Å FRYKTE OG TRUE….

Noen fobier og litt eller litt mer frykt har vi vel alle i oss…..

Jeg lever godt med mine fobier, for høyder, og å være under vann, og  sikkert noe mer som de som kjenner meg godt ville minnet meg på….

Og frykt. En bestemt frykt jeg må innrømme er ganske sterk hos meg, og som jeg vet jeg har arvet fra min far sin slekt er:

Når flere av mine barn kjører sammen i samme bil. 

Jeg liker det ikke!

Jeg husker godt min far sine ord: “MÅ dere reise sammen….” I samme bil … I samme fly”….

Og min farfar, som også var svært nervøs, når det kom en bil full av hans barnebarn kjørende på ferie…..

Han var så lykkelig når vi endelig hadde kommet frem , og jeg er sikker på at det ikke bare var fordi vi kom på besøk, men helt skadefri og levende….

Vi er 6 søstre og jeg forstår veldig godt min fars  frykt. For samme fly og samme bil. Selv om vi ikke tok hensyn til det…

jeg venter heller ikke at mine barn skal ta hensyn til min frykt her, men en gang truet jeg med å drepe…..

Til mitt forsvar må jeg si at jeg fra før var midt i en krise i livet.

Når da det kom en som ikke ga meg noe godt første inntrykk ,og jeg fikk høre at han skulle kjøre mine tre minste et sted, glapp det bare ut av meg.

“Hvis det skjer de noe , kommer jeg til å drepe deg…”

Nå er jeg ingen truende person, men kan vel av og til  være litt dramatisk anlagt…..

I går kveld var det også slik felleskjøring. De kom ramlende inn døren da jeg stod i dusjen og det hørtes ut som de var minst 20 personer …

Men de var bare mine tre yngste . Som ventet på sjåfør…  

Heldigvis  pleier de ta slik hensyn at de melder meg når de er fremme…..

For det er ikke bare sjåføren , men de maser noe helt “sykt” når de er sammen….

Burde man gjort noe med slik frykt, og fobier.

Jeg tenker at jeg lever godt med det. Kanskje jeg har blitt utsatt for noe fælt i mine tidligere liv….:)

Det kan jo være at jeg har blitt kastet ut fra et stup og blitt kvalt under vann…..

Nei, jeg vil ikke vite…..:)

13 kommentarer
    1. Jeg er stort sett bekymra for mine nærmeste og letta når jeg hører di er vel fremme o.l… Selv har jeg litt “klaustrofobi”…men ikke noe som merkes så mye i hverdagen… Blir ting for ille må en jobbe med å bli kvitt det…men de fleste har vel noe di “sliter” med av slike ting 🙂 Fin kveld og kommende uke til deg :))

    2. Ja, skjønner godt hva du tenker, katastrofe tanker. Noe jeg også tenker på… Tenker også på det når jeg og mannen min kjører bil og barna er på skole og barnehage, tenk om noe skulle skje og de blir foreldreløse….. Huff ja ikke noe kjekke tanker…….

    3. Vi har vel alle noen sånne forbier…Jeg liker ikke høyder eller taubaner. Men på ferie har det blitt noen turer med taubane likevel. Jeg vil nemlig ikke stå nede å se at mine er inni en slik, da skal jeg være med sånn at vi er sammen om noe går galt… Heldigvis klarer jeg å holde meg rolig, men jeg nyter ikke utsikten på en sånn tur 🙂

    4. Skjønner frykten. Mine tre satt i samme bil på vei hjem etter en begravelse. Jeg var veldig redd og med rette : De hadde møtt på en lastebilsjåfør som kjørte som en gris, men eldstemann, som kjørte personbilen, hadde klart å styre unna…og sikkert hatt flaks i tillegg. Jeg prøve å ikke tenke på slikt. Nå bor jo ingen av unga hjemme lenger, så jeg har ikke frykta i det daglige mer! 🙂

    5. annebe: Ja, det er vel kanskje mest et kvinneproblem….
      Bare ikke frykten og fobiene tar helt overhånd, for da må man gjøre noe med det ja..
      I ligeså

    6. margarites: Det høres egentlig logisk ut å være redd taubaner om man likevel er redd for høyder. Jeg har høydeskrekk, klatrer ikke mange trinnene oppi en stige f.eks., men taubaner tar jeg på “strak arm”….:)

    7. karidansen: Å fy og fy, da hadde de nok mer enn flaks , tenker jeg , i en slik fæl situasjon.
      nei, det er ikke til å tenke på…..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg