hits

DET SPKER FOR HUGH GRANT OG MR.BIG


Hvorfor sover hun s godt?, er det fordi hun sover alene? eller har hun ftt seg bittskinne?

Jeg har vrt p min rlige sjekk hos tannpleier, og som vanlig er jeg like overrasket over at det ikke er noen hull denne gangen heller.

MEN, "det har skjedd nokka". Jeg har over en lang periode n hatt vondt i kjeven , og her en dag vknet jeg med en flelse av at noen hadde gitt meg en p trynet." Det er fordi du biter s hardt nr du sover ", sier tannpleier og gjentar det hun fr har sagt. Vi kvinner har en tendens til samle p tanker om alt vi M gjre, problemer og bekymringer , for oss selv , for barna vre, resten av flokken osv. S hender det vi tar det ut i ubevisst tilstand , om natten mens vi sover. Vi biter kjeven hardt sammen og vkner med vond kjeve og hodepine. Vedder p at det er aller flest kvinner som trenger en bittskinne....

I alle fall, jeg kastet inn hndkleet og har bestilt time hos tannlege for skaffe meg en skikkelig en, skal de vre s skal de vre...

Jeg m innrmme at livet mitt er for min egen del ganske bekymringslst for tiden, men s var det den store flokken min, alltid noen bekymre seg for, og det er jeg i grunnen glad for, at vi er s mange. Og du , snart s blir vi flere.......

Men dere, det spker for Hugh Grant og Mr. Big alts, for ikke nok med at jeg m ha minusgrader p soverommet , n fr jeg bittskinne ogs...:)

MIN LILLE HJEMMESTALKER

Mor ser p TLC

Denne samboeren min har jeg et ambivalent forhold til. P den ene siden er den selskap i hverdagen, hun mter meg hver gang jeg kommer sliten hjem fra nattevakt-da slr vi av en liten prat og jeg formaner henne om ikke vekke meg. Jeg vet nesten alltid hvor hun befinner seg-ca en halvmeter fra meg. Nr jeg sover s legger hun seg utenfor dren min p en matte, og venter p at jeg skal st opp. For hun slipper faktisk ikke inn p soverommet.

Uansett nr p dgnet jeg str opp ?for morgen for meg er til vidt forskjellige tider, s er hun der nesten alltid. Og ,ja , jeg m innrmme at jeg er glad i denne skapningen.

Men nr hun vekker meg rett etter jeg har sovnet , skraper p dren fordi hun vil g ut hoveddren i stedet for katteluken som hun har, da er det ikke mye glede for min del, jeg blir rasende? og nr jeg m dekke til min nyinnkjpte flotte stol, og resten av mblene hun har klort opp enda hun har klorebrett tilgjengelig, da er det ikke noe kjre?

Da tenker jeg ofte p kvitte meg med henne . Men hun har levd lenger enn andre katter jeg har hatt, og hun er mest til selskap og glede, s fr vi se hvor lenge vi holder ut med hverandre...

Mor er pnett

``er det noe godt her?``

VET DU OM NOEN??








Jeg nsker meg en mann, helst en som er en krysning mellom Hugh Grant og Mr. Big i Sex og singelliv, noen som vet om noen?:)

Men aller mest nsker, eller la meg n heller si-jeg trenger. Jeg trenger en rrlegger, som selvsagt skal f ta seg betalt, men som ikke koster mer enn jeg orker tanken p, nr det gjelder f nytt bad. For det er dyre investeringer dette her, med nytt bad. Det gjelder ha litt is i magen og forhre seglitt rundt , og kanskje ender jeg opp med beholde mitt gamle bad. En av mine barn mener bestemt at jeg kan selge hele skiten, og kjpe meg et nytt sted bo. Men det ligger langt inn i fremtiden. Jeg trenger dette huset noen r til. Jeg og pus trives her, og det er godt ha nok plass, nr jeg enda synes det er like spennende for hvert r som gr: hvem av mine barn skal bo hjemme i r?

Jeg vet om mange som ikke har plass til huse voksne barn lenger , det er blitt vanlig kjpe seg mindre boenheter nr barna har flyttet ut. Og man har kanskje flyttet sammen med en ny partner, og har ikke plass? Ofte trenger noen flytte hjem igjen en periode, og da er det det jeg kan hjelpe mine barn med: et sted bo?, en stund til ?

Men jeg skulle hatt et ordentlig bad ogs da, s om du kjenner en rrlegger?Det kan godt vre en som ligner p Hugh Grant og Mr. Big alts?.

Eller kanskje jeg heller skulle ringe Tid for hjem?

MIN FAR OG MR. ALZHEIMER (del 3)

Min far befinner seg p rommet sitt, som er bde koselig, mblert og innredet med hans personlige eiendeler. Her har han utsikt til bde hage og sj. Han har funnet trygghet og ro her, og sitter p sin vante plass under pleddet nr jeg kommer. Den siste tiden har det vrt viktig for han f bekreftet mange ganger for dagen, at han har fast plass her og at personalet vet om det.

Kjenner han meg igjen?-Det er en stund siden sist n.

Han kjenner meg p stemmen fr han ser meg. Tid for han har ikke s mye verdi lenger, men han skriver fremdeles i kalender boken sin-svarteboka, hvem som har vrt p vitjing. Det er nr han skal finne ut hvilken dag og dato, mned og r det er, at det stokker seg. Men jeg vet at det betyr mye for han se familien sin, flelsen nr noen har vrt hos han sitter i en stund.

Vi ser p bilder, prater litt om lst og fast og s er det sprsmlsrunde. Hvor gammel er du? Vi m regne oss frem til det. Hvor gammel er jeg? Jeg forteller han det.

Hvor mange barn har du? Han svarer 6, og jeg sier det stemmer, hvor mange barnebarn har du? Han vrir seg litt i stolen, liker egentlig ikke f sprsml . Han svarer 20, og jeg sierdet stemmer. Hvor mange oldebarn har du? nei, no m du gje deg -sier han. Du har ett oldebarn, svarer jeg. Skriv det opp i boka mi. Du sier alltid at det stemmer sier han og humrer.

Jeg skriver i boken hans.: M er 78 r, 6 barn, 20 barnebarn, 1 oldebarn.

En nydelig bok om Alzheimer

NR MORMOR ER EN GAMMEL DAME

Mitt barnebarn p 2,5 r har s vidt begynt snakke i telefonen med meg. Kunsten snakke har han lrt seg for en god stund siden, snakker rent, og har et ordforrd som en konfirmant.

En dag han skulle snakke med mormor i telefonen sier han ganske bestemt :mormor er en gammel dame.HVA ER DET DU SIER? ? , neida , mormor er slett ingen gammel dame! Jobber om natten , og trener om dagen (av og til da) og noen krller m man f ha i fjeset uten vre gammel av den grunn.

Men mormor er s forferdelig redd for deg. Ikke kan jeg ha deg alene p overnatting-tenk om du sluttet puste, eller ble syk, eller jeg ble syk. Vi skal nok ta det igjen senere nr du har lrt deg ringe 113, bare snn i tilfelle? Ikke tr jeg ta deg med i bilen, det kunne jo hende noe? Noe nrmere forklaring fikk jeg ikke av mormor er en gammel dame utbruddet , helt til jeg kom p at det er meg selv som sier det til deg nr vi er utendrs , og du lper fra meg, eller du er uforsiktig p annen mte, det er da jeg bruker det for alt det er verdt: Du m huske p at mormor er en gammel dame. Man skal jammen akte seg for hva man sier til barnebarn?

Den gamle damen tar den gamle treningsbagen sin , og skal prve gjre en innsats?

MIN FAR OG MR. ALZHEIMER (del 2)

En dag spurte jeg min far om han kunne lese noe for meg, jeg vet ikke hvem som har skrevet det, men har hrt det er skrevet av en som har jobbet med demente mennesker gjennom mange r.

Jo da, det kunne han n gjre. Parentesene er min far sine ord og uttrykk.

NR JEG BLIR DEMENT

Nr jeg blir dement(men eg e ikkje dement) s vil jeg at livet mitt skal vre enkelt, overskuelig og forutsigbart, slik at jeg kan gjre det samme hver dag p samme tidspunkt, fordi det vil ta tid for meg lre nye ting og akseptere det nye.

Nr jeg blir dement, s vil jeg at du snakker rolig til meg, ellers blir jeg redd og fler at du kan bli sint p meg. Du skal fortelle meg hva du gjr , og hvorfor, og du skal gi meg enkle valg og respektere hva jeg velger.

Nr jeg blir dement(men eg e vel ikkje s veldig dement?)ville det vre godt om du tenkte p at jeg skulle ha gode opplevelser, isr er det viktig at du forteller meg om det som skal skje fr det skjer.

Nr jeg blir dement har jeg bruk for sove og hvile, (jau,jau, men eg e vel ikkje s veldig dement, e eg vel Marie? ) ofte mer enn det jeg selv kan, og du kan, akseptere. Det verste er at nr jeg skal sove er jeg redd for at jeg ikke skal vkne igjen.

Nr jeg blir dement kan jeg kanskje ikke spise med kniv og gaffel, men jeg spiser godt med fingrene, s la meg f lov til gjre det-og sove med hatt p om jeg vil (ja, d e eg dement..)

Nr jeg blir dement kan jeg ikke lenger huske hva jeg vil-s lr meg peke p det jeg nsker.

Nr jeg blir dement hender det at jeg blir ondskapsfull og fr humrsvingninger. Dette gjr at jeg fler meg avmektig og hjelpesls.

Nr jeg blir dement og sier at jeg vil hjem, er det godt om du setter deg ned ved siden av meg og snakker om hjemmet mitt, og min mor og mine ssken,-fordi du vet at nr jeg sier jeg vil hjem er det fordi jeg fler meg utrygg akkurat da.

MIN FAR og Mr. Alzheimer Del 1



Skriv at du har vore p besk hj din demente far, sier min far, nr jeg tar frem dagboken hans for skrive litt i . Jeg besker han p sykehjemmet, eller forresten sjukeheimen som det heter der ute i havgapet.

Min far har hatt diagnosen Alzheimer i ca. 7 r, og har lang fartstid i irritere p seg andre mennesker. Frst og fremst min mor, deretter andre i familien, naboer, og andre mennesker som kommer i hans vei.

Han har galgenhumor s det holder, det skal han ha, men han kan av og til bli for mye av alt.

Spesielt dette med f folk til bli lei seg, fornrmet og sint. M han virkelig si alt han tenker? Det virker som han ikke har sperrer for noen ting lenger. Og akkurat det er et trekk med denne sykdommen . Man mister hemninger. For dette er ikke min far, ikke slik jeg kjenner han, og som hans datter greier jeg skille mellom min snille, gode og omsorgsfulle far, og det Alzheimer gjr han til.

MEN: Hvor mye skal man respektere hans rett til lire av seg det han mtte finne for godt? For det er langt fra akseptabelt alt han kan f seg til si. more seg p andres bekostning synes jeg er et drlig trekk. Man kan unnskylde , dekke over, eller rett og slett vise at dette finner man seg ikke i at han sier. Og innimellom gr det opp for han at han har gtt over streken. En dag mor vr var ordentlig lei av han, hadde han skrevet til seg selv p en lapp:

Magnus. Du m fr i dag ikkje snakke og sprje s mykje. Det er mange som ikkje likar det. Snakk lite og helst berre nr folk spr.

Alt har blitt s mye bedre etter han fikk fast plass p sjukeheimen. Jeg m likevel si at jeg , selv om jeg synes det er interessant flge hans siste reise her i livet, med Alzheimer som flgesvenn, s gruer jeg meg til den dagen kommer da han ikke lenger kan uttrykke seg .

For sannsynligheten er stor for at det kommer til skje. Mange mister sprket, og evnen til i det hele tatt kommunisere. Det synes jeg er det aller verste, nr ordene ikke har noen som helst verdi lenger og man ikke kan kommunisere verbalt .

Ofte er det da aggresjonen kommer. Og dette hper jeg vi alle slipper oppleve .Og at han kan d engang med verdigheten i behold.

Fr min far kom p heimen prvde han seg, som s mange andre i hans situasjon, gi oss drlig samvittighet for at vi ville sende han fra oss . ja, ja, sa han. Ein far kan ta seg av mange barn , men mange barn kan ikkje ta seg av ein far. I dagboken sin den siste dagen han var hjemme hadde han skrevet en liten avskjedshilsen:

I dag kyrer kona mi meg til sjukeheimen . Stakkars Magnus

Gjett om min mor fikk drlig samvittighet?.

P sjukeheimen ser vi at han har det godt, og han beundrer ofte de mange rosene han fr.

ja, ja, eg kan sj at det er mange som er glad i meg.

Min far kommuniserer fremdeles godt, bde muntlig og ogs litt skriftlig ved at han fremdeles skriver i dagboka si?

KJRLIGHET , OVERGANGSALDER OG SNN..



Jeg har igjen sett p TLC-24 timer p legevakten. En av pasientene er en gammel enkemann som savner sin kone, og forteller om en av sine kjrlighetsgester til henne : Jeg la meg alltid 10 minutter fr hun la seg, og da p hennes halvdel av sengen , s nr hun kom, hadde jeg varmet sengen til henne, og lagt meg over p min egen kalde halvdel? Noe s skjnt!

Men det sier jeg, hper hun ikke hadde problemer med overgangsalderen, for da hadde det vrt bedre med en stor ispose i sengen. Nr hun kom for legge seg, hadde det vrt fint om mannen satte p en vifte ved hodeputen p kald luft , s en vifte ved fotenden p kald luft. Deretter kunne han finne frem den tykke dundynen sin og holde seg under den s bare nesetippen synes, og det hjelper ikke be om nde, for damer i overgangsalderen er mektige og vet hvordan de m ha det?.

En av godene med overgangsalder (ja, jeg innrmmer det), er vre singel og ha sin egen 1,80 seng i det kaldeste soverommet i huset?Her inne er s kaldt at ungene, nr de skal hente sjokolade og brus (her er oppbevaringsrom for disse sortene her s det holder seg kaldt og ute av syne..)lurer p om noen har ddd her .

Det finnes en lang rekke midler for overgangsalder, fra de mest harmlse sakene til mer farlige saker, les: hormoner, som man kan proppe seg full av , men ogs kan d av?

S var det dette med pest eller kolera da?

MAN KAN IKKE VELGE SIN FAMILIE

Julaften var p hell, nissen hadde vrt her, og den aller minste var oppvartet p alle mulige og tenkelige mter, og hadde omsider kapitulert til drmmenes land. Gavene var pnet, ingenting mtte byttes, og vi var en svrt fornyd gjeng. jeg har,- av en eller annen grunn-, barn som alltid har vrt glad i spill. Noe jeg aldri har likt. Husker med gru Ludospillingen som barn, jeg tapte alltid og var en sur og drlig taper?

I alle fall , her skulle spilles, de unge benket seg i ene enden av stuen og mor ble hflig spurt om vre med enda de visste svaret. Jeg befant meg heller i sofaen, med fttene hyt hevet og god vin i glasset, klokken var tross alt godt over midnatt. Men her var en annen gjest her, som for frste gang skulle sove her, og ikke gikk med p noe annet (dvs. eierne gikk ikke med p noe annet) enn vre med i det gode selskap. Han er av en litt annen rase enn meg og vi satt der og skulte p hverandre. Jeg tr aldri vre alene med han, selv om det skulle vre interessant vite hvordan vi hadde reagert, begge to?. Men han satt i min nyervervede stol som ikke engang katten fr sitte i, og jeg fortalte han at jeg egentlig ikke var s fornyd med det, men siden det tross alt var Jul? og siden han har s nydelige yne?, og siden det blir lenge til neste gang?

Gjesten er hunden til min datter og hennes familie og er en Husky med noen vakre bl yne, det er forresten en hun?vi holder ut med hverandre nr vi m, for man kan ikke velge sin familie ?

Og min skjnne pusekatt , den var henvist til et annet soverom i huset , men den hadde det ikke s verst, god mat hadde den, og egen katteluke til komme seg ut og inn i huset, og den greide selvsagt klore den blyde Huskyen fr den ble plassert p rom for seg selv?..


maiken

maiken

55, Bergen

Voksen dame, voksne barn, barnebarn, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri for helsefagarbeidere, nattmenneske, selvstendig, tff og fryktls vil noen si. Sm-nevrotisk, pysete, distr vil andre si. Jeg er vel litt av alt, tenker jeg. Som nattevakt og B-menneske trives jeg best p den sene delen av dgnet, derav navnet maikensnattblogg. Det betyr ikke at dere morgenfulger og A-mennesker ikke er velkomne til dele tanker og historier med meg, her er det plass for alle

Kategorier

Arkiv