hits

TAKLE EN KRISE..... (3) man blir tynn av spise bananer...





"HVORDAN takles vanligvis en krise?"

"Det ser ut til at personer som opplever en krise flger et slags mnster."

"Den frste fasen kalles sjokkfasen. Denne kan vare fra noen timer til noen dgn. I denne fasen opplever individet et indre kaos, men klarer vanligvis likevel fremst velordnet utad.Personen kan ogs virke rastls og anspent. Noen reagerer med hyperventilering."

"Irritasjon og sinne er ikke uvanlig. Noen opplever angst, eller lammelse og apati. Kroppslige symptomer er vanlig. Diare og kvalme, kt pulsfrekvens, frysninger og skjelvinger. Mange husker lite fra denne fasen i ettertid."

(P.S Det hres rart ut , synes jeg da...for jeg husker svrt detaljert...)

"Etter sjokkfasen gr individet over i reaksjonsfasen. Denne fasen varer vanligvis i noen uker. Det er vanlig med svnvansker, angst, nedsatt stemningsleie, selvbebreidelser og kanskje sinne."

"Mange har behov for forklaringer p hvorfor, og mange lurer p om de kunne gjort noe som hadde frt til at hendelsen hadde vrt unngtt."

"I reaksjonsfasen kan noen utvikle nervse symptomer i form av angst, depresjon, aggresjon, selvmordstanker eller legemlige sykdommer."

Varigheten av denne fasen varierer i forhold til traumets omfang, gjerne i flere uker."

" Den neste fasen i krisen kalles reparasjons- eler bearbeidingsfasen

Personen begynner her vende tankene fremover, og kommer i kontakt med de vante omgivelsene....

Tankene og grubleriene om det som skjedde avtar...Det kan ta lang tid komme hit..

Mange sier at livet aldri blir som fr hendelsen, men de lrer seg leve med det som har hendt...."

"Personen gr s over i nyorienteringsfasen.

"Krisen er en del av livet, men personen har ftt et naturlig forhold til det som har skjedd. Kanskje kan det sies i denne fasen at den motgang som ikke knekker individet helt, gir en ny dimensjon....

Hvordan vi takler den flelsesmessige pkjenningen en krise forrsaker kommer an p i hvilken fase av livet vi befinner oss, og den sosiale situasjonen vi lever i. Vr srbarhetsfaktor spiller ogs inn.

Tidligere erfaringer og opplevelser av mestring, vil kunne bety mye for hvordan en person reagerer p en krise.

Sttten fra omgivelsene og tilgangen p noen snakke med er viktig for krisemestring."

Jeg vil fortelle litt fra min egen krisehistorie for noen r tilbake.

Jeg gikk i gjennom et samlivsbrudd, som for meg var dramatisk. Dette fordi det tok fra meg tryggheten. Tryggheten jeg har hatt fra jeg var et par og tyve r. Det eie sitt eget hjem. For meg er det trygghet og noe jeg har kontroll p i livet mitt.

Det ble ogs dramatisk fordi det skjedde uten forvarsel. Jeg skulle plutselig pakke sammen et stort hus, finne meg et nytt midlertidig sted bo. Jeg hadde fremdeles barn boende hjemme, s det ble viktig holde seg samlet , med alt som skjedde.

I tiden som fulgte fikk jeg kjenne p yttergrensene av hva jeg kunne tle. Her flger litt om hvordan jeg reagerte, og det skal sies at man vet ikke det p forhnd , hvordan man reagerer. Selv om det kan hres humoristisk ut, s var det langt fra det....

1. Jeg stodi timesvis og stirret ut vinduet, med tusen tanker som var et eneste kaos...

Etterp satt jeg i timesvis foran peisen og rykte (jeg som hadde sluttet for lege siden...)

2. Jeg drakk opp all konjakken i huset, jeg som ikke likte konjakk...(men jeg elsker lukten)

3. Jeg begynte spise bananer- fordi det var det eneste jeg greide f ned-, og g lange turer med musikk p rene.

Vet dere at man blir tynn av spise bananer og g lange turer med musikk p rene?

Nr jeg var ferdig med dette pakket jeg ned et stort hus, vasket det ned, og fikk solgt det. Sfikk jeghjelp til flytte til et midlertidig sted.

Fr det hadde gtt et r, hadde jeg kjpt mitt eget hus igjen, kjpt meg en ny bil , skiftet jobb, ftt ny kjreste, to av barna mine hadde flyttet...

I hvilke rekkeflge spiller mindre rolle..

Jeg skulle nske at jeg ikke hadde opplevd dette, selv om jeg med hnden p hjertet kan si at jeg har det svrt godt, og svrt mye bedre i dag i livet mitt. Og jeg har satt opplevelsen p "kontoen" for livserfaring....

.Men alle de tankene og flelsene som jeg nesten er redd for vedkjenne meg, og all den energien jeg brukte p dette , kunne jeg tenke meg vrt spart for....

Jeg hadde mange snakke med, og flere var sikkert lei av all "edder og galle" som kom ut av munnen min i denne perioden. Men det var til stor hjelp...

Jeg tenker p de som pga. felles barn m fortsette forholde seg til en eks partner. Jeg forstr ikke hvordan de gjr det.... De har min store beundring....

Sitatene er hentet fra boken Psykisk helsearbeid-teorier og arbeidsmter.

KRISER Hvordan opplever vi de? (2)



Hvordan opplever vi kriser ?

" Opplevelsen av krise karakteriseres av flgende trekk:

Det er en ytre , konkret hendelse som utlser reaksjonen.

Hendelsen frer til en s stor belastning for den som rammes, at belastningen overstiger den tilpasningsevnen og de ressurser personen som opplever det har.

Denne belastningen forrsaker spenning og angst, som kan stige til et maksimum, men som senere avtar eller forsvinner, dersom den ikke gr over i en psykisk lidelse av lengre varighet.

Den aktuelle krisen kan aktivisere problemer og belastninger som personen har fra tidlig barndom."

(Direkte sitat fra boken Psykisk helsearbeid-teorier og arbeidsmter.)

Hvordan man opplever kriser og hndterer de har ogs med hvor mange og store kriser man har hatt, og hvor mye srbarhet en har i seg.

Er man i en krise som er vanskelig hndtere, s sk hjelp. Da har man strre sjanse for slippe bli psykisk syk. For da kan det ta mye lenger tid hele seg igjen.

Hvordan man sker hjelp og hvem man skal ske hjelp hos kan vre forskjellig fra person til person. Trenger man en psykolog eller psykiater -ta kontakt.

Har man noen snakke med,en eller flere man har tillit til, som aksepterer en, som lytter, som har tid, kan det vre nok.

Bare det f noen utenfra til se situasjonen og krisen man er i med andre yne, kan vre til god hjelp.

Nr man lever i spenning og angst kan feile avgjrelser lett bli tatt. Derfor er det lurt involvere andre i ens situasjon, f hjelp til komme videre og over krisen. Det er ikke lurt brenne inne med vonde tanker og opplevelser alene.

Det kan vre vanskelig vite hvordan man reagerer i krisesituasjoner fr man har vrt der selv. Men det finnes et slags mnster .

Flg med...

KRISE. hva er det? (1)



Vi bruker ofte ordet KRISE.

Krise er ikke dagliglivets irriterende hendelser som skjer oss...., men noe langt mer alvorlig

Jeg hadde lyst si noe om det. I de neste innleggene. Vil du vre med s heng p.....

Jeg vil si noe om det fordi det berrer meg litt for tiden, jeg tenker endel p det , og jeg har definitivt opplevd kriser i livet mitt fr. En gjennomlevd krise kan jo bli til livserfaring...... om man lar seg selv f lov til bruke det ordet i stedet.....

Kriser er ogs en del av livet , og noe vi alle vil vre innom noen ganger....

Traumatiske kriser er kriser som rammer uventet. Eksempler kan vre: Plutselige ddsfall i nr familie, ulykker, branner, voldtekter, katastrofer som jordskjelv, voldsoplevelser.

Andre situasjoner som kan bli til kriser er overgangen mellom livsfaser.

"De vanlige overgangene mellom livsfaser i vr del av verden er flytte hjemmefra, begynne jobbe, stifte familie, f barn, at barna flytter ut, nr pensjonisttilvrelsen begynner."

"Mange vil ogs oppleve flytte, og/eller bytte jobb flere ganger, og mange vil oppleve samlivsbrudd."

miste jobben sin,- som mange gjr i disse tider -kan ogs oppleves som en krise. Bde for personen selv , men ogs for familien og andre nre rundt personen.

"En ny livsfase vil vre preget av endring, og kreve at individet klarer omstille seg og hndtere de nye utfordringene."

"overgang fra en livsfase til en annen kan oppleves som en krise, dersom disse opgavene ikke mestres."

" En krise kan defineres som en reaksjon p en opplevelse eller vanskelig situasjon, der vanlige tilpasnings-eller problemlsende mekanismer ikke er tilstrekkelige."

En amerikansk psykiater , Gerald Caplan har definert en krise slik : "En kort periode av psykologisk ulikevekt hos en person som blir konfrontert med vanskelige forhold. Disse er for vedkommende et viktig problem, men han er p det aktuelle tidspunkt verken i stand til lse dem ved hjelp av sine vanlige problemlsende krefter, eller til flykte fra dem".

For meg startet dette ret med en sorg. Sorg over en i flokken som ble borte. Sorg kan fre til krise......

For meg vil tapet av far komme til vre et savn, et savn som vil fles nr jeg tenker p han, ser p bilder av han, og snakker om han.

Men ingen krise, det er jeg rimelig sikker p. Men man kan vre oppmerksom p, at sorg kan fre til en krise i livet, selv om man ikke forventer det....

Jeg skal om bare noen dager utsettes for en ny overgang mellom livsfaser, og jeg smiler litt mens jeg skriver dette, men vet ikke hvordan jeg kommer til reagere....Blir det en krise? Hper ikke det....

Noen som vil gjette?

(Direkte sitat er hentet fra boken: Psykisk helsearbeid -teorier og arbeidsmter, av ste herheim og Kari Langholm. Vi brukte den i undervisningen da jeg tok videreutdanning i psykisk helsearbeid)

UGLELABBER



Var ikke disse fine?

Jeg fikk de i dag tidlig, da jeg gikk av nattevakt.

Det er min sster som har strikket de. Og jeg som er s glad i ugler...

Hun jobber i samme etg. som jeg gjr, og av og til treffes vi i vaktskifte.

Disse ble jeg i alle fall veldig glad for, og skal bruke de inne, for litt gulvkaldt er det hos meg ,og jeg hater fryse p fttene....

Tenker at dette mnsteret hadde vrt fint ha p grytekluter, puter og annet ogs?

I dag har her vrt noen sm og store her, for jeg ville f vekk julematen i frysen. Og s hadde jeg s lyst p riskrem med mye rd saus.....:)

Er godt det er mandag i morgen, da kan man begynne p ny "frisk" igjen....:)



DET glitrer...





Ikke bare gjr snen sitt til at det blir lysere og alt ser s rent ut.

Men om du stopper opp om morgenen eller om kvelden, s , i tillegg til lyset- legg merke til alt glitteret. P vei til jobb og fra jobb, har jeg i det siste bare mtte stoppe opp litt og nyte synet av alt dette som glitrer.For bde lyset og glitteret p disse tidene er bare nyte.

N skal det sies at jeg er spesielt glad i alt som glitrer og blinker til meg....:)

Dere med superkamera, ut ta bilder av alt dette glitteret...:)

Bildene her tok jeg p vei hjem i dag tidlig.

SMARTERE enn meg?



I gr kveld trosset jeg frykten for kjre p snfre, fordi jeg tenkte min datter mtte f komme seg p badetur og noen timer fri igjen. Forrige gang passet jeg den lille p 4 mnd. her ,og det ble et slikt spetakkel at det ikke frister til gjentagelse p en stund....

N skulle vi vre hjemme hos min datters familie og der var bde storebror og pappaen hjemme. S det l an til en grei kveld. Frste timen gikk fint, men s tror jeg at den lille oppdaget at mamma ikke var her. Da begynte hylekonserten.

Jeg overtok storebror p 3 og et halvt, her var det leggetid og etter ha vasket skitne rer , sure tr og alt midt imellom med den "bermte" mikkemusshampoen, bar det i seng . Han ville lese om Karius og Baktus, og etterp ville mormor synge kveldssang. Jeg spurte om jeg kunne f velge , men det ville han ikke g med p....

Jeg ville gjerne velge, for slippe se i gjennom en bok han har med sanger, og jeg ville overta den lille igjen, s vi pappaen kunne f litt avlastning.

"Hvorfor fr ikke jeg velge sang da? Jeg har de jo inne i hodet mitt". Det er da han sier de ordene som jeg skal erte han med nr han blir stor:

" Forde eg e smartere enn deg".

"H," dette hadde jeg virkelig ikke tenkt la han slippe unna med. " Mormor er smartere enn deg, men du blir nok en veldig smart mann nr du blir stor....."

Hvor tar de det fra tro, alle disse ordenene som man ikke vet de kan og forstr engang....

Det ble godnatt, og jeg listet meg nedenunder til den lille igjen. Tror han skrek i en og enhalv time tilsammen, selv om bde meg og pappaen prvde "alt".

Med det samme mammaen tok han i armene, ble det stilt. Den lille kommer til bli en svrt viljesterk mann.... Jeg og pappen er enige i at det blir en stund til neste gang hun fr vre borte flere timer i strekk ....:)


Bildene er fra tur i forgrs

HVITT ute , og en "hvit" mned....



Hvitt og fint i Bergen som i s mange andre byer og steder i landet vrt.

Siden Januar for mange er en ny begynnelse, s har jeg ogs en avtale med meg selv denne mneden....

Jeg leser med glede, og et smil, om mennesker som skal ha kjttfrie mandager, hundre (eller var det mer) dager uten sukker, og andre som er klar for en ny kamp for trene.

Kjttfri spiser jeg jo alltid, minus sukker har jeg ikke lyst vre med p... trening har jeg ikke kommet helt igang med . Jeg har enda engang ftt pminnelse i form av sms fra treningssenteret....

Men min januar avtale med meg selv er faktisk litt viktig . Ikke fordi jeg er "tung p flasken", men jeg tenker at jeg har godt av det...

Avtalen min med meg selv er en mned uten alkohol. Enkelt og greit.

Er det andre som har avtaler med seg selv?

HAR DU fyr?


Har du fyr?

Har du lykter langs din vei

Har du fyr?

Et signal om riktig lei....

Ei lampe som glder i mrket

og loser deg ut og frem.

Som tar deg bort og hjemmefra,

men ogs tar deg hjem...

Hrt denne fr? Er nydelig....

ENDELIG framme....



"Kortid er vi framme?"

Det har vrt det store sprsmlet til far vr den siste tiden...

Hvor mye han forstod at det bar mot slutten, det vet jeg ikke, men han bevarte sprket nesten helt til siste slutt.....Det som jeg alltid var s redd for at han skulle miste....

Vi har vrt hos deg dgnet rundt i det siste. Du skulle slippe vre alene far, for du var s tydelig p at du ikke ville det.....

vi hadde mulighet til vre hos deg , fordi vi er mange , og fordi mor vr gjorde en svrt stor innsats. Hun flyttet inn og sov hos deg hver natt. Da var du trygg....

Alzheimer har vrt din flgesvenn i mange r, og har selvsagt tatt en bit av det som var deg. Likevel var du den samme for oss. Flelsene dine var der, det milde vesenet ditt, humoren din, de gode kommentarene, glimtet i ynene dine nr du ertet oss...Du har alltid hatt ordene i din makt..

"Kortid er vi framme"?

Det var ikke s lett svare p , vi prvde oss med det meste.....

Men dagen i gr ble til natt, og s endelig var du der...Du var framme...

Hvil i fred far! Vi kommer til savne deg, men vi skal huske deg, og snakke om deg ,med et smil om munnen....

Gje meg handa di ven, nr det kveldar.

Det blir mrkt og me treng ei hand.

La dei ljose og venlege tanker

fylgje oss inn i draumars land.

La varmen fr ein som er glad i deg,

tenne stjerner i myrkaste natt.

Gje meg handa di ven, nr det kvelder.

det blir mrkt og me treng ei hand

Varme tankar og hender som tryster,

er som sol over frosen jord.

Kjenne varmen fr ein som er nr deg,

gjev langt meir enn store ord!

Lat varmen fr ein som er glad i deg,

tenne stjerner i myrkaste natt

Gje meg handa di ven, nr det kveldar

Det blir mrkt og me treng ei hand.

KUNSTEN TA I MOT...

Bildet er lnt

Jeg har i det siste opplevd og ogs blitt fortalt, om kunsten gi og ta i mot....

Det kan ofte vre lettere gi enn ta i mot.....Det kan handle om ta i mot store eller sm gaver, konomisk hjelp, en hjelpende hnd i hverdagen...

Vi trenger alle en eller annen gang hjelp til noe..

Det er noen som nsker glede deg p en eller annen mte, og vil vise at de setter pris p deg, at du betyr noe. Noen som nsker hjelpe....

Det finnes mennesker som kun vil vre p giversiden, og ikke evner ta i mot noen ting...

Da glemmer de den som vil gi. For du gleder ogs giveren, nr du kan ta i mot med glede.....

Vil bare minne om at det er en strre kunst ta i mot enn gi. Tenk p det neste gang noen vil gi deg noe, kanskje uten at du har bedt om det engang....

GODT nytt r!





nsker alle her inne et godt nytt r! Bildet er for noen dager siden, bare som et bevis p at kong vinter tok en rask tur hit i 2015.....

I dag har det vrt bl himmel, sol og ingen sn, og jeg har vrt en liten tur ut, bare for f lys og sol i fjeset, og smile litt i solen....

Jeg kjenner at de siste ukene i desember har vrt bde slitsomme og fine. Fine fordi julen er en tid for samles, slitsom fordi jeg , som de fleste damer(?) har hatt litt mye gjre og ordne. Min sster og jeg er enige i at vi damer burde hatt jobbefri i desember. Det hadde vrt noe det......:)

De siste ukene har ogs vrt slitsomme p grunn av den uavklarte situasjonen til far.Vi holder litt pusten hele familien. Han er med oss i tankene hele tiden....

For noen dager siden, ble jeg tilkalt av mor, og fly over broene. For det var det jeg flte jeg gjorde, det var et vindfullt og voldsomt uvr, og jeg holdt hardt i bilrattet over broene da jeg kjrte. Da jeg kom frem og s far ligge i sengen, tenkte jeg : "du har bare noen dager igjen n". Jeg ble vrende utover dagen, og delte fine timer med mor og en sster. Far er blitt svrt engstelig for vre alene og i det siste har det vrt noen hos han dgnet rundt.

Det rare er at han er ute og reiser, p en bt. Dette er noe jeg har opplevd-siden jeg jobber p en dement avdeling selv-, at mange tror de er p en bt og lurer p nr de kommer frem....Slik ogs med far n, han lurer flt p hvorfor det dryer slik med komme frem.....Han vil til kai, og g i land....

Han som er s livende redd for vre p bt. Han er tross alt oppvokst med hye fjell og innestengte daler p alle kanter.... Og selv om han p grunn av mor godtok bo p et vindfullt sted ved sjen, s ble han aldri komfortabel med vre i bt.

Denne dagen jeg satt med far, hadde han og mor sin 54-rs bryllupsdag, og jeg mtte ta bilde av de, der far l i sengen sin, mens mor satt i stol ved siden av og holdt han i hnden. Det gjentatte sprsmlet var : "kortid er vi framme"?

Mor forteller mens vi sitter slik og holder han med selskap, om den gangen han var omreisende lrer og hadde ftt en lrerstilling i Sandnessjen. Jeg var nyfdt, og det var en strabasis tur i drlig vr. De mtte p flere store og sm bter fr de kom frem til bestemmelsesstedet. Min far har senere fortalt hvor godt han likte seg der , trass i svrt enkle kr. Men for mors skyld dro de srover igjen, hun ville hjem....

Min far har tilbrakt de siste dagene til sengs og vi lurer p hvor lenge det vil drye...For det er ingen hemmelighet at vi nsker han skal f fred n...

Men det tar den tid det tar, og ene dagen ser det slik ut: N skjer det, n er han s drlig at han ikke kan greie mer. Neste dag spiser han tomatsuppe, og lurer p hvor tennene hans er....:)

Det er latter, og det er trer, vi venter.....p at han skal komme til lands....

I gr feiret vi nyttrsaften her, noen f voksne sjeler. Det var deilig bare senke skuldrene, og til og med ha anledning til hre kongen tale. En fin kveld.

"Svensken" har reist tilbake til svenskeland. Hun synes ikke Bergen er noe blivende sted. Hun har vrt borteboende s lenge at hun blir sjokkert over det drlige vret vi til stadighet har.....:)

JEG vil i alle fall nske alle et godt nyttr. Ha et pent sinn og vr nysgjerrige....

maiken

maiken

55, Bergen

Voksen dame, voksne barn, barnebarn, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri for helsefagarbeidere, nattmenneske, selvstendig, tff og fryktls vil noen si. Sm-nevrotisk, pysete, distr vil andre si. Jeg er vel litt av alt, tenker jeg. Som nattevakt og B-menneske trives jeg best p den sene delen av dgnet, derav navnet maikensnattblogg. Det betyr ikke at dere morgenfulger og A-mennesker ikke er velkomne til dele tanker og historier med meg, her er det plass for alle

Kategorier

Arkiv