE ALT BLIR BRA TIL SLUTT.....



Om ikke alt blir bra til slutt, da er det ikke slutt enda.......

Dette var ord fra en film jeg så en gang , Marigold hotel. 

En herlig film om ulike eldre mennesker på vei til et nytt liv i India på sine gamle dager.

Nå har jeg vært i India og har ikke tenkt meg dit igjen, men fremtidsdrømmer har jeg likevel....

Selv om det er viktig å leve her og nå, så synes jeg det også er viktig å ha noen drømmer, og det kan jeg si, det handler ikke om alder....

Det er det med å bo, finne et sted som er hjemme. Å kjenne at jeg er hjemme. Helt, helt innerst i hjertet.....

Jeg har bodd på så mange ulike steder gjennom livet mitt, noen flyktige plasser, andre i mange år. Flere steder, inkludert her jeg bor nå, som føles litt som hjemme.

Jeg har både leiet og eiet ulike boliger, men alle steder jeg har bodd har vært tilfeldig.....

Jeg synes selv jeg har et godt liv nå, men jeg ønsker å flytte på meg om ikke så altfor lenge. Det er en av de største drømmene mine for øyeblikket.

Jeg drømmer om et akkurat passe stort hus, ute ved havet der jeg kommer fra, at jeg kan ha utsikt til sjøen,  en hagestue, kanskje dyrke noen grønnsaker og fiske min egen fisk. Og en katt som kan bo der med meg....Da er på en måte ringen sluttet for min del.....

Er det for mye forlangt eller.....?

Om ikke alt blir bra til slutt, da er det ikke slutt enda......



 

 

Når hjemmet trenger hjelp...

 



Jeg pleier være litt stresset når det er ting i hjemmet mitt jeg ikke fikser på egenhånd.....

og når det er ting som ikke fungerer som det skal.

Ikea har mye bra , men jeg synes de kommer til kort når det gjelder hvitevarer og utstyr til kjøkken.

De er veldig imøtekommende når man kommer og trenger deler, det skal de ha. Men denne vasken har bare laget problemer for meg siden jeg kjøpte den.

Nå flyr jeg frem og tilbake til Ikea for å få riktige deler, så sønnen min kan ordne dette for meg. For du kan være helt sikker på at første gangen blir det feil.....

Jeg er heldig som har en sønn som gidder hjelpe meg, men jeg har lovet at det er siste gang....

Så var det noe med nettet mitt og pc her som måtte ordnes i dag, og det er heller ikke noe jeg greier med. 

Da er det godt å ha en sønn man kan høre med.....

Noe greier jeg jo selv. Jeg har både saget tre og fylt bilen opp med boss og kjørt til gjenvinningsstasjon . 

Forresten så jeg ingen andre damer der alene.....

Og jeg ble passet godt på når jeg skulle sortere. Det er ikke så lett å vite forskjell på trevirke. Og slikt......:)

Når noe må fikses på og ordnes som har med hus og hjem og gjøre , så kommer det alltid opp spørsmål om å få seg et annet sted å bo. 

Et enklere og mindre sted. For nei, jeg trenger ikke 4 soverom og 120 kvadrat....

Men jeg holder meg her en stund til tenker jeg.

Og jeg bare gleder meg til å få kjøkkenvasken i orden igjen....

 



Rosene er fra min sønns samboer. Blomster er alltid like hyggelig å få....

Jeg serverte laks og søtpoteter til middag da de var her i går på ordne-kjøkkenvasken-dagen. Det har forøvrig blitt mye søtpoteter til middag i det siste, for jeg øver meg på å få de akkurat  passe som pomfri til middagstilbehør. 

Men det får bli et annet innlegg....

 


 

 


 

KONJAKK OG TREHOGST



 

Jeg har bestemt meg for at jeg har felt mitt siste tre....

For det gikk nesten gæli....

Både med ryggen, hjertet og vinduet til naboen.....

Jeg har en nabo som egentlig har mer både helse og tid til å drive med trefelling , men av en eller annen grunn blir det meg som gjør det.

Det er trær som står på felles grunn, og som vi har fått henstand om å fjerne.

Han foreslo at vi kunne drikke en flaske konjakk og så gå ut og sage de ned, og jeg vet at han bare tullet ...eller?

Her en dag naboen var bortreist og det var fina veret, tenkte jeg det var best å få det gjort , uten konjakk innabords....

Frem med arbeidshansker og sag, så rundet jeg hushjørnet.

Men det var et veldig høyt tre og jeg lurte på hvorhen det kom til å falle ned, mens jeg saget så det verket i armene....

Og plutselig var det i bevegelse og siktet seg inn på vinduet til naboen.....

Det var såvidt jeg greide å få skjøvet det bort , pulsen var høy og ryggen holdt såvidt kjente jeg. 

Det gikk bra, og treet ble saget i passelige biter, som jeg slet og dro for å kaste ned i skogen nedenfor.

Nå bare venter jeg på at naboen skal få "ånden over seg" til å felle det som står igjen.....

Påsken er over snart og det kan jo hende det skjer noe i kommende uke....

Jeg gav i såfall uttrykkelig beskjed om at jeg hadde felt mitt siste tre, og han virket overrasket over at jeg hadde greid det helt alene...

Det er lov å håpe....:)

 

OM HUSFRED OG PÅSKEDAGER...

 



Navnet på det grønne innslaget på bildet er husfred. Det er det jeg ønsker for alle nå i påskedagene, når man gjerne er sammen med andre flere timer og dager enn man pleier i hverdagen....

Og oppstillingen av påskekyllingene var bare helt tilfeldig, helt til min sønn kom på besøk og lurte på om jeg hadde noen tanker bak....:)

For det har vært meg og fire barn i ganske mang år forut.... 

Nå er de voksne med egne liv, men jeg hører og ser de ofte nok (?) og følger med på de enda.....

Snapchat  er virkelig god  å ha. Jeg får flotte bilder fra skiturer på fjellet hos eldste sønn, den ene toppturen etter den andre. Nydelig er det der, men snø og ski er ikke for meg så det er ikke noe savn....

Snapchatbilder får jeg også fra Tenerife der min yngste datter er på jobb i 14 dager. Så får hun sol og litt fri samtidig.

Min eldste datter dro med familien til et annet sted i landet, men de var heldigvis innom på middag før de dro sin vei for påsken.

 




Roser fikk jeg når de var her, det var barnebarnet mitt på fem år som hadde valgt de ut, han ville ha røde roser, ikke gule .....:)

Som så mange andre påskedager er jeg hjemme og det er jobb som gjelder for meg. Det er de dagene i året helsepersonell kan tjene litt ekstra, og jeg som er alene vil heller jobbe og spare penger til å bruke i sommer.

Jeg er likevel ikke helt alene, for studenten (yngste sønn) er her noen dager, sover her, og bruker stuen min som lesesal. Det er eksamenstid snart...

Og dessuten jobber han også i påsken.

Så er det folk i huset, både når jeg jobber om natten og når jeg sover på dagtid. 

Det kjennes tryggere ut, for man vet jo at hvert år etter feriedager, hører man om innbrudd.....



og disse har jeg fått innbrudds-besøk av. De er ikke velkommen i det hele tatt, men pleier være innom hver vår, unntatt i fjor da vi hadde en tørr vår.

Heldigvis har jeg funnet et effektivt middel så de blir borte vekk ganske snart. 



Ønsker alle en fortsatt god påske!

De to siste bildene er for øvrig fra min "topptur" her i nærområdet. Man må ut og opp når det er opplett.....


 

SÅ FLOTT DU BAKER EGET BRØD!



(bildet er lånt)

Så flott du baker ditt eget brød.

Dette var noe jeg skrev i en kommentar....

Etterpå måtte jeg bare flire , for jeg hadde svart som om kommentaren var til en annen....

Og da slo det meg , disse "små"  tingene jeg vet om andre bloggere.....

Som f.eks hvem som baker brød....

Det finnes flere flinke brødbakere , annebe, margarites, evaswindow, homeofbente og helt sikkert mange flere. 

Og jeg synes det er fabelaktig at folk baker sitt eget brød.

Jeg spiser lite brød , men hadde tenkt å prøve et som homeofbente hadde oppskrift på.

Det jeg egentlig skulle fortelle var at jeg svarte på annebe sin kommentar, men trodde det var frodith som hadde skrevet at hun drev nå og bakte brød....:)

For frodith baker vel ikke brød, eller gjør hun?....:)

Og for al del, det er ikke  på noen måte å fornærme frodith, for hun gjør så uendelig mye annet, men igjen, det er disse små tingen man bare vet om hverandres liv siden man blogger ...:)

 

 

 

 

Strikking og hulkenmuffins...



Dette er nattarbeid som går fremover natt for natt. Håper det skal bli en passelig Nancy-jakke til meg selv når den er ferdig.....

Noen tenker vel at jeg har rolige netter på jobb....som kan sitte og strikke

og, ja, jeg vil ikke klage, for jeg har ikke løpt beina av meg i det siste, selv om det er nok å henge i med til tider...

Men jeg mener at verste jobb om natten er å holde seg våken. Våken til å gjøre en jobb når tid som helst, om noen trenger meg.....

 

Ellers har det vært feire-to-bursdager-uke.

Mitt barnebarn som ble fem år serverte Hulkenmuffins og andre søte saker.

Hulken er vel grønn tenker jeg, for muffinsene var grønne, med massevis av sjokolade på.

Bursdagsbarn nr. 2 var min nevø. Der vanket det også søte saker , samt gjensyn med mange i storfamilien.

De neste dagene er det innevær her på min kant, i alle fall for de som ikke har et snev av selvpining i seg. Jeg går fremdeles  ikke ut når det regner , så å kjøpe seg et strikketøy i tillegg til bøker til påske er bare et lite tips fra min kant.....

 

 

 

 

 

FISH-TACO og borte eller hjemme?

 



Taco kan man jo mikse sammen av alt mulig...eller?

Og mat er ekstra godt når man slipper lage selv, synes jeg....

Min datter som nå har reist tilbake til Stockholm, er flink å lage mat fra bunnen av og det er forøvrig mine andre barn også, bare så det er sagt......:)

En av dagene/kveldene (hun liker heldigvis spise middag sent....), laget hun til dette 



FISKEKROKETTER: seifilet, salt , pepper, mel. Miks det sammen og lag små fiskeboller som stekes i ovn ca. 10 min. Da blir de faste og fine. 

Dypp de så i : 1. mel    2. sammenhvispet egg   3. griljermel .  Frityres i olje.

Ved siden av tacoskjell og diverse salat hadde vi GUACAMOLE: avokado, lime, hvitløk.

og TOMATSALSA: 2 tomater, 1 gul løk, 2 ss hakket koriander, salt , olivenolje.

 

 





DRESSING: 1/2 boks lettrømme/creme fraiche, 2 ss majones, litt chillisaus, krydder etter ønske.

Et lite PS. Disse fiskekrokettene vil jeg tro er lett å få barn til å spise, som "griner litt på nesen" over fisk....

 

BORTE  ELLER HJEMME? Jeg har fire barn, tre av de bor i passelig avstand til mitt hjem. Min yngste datter som har har bodd i Stockholm i en del år nå, fikk oppleve Bergensvær på sitt verste når hun denne gangen var i Bergen en stund. Og tror du ikke hun har blitt riktig så værsyk...Eller kanskje det er mer enn været? Jeg deler dette bildet med tekst jeg fikk av henne  på snapchat, dagen hun dro hjem?  For Stockholm er visst hjemme nå........



 

maiken

maiken

54, Bergen

Voksen dame, voksne barn, barnebarn, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri for helsefagarbeidere, nattmenneske, selvstendig, tøff og fryktløs vil noen si. Små-nevrotisk, pysete, distrè vil andre si. Jeg er vel litt av alt, tenker jeg. Som nattevakt og B-menneske trives jeg best på den sene delen av døgnet, derav navnet maikensnattblogg. Det betyr ikke at dere morgenfulger og A-mennesker ikke er velkomne til å dele tanker og historier med meg, her er det plass for alle

Kategorier

Arkiv

hits