Å TAKLE EN KRISE..... (3) man blir tynn av å spise bananer...

 





"HVORDAN takles vanligvis en krise?" 

"Det ser ut til at personer som opplever en krise følger et slags mønster."

"Den første fasen kalles sjokkfasen. Denne kan vare fra noen timer til noen døgn. I denne fasen opplever individet et indre kaos, men klarer vanligvis likevel å fremstå velordnet utad.Personen kan også virke rastløs og anspent. Noen reagerer med hyperventilering."

"Irritasjon og sinne er ikke uvanlig. Noen opplever angst, eller lammelse og apati. Kroppslige symptomer er vanlig. Diare og kvalme, økt pulsfrekvens, frysninger og skjelvinger. Mange husker lite fra denne fasen i ettertid."

(P.S Det høres rart ut , synes jeg da...for jeg husker svært detaljert...)

"Etter sjokkfasen går individet over i reaksjonsfasen. Denne fasen varer vanligvis i noen uker. Det er vanlig med søvnvansker, angst, nedsatt stemningsleie, selvbebreidelser og kanskje sinne."

"Mange har behov for forklaringer på hvorfor, og mange lurer på om de kunne gjort noe som hadde ført til at hendelsen hadde vært unngått."

"I reaksjonsfasen kan noen utvikle nervøse symptomer i form av angst, depresjon, aggresjon, selvmordstanker eller legemlige sykdommer."

Varigheten av denne fasen varierer i forhold til traumets omfang, gjerne i flere uker."

" Den neste fasen i krisen kalles reparasjons- eler bearbeidingsfasen

Personen begynner her å vende tankene fremover, og kommer i kontakt med de vante omgivelsene....

Tankene og grubleriene om det som skjedde avtar...Det kan ta lang tid å komme hit..

Mange sier at livet  aldri blir som før hendelsen, men de lærer seg å leve med det som har hendt...."

"Personen går så over i nyorienteringsfasen.

"Krisen er en del av livet, men personen har fått et naturlig forhold til det som har skjedd. Kanskje kan det sies i denne fasen at den motgang som ikke knekker individet helt, gir en ny dimensjon....

Hvordan vi takler den følelsesmessige påkjenningen en krise forårsaker kommer an på i hvilken fase av livet vi befinner oss, og den sosiale situasjonen vi lever i. Vår sårbarhetsfaktor spiller også inn.

Tidligere erfaringer og opplevelser av mestring, vil kunne bety mye for hvordan en person reagerer på en krise.

Støtten fra omgivelsene  og tilgangen på noen å snakke med er viktig for krisemestring."

 

Jeg vil fortelle litt fra min egen krisehistorie for noen år tilbake. 

Jeg gikk i gjennom et samlivsbrudd, som for meg var dramatisk. Dette fordi det tok fra meg tryggheten. Tryggheten jeg har hatt fra jeg var et par og tyve år. Det å eie sitt eget hjem. For meg er det trygghet og noe jeg har  kontroll på i livet mitt.

Det ble også dramatisk fordi det skjedde uten forvarsel. Jeg skulle plutselig pakke sammen et stort hus, finne meg et nytt midlertidig sted å bo. Jeg hadde fremdeles barn boende hjemme, så det ble viktig å holde seg samlet , med alt som skjedde.

I tiden som fulgte fikk jeg kjenne på yttergrensene av hva jeg kunne tåle. Her følger litt om hvordan jeg reagerte, og det skal sies at man vet ikke det på forhånd , hvordan man reagerer. Selv om det kan høres humoristisk ut, så var det langt fra det....

1. Jeg stodi timesvis og stirret ut vinduet, med tusen tanker som var et eneste kaos...

Etterpå satt jeg i timesvis foran peisen og røykte (jeg som hadde sluttet for lege siden...)

2. Jeg drakk opp all konjakken i huset, jeg som ikke likte konjakk...(men jeg elsker lukten)

3. Jeg begynte å spise bananer- fordi det var det eneste jeg greide få ned-, og gå lange turer med musikk på ørene.

Vet dere at man blir tynn av å spise bananer og gå lange turer med musikk på ørene?

Når jeg var ferdig med dette pakket jeg ned et stort hus, vasket det ned, og fikk solgt det. Så fikk jeg hjelp til å flytte til et midlertidig sted.

Før det hadde gått et år, hadde jeg kjøpt mitt eget hus igjen, kjøpt meg en ny bil , skiftet jobb, fått ny kjæreste, to av barna mine hadde flyttet...

I hvilke rekkefølge spiller mindre rolle..

Jeg skulle ønske at jeg ikke hadde opplevd dette, selv om jeg med hånden på hjertet kan si at jeg har det svært godt, og svært mye bedre i dag i livet mitt. Og jeg har satt opplevelsen  på "kontoen" for livserfaring....

.Men alle de tankene og følelsene som jeg nesten er redd for å vedkjenne meg, og all den energien jeg brukte på dette , kunne jeg tenke meg å vært spart for....

Jeg hadde mange å snakke med, og flere var sikkert lei av all "edder og galle" som kom ut av munnen min i denne perioden. Men det var til stor hjelp...

Jeg tenker på de som pga. felles barn må fortsette å forholde seg til en eks partner. Jeg forstår ikke hvordan de gjør det.... De har min store beundring....

 

 

 

 

 Sitatene er hentet fra boken Psykisk helsearbeid-teorier og arbeidsmåter.

 

 

 

 

KRISER Hvordan opplever vi de? (2)



 

Hvordan opplever  vi kriser ?

" Opplevelsen av krise karakteriseres av følgende trekk:

Det er en ytre , konkret hendelse som utløser reaksjonen.

Hendelsen fører til en så stor belastning for den som rammes, at belastningen overstiger den tilpasningsevnen og de ressurser personen som opplever det har.

Denne belastningen forårsaker spenning og angst, som kan stige til et maksimum, men som senere avtar eller forsvinner, dersom den ikke går over i en psykisk lidelse av lengre varighet.

Den aktuelle krisen kan aktivisere problemer og belastninger som personen har fra tidlig barndom."

(Direkte sitat fra boken Psykisk helsearbeid-teorier og arbeidsmåter.)

 

 Hvordan man opplever kriser og håndterer de har også med hvor mange og store kriser man har hatt, og hvor mye sårbarhet en har i seg.

Er man i en krise som er vanskelig å håndtere, så søk hjelp. Da har man  større sjanse for å slippe å bli psykisk syk. For da kan det ta mye lenger tid å hele seg igjen. 

Hvordan man søker hjelp  og hvem man skal søke hjelp hos kan være forskjellig fra person til person. Trenger man en psykolog eller psykiater -ta kontakt.

Har man noen å snakke med,en eller flere man har tillit til, som aksepterer en, som lytter,  som har tid, kan det være nok.

Bare det å få noen utenfra til å se situasjonen og krisen man er i med andre øyne, kan være til god hjelp.

Når man lever i spenning og angst kan feile avgjørelser lett bli tatt. Derfor er det lurt å involvere andre i ens situasjon, få hjelp til  å komme  videre og over krisen. Det er ikke lurt å brenne inne med vonde tanker og opplevelser alene. 

Det kan være vanskelig å vite hvordan man reagerer i krisesituasjoner før man har vært der selv. Men det finnes et slags mønster .

Følg med...

 

 

KRISE. hva er det? (1)



 

Vi bruker ofte ordet KRISE.

 Krise er ikke dagliglivets irriterende hendelser som skjer oss...., men noe langt mer alvorlig

Jeg hadde lyst å si noe om det. I de neste  innleggene.  Vil du være med så heng på.....

Jeg vil si noe om det fordi det berører meg litt for tiden, jeg tenker endel på det , og jeg har definitivt opplevd kriser i livet mitt før. En gjennomlevd krise kan jo bli til  livserfaring...... om man lar seg selv få lov til å bruke det ordet i stedet.....

Kriser er også en del av livet , og noe  vi alle vil være innom noen ganger.... 

Traumatiske kriser er kriser som rammer uventet. Eksempler kan være: Plutselige  dødsfall i nær familie, ulykker, branner, voldtekter, katastrofer som jordskjelv, voldsoplevelser.

Andre situasjoner som kan bli til kriser er overgangen mellom livsfaser.

"De vanlige overgangene mellom livsfaser i vår del av verden er å flytte hjemmefra, begynne å jobbe, stifte familie, få barn, at barna flytter ut, når pensjonisttilværelsen begynner."

"Mange vil også oppleve å flytte, og/eller bytte jobb flere ganger, og mange vil oppleve samlivsbrudd."

Å miste jobben sin,- som mange gjør i disse tider -kan også oppleves som en krise. Både for personen selv , men også for familien og andre nære rundt personen.

"En ny livsfase vil være preget av endring, og kreve at individet klarer å omstille seg og håndtere de nye utfordringene."

"overgang fra en livsfase til en annen kan oppleves som en krise, dersom disse opgavene ikke mestres."

 

" En krise kan defineres som en reaksjon på en opplevelse eller vanskelig situasjon, der vanlige tilpasnings-eller problemløsende mekanismer ikke er tilstrekkelige."

En amerikansk psykiater , Gerald  Caplan har definert en krise slik : "En kort periode av psykologisk ulikevekt hos en person som blir konfrontert med vanskelige forhold. Disse er for vedkommende et viktig problem, men han er på det aktuelle tidspunkt verken i stand til å løse dem ved hjelp av sine vanlige problemløsende krefter, eller til å flykte fra dem".

For meg startet dette året med en sorg. Sorg over en i flokken som ble borte. Sorg kan føre til krise......

For meg vil tapet av far komme til å være et savn, et savn som vil føles når jeg tenker på han, ser på bilder av han, og snakker om han.

Men ingen krise, det er jeg rimelig sikker på. Men man kan være oppmerksom på, at sorg kan føre til en krise i livet, selv om man ikke forventer det....

Jeg skal om bare noen dager utsettes for en ny overgang mellom livsfaser, og jeg smiler litt mens jeg skriver dette, men vet ikke hvordan jeg kommer til å reagere....Blir det en krise? Håper ikke det....

Noen som vil gjette?

 

 

 

(Direkte sitat er hentet fra boken: Psykisk helsearbeid -teorier og arbeidsmåter, av Åste herheim og Kari Langholm. Vi brukte den i undervisningen da jeg tok videreutdanning i psykisk helsearbeid)

UGLELABBER



Var ikke disse fine?

Jeg fikk de i dag tidlig, da jeg gikk av nattevakt. 

Det er min søster som har strikket de. Og jeg som er så glad i ugler...

Hun jobber i samme etg. som jeg gjør, og av og til treffes vi i vaktskifte. 

Disse ble jeg i alle fall veldig glad for, og skal bruke de inne, for litt gulvkaldt er det hos meg ,og jeg hater å fryse på føttene....

Tenker at dette mønsteret hadde vært fint å ha på grytekluter, puter og annet også?

 

I dag har her vært noen små og store her, for jeg ville få vekk julematen i frysen. Og så hadde jeg så lyst på riskrem med mye rød saus.....:)

Er godt det er mandag i morgen, da kan man begynne på ny "frisk" igjen....:)



 

DET glitrer...



 



Ikke bare gjør snøen sitt til at det blir lysere og alt ser så rent ut.

Men om du stopper opp om morgenen eller om kvelden, så , i tillegg til lyset- legg merke til alt glitteret. På vei til jobb og fra jobb, har jeg i det siste bare måtte stoppe opp litt og nyte synet av alt dette som glitrer.For både lyset og glitteret på disse tidene er bare å nyte.

Nå skal det sies at jeg er spesielt glad i alt som glitrer og blinker til meg....:)

Dere med superkamera, ut å ta bilder av alt dette glitteret...:) 

Bildene her tok jeg på vei hjem i dag tidlig.

SMARTERE enn meg?



I går kveld trosset jeg frykten for å kjøre på snøføre, fordi jeg tenkte min datter måtte få komme seg på badetur og noen timer fri igjen. Forrige gang passet jeg den lille på 4 mnd. her ,og det ble et slikt spetakkel at det ikke frister til gjentagelse på en stund.... 

Nå skulle vi være hjemme hos min datters familie og der var både storebror og pappaen hjemme. Så det lå an til en grei kveld. Første timen gikk fint, men så tror jeg at den lille oppdaget at mamma ikke var her. Da begynte hylekonserten.

Jeg overtok storebror på 3 og et halvt, her var det leggetid og etter å ha vasket skitne ører , sure tær og alt midt imellom med den "berømte" mikkemusshampoen, bar det i seng . Han ville lese om Karius og Baktus, og etterpå ville mormor synge kveldssang. Jeg spurte om jeg kunne få velge , men det ville han ikke gå med på....

Jeg ville gjerne velge, for å slippe å se i gjennom en bok han har med sanger, og jeg ville overta den lille igjen, så vi pappaen kunne få litt avlastning.

"Hvorfor får ikke jeg velge sang da? Jeg har de jo inne i hodet mitt". Det er da han sier de ordene som jeg skal erte han med når han blir stor:

" Forde eg e smartere enn deg".

"Hææ," dette hadde jeg virkelig ikke tenkt å la han slippe unna med.  " Mormor er smartere enn deg, men du blir nok en veldig smart mann når du blir stor....."

Hvor tar de det fra tro, alle disse ordenene som man ikke vet de kan og forstår engang....

Det ble godnatt, og jeg listet meg nedenunder til den lille igjen. Tror han skrek i en og enhalv time tilsammen, selv om både meg og pappaen prøvde "alt".

Med det samme mammaen tok han i armene, ble det stilt. Den lille kommer til å bli en svært viljesterk mann.... Jeg og pappen er enige i at det blir en stund til neste gang hun får være borte flere timer i strekk ....:)

 


Bildene er fra tur i forgårs

HVITT ute , og en "hvit" måned....



Hvitt og fint i Bergen som i så mange andre byer og steder i landet vårt.  

Siden Januar  for mange er en ny begynnelse, så har jeg også en avtale med meg selv denne måneden....

Jeg leser med glede, og et smil, om mennesker som skal ha kjøttfrie mandager, hundre (eller var det mer) dager uten sukker, og andre som er klar for en ny kamp for å trene.

Kjøttfri spiser jeg jo alltid, minus sukker har jeg ikke lyst å være med på... trening har jeg ikke kommet helt igang med . Jeg har enda engang fått påminnelse i form av sms fra treningssenteret....

Men min januar avtale med meg selv er faktisk litt viktig . Ikke fordi jeg er "tung på flasken", men jeg tenker at jeg har godt av det...

Avtalen  min med meg selv er en måned uten alkohol. Enkelt og greit.

Er det andre som har avtaler med seg selv? 

HAR DU fyr?


Har du fyr?

Har du lykter langs din vei

Har du fyr?

Et signal om riktig lei....

 

Ei lampe som gløder i mørket

og loser deg ut og frem.

Som tar deg bort og hjemmefra,

men også tar deg hjem...

 

Hørt denne før? Er nydelig....

ENDELIG framme....



"Kortid er vi framme?"

Det har vært det store spørsmålet til far vår den siste tiden...

Hvor mye han forstod at det bar mot slutten, det vet jeg ikke, men han bevarte språket nesten helt til siste slutt.....Det som jeg alltid var så redd for at han skulle miste....

Vi har vært hos deg døgnet rundt i det siste. Du skulle slippe å være alene far, for du var så tydelig på at du ikke ville det.....

vi hadde mulighet til å være hos deg , fordi vi er mange , og fordi mor vår gjorde en svært stor innsats. Hun flyttet inn og sov hos deg hver natt. Da var du trygg....

Alzheimer har vært din følgesvenn i mange år, og har selvsagt tatt en bit av det som var deg. Likevel var du den samme for oss. Følelsene dine var der, det milde vesenet ditt, humoren din, de gode kommentarene, glimtet i øynene dine når du ertet oss...Du har alltid hatt ordene i din makt..

"Kortid er vi framme"? 

Det var ikke så lett å svare på , vi prøvde oss med det meste.....

Men dagen i går ble til natt, og så endelig var du der...Du var framme...

Hvil i fred far!  Vi kommer til å savne deg, men vi skal huske deg, og snakke om deg ,med et smil om munnen....

 

Gje meg handa di ven, når det kveldar.

Det blir mørkt og me treng ei hand.

La dei ljose og venlege tanker

fylgje oss inn i draumars land.

La varmen frå ein som er glad i deg,

tenne stjerner i myrkaste natt.

Gje meg handa di ven, når det kvelder.

det blir mørkt og me treng ei hand

 

Varme tankar  og hender som trøyster,

er som sol over frosen jord.

Kjenne varmen frå ein som er nær deg,

gjev langt meir enn store ord!

Lat varmen frå ein som er glad i deg,

tenne stjerner i myrkaste natt

Gje meg handa di ven, når det kveldar

Det blir mørkt og me treng ei hand.

KUNSTEN Å TA I MOT...

Bildet er lånt 

 

Jeg har i det siste opplevd og også blitt fortalt, om kunsten å gi og ta i mot....

Det kan ofte være lettere å gi enn å ta i mot.....Det kan handle om å ta i mot store eller små gaver, økonomisk hjelp, en hjelpende hånd i hverdagen...

Vi trenger alle en eller annen gang hjelp til noe..

Det er noen som ønsker å glede deg på en eller annen måte, og vil vise at de setter pris på deg, at du betyr noe. Noen som ønsker å hjelpe....

 

Det finnes mennesker som kun vil være på giversiden, og ikke evner å ta i mot noen ting...

Da glemmer de den som vil gi. For du gleder også giveren, når du kan ta i mot med glede.....

Vil bare minne om at det er en større kunst å ta i mot enn å gi. Tenk på det neste gang noen vil  gi deg noe, kanskje uten at du har bedt om det engang....

 

GODT nytt år!



 



Ønsker alle her inne et godt nytt år!   Bildet er for noen dager siden, bare som et bevis på at kong vinter tok en rask tur hit i 2015.....

I dag har det vært blå himmel, sol og ingen snø, og jeg har vært en liten tur ut, bare for å få lys og sol i fjeset, og smile litt i solen....

Jeg kjenner at de siste ukene i desember har vært både slitsomme og fine. Fine fordi julen er en tid for å samles, slitsom fordi jeg , som de fleste damer(?) har hatt litt mye å gjøre og ordne. Min søster og jeg er enige i at vi damer burde hatt jobbefri i desember. Det hadde vært noe det......:)

De siste ukene har også vært slitsomme på grunn av den uavklarte situasjonen til far.Vi holder litt pusten hele familien. Han er med oss i tankene hele tiden....

For noen dager siden, ble jeg  tilkalt av mor, og fløy over broene. For det var det jeg følte jeg gjorde, det var et vindfullt og voldsomt uvær, og jeg holdt hardt i bilrattet over broene da jeg kjørte. Da jeg kom frem og så far ligge i sengen, tenkte jeg : "du har bare noen dager igjen nå". Jeg ble værende utover dagen, og delte fine timer med mor og en søster. Far er blitt svært engstelig for å være alene og i det siste har det vært noen hos han døgnet rundt. 

Det rare er at han er ute og reiser, på en båt. Dette er noe jeg har opplevd-siden jeg jobber på en dement avdeling selv-, at mange tror de er på en båt og lurer på når de kommer frem....Slik også med far nå, han lurer fælt på hvorfor det drøyer slik med å komme frem.....Han vil til kai, og gå i land....

Han som er så livende redd for å være på båt. Han er tross alt oppvokst med høye fjell og innestengte daler på alle kanter.... Og selv om han på grunn av mor godtok å bo på et vindfullt sted ved sjøen, så ble han aldri komfortabel med å være i båt. 

Denne dagen jeg satt med far, hadde han og mor sin 54-års bryllupsdag, og jeg måtte ta bilde av de, der far lå i sengen sin, mens mor satt i stol ved siden av og holdt han i hånden. Det gjentatte spørsmålet var :  "kortid er vi framme"? 

Mor forteller mens vi sitter slik og holder han med selskap, om den gangen han var omreisende lærer og hadde fått en lærerstilling i Sandnessjøen. Jeg var nyfødt, og det var en strabasiøs tur i dårlig vær. De måtte på flere store og små båter før de kom frem til bestemmelsesstedet. Min far har senere fortalt hvor godt han likte seg der , trass i svært enkle kår. Men for mors skyld dro de sørover igjen, hun ville hjem....

Min far har tilbrakt de siste dagene til sengs og vi lurer på hvor lenge det vil drøye...For det er ingen hemmelighet at vi ønsker han skal få fred nå...

Men det tar den tid det tar, og ene dagen ser det slik ut: Nå skjer det, nå er han så dårlig at han ikke kan greie mer. Neste dag spiser han tomatsuppe, og lurer på hvor tennene hans er....:)

Det er latter, og det er tårer, vi venter.....på at han skal komme til lands....

I går feiret vi nyttårsaften her, noen få voksne sjeler. Det var deilig å bare senke skuldrene, og til og med ha anledning til å høre kongen tale. En fin kveld.

"Svensken" har reist tilbake til svenskeland. Hun synes ikke Bergen er noe blivende sted. Hun har vært borteboende så lenge at hun blir sjokkert over det dårlige været vi til stadighet har.....:)

JEG vil i alle fall ønske alle et godt nyttår. Ha et åpent sinn og vær nysgjerrige....

maiken

maiken

55, Bergen

Voksen dame, voksne barn, barnebarn, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri for helsefagarbeidere, nattmenneske, selvstendig, tøff og fryktløs vil noen si. Små-nevrotisk, pysete, distrè vil andre si. Jeg er vel litt av alt, tenker jeg. Som nattevakt og B-menneske trives jeg best på den sene delen av døgnet, derav navnet maikensnattblogg. Det betyr ikke at dere morgenfulger og A-mennesker ikke er velkomne til å dele tanker og historier med meg, her er det plass for alle

Kategorier

Arkiv

hits