Den værer nok fare, for den gjemte seg mest inni skjulestedet sitt, som den alltid bærer med seg. Eremittkrepsen.

Her er vårt lille “skjulested”. En strand som ikke er så altfor mye besøkt.

Kanskje ikke bare fordi man ikke vet om den, men man må gå et stykke til fots. En halvtimes tur på fine stier. Her startet vi søndagens tur til Leiro, som den bortgjemte stranden kalles.

Bare å følge stien, ingen skilting her….

Tre av mine barn, min eldste sønns samboer, mine to barnebarn, og jeg- som dannet baktroppen…

Senere kom oldemor (min mor) og holdt oss med selskap. Det var varmt nok å bade, for sjøen inni denne lagunen man også kan komme til i båt fra Hjeltefjorden, holdt godt på varmen denne dagen. 

Fin sandbunn og mye krabber….

Jeg nøyde meg med å vasse…, og samle på skjell

Som jeg glemte igjen. Henter de en an gang…..

Gjorde godt med noen timer her , og jeg regner med at jeg kan få flere dager i løpet av sommeren….

Er det flo , så skal jeg bade….

Etter turen dro vi hjem igjen til mor og spiste tapas og søte saker , og til alt hell var det medbrakt fra et lystig lag dagen i forveien. Sommerdager skal man gjøre det så enkelt som mulig i matveien…:)