Å FRYKTE OG TRUE....



Noen fobier og litt eller litt mer frykt har vi vel alle i oss.....

Jeg lever godt med mine fobier, for høyder, og å være under vann, og  sikkert noe mer som de som kjenner meg godt ville minnet meg på....

Og frykt. En bestemt frykt jeg må innrømme er ganske sterk hos meg, og som jeg vet jeg har arvet fra min far sin slekt er:

Når flere av mine barn kjører sammen i samme bil. 

Jeg liker det ikke!

Jeg husker godt min far sine ord: "MÅ dere reise sammen...." I samme bil ... I samme fly"....

Og min farfar, som også var svært nervøs, når det kom en bil full av hans barnebarn kjørende på ferie.....

Han var så lykkelig når vi endelig hadde kommet frem , og jeg er sikker på at det ikke bare var fordi vi kom på besøk, men helt skadefri og levende....

Vi er 6 søstre og jeg forstår veldig godt min fars  frykt. For samme fly og samme bil. Selv om vi ikke tok hensyn til det...

jeg venter heller ikke at mine barn skal ta hensyn til min frykt her, men en gang truet jeg med å drepe.....

Til mitt forsvar må jeg si at jeg fra før var midt i en krise i livet.

Når da det kom en som ikke ga meg noe godt første inntrykk ,og jeg fikk høre at han skulle kjøre mine tre minste et sted, glapp det bare ut av meg.

"Hvis det skjer de noe , kommer jeg til å drepe deg..."

Nå er jeg ingen truende person, men kan vel av og til  være litt dramatisk anlagt.....

I går kveld var det også slik felleskjøring. De kom ramlende inn døren da jeg stod i dusjen og det hørtes ut som de var minst 20 personer ...

Men de var bare mine tre yngste . Som ventet på sjåfør...  

Heldigvis  pleier de ta slik hensyn at de melder meg når de er fremme.....

For det er ikke bare sjåføren , men de maser noe helt "sykt" når de er sammen....

Burde man gjort noe med slik frykt, og fobier.

Jeg tenker at jeg lever godt med det. Kanskje jeg har blitt utsatt for noe fælt i mine tidligere liv....:)

Det kan jo være at jeg har blitt kastet ut fra et stup og blitt kvalt under vann.....

Nei, jeg vil ikke vite.....:)

13 kommentarer

annebe

26.03.2017 kl.19:36

Jeg er stort sett bekymra for mine nærmeste og letta når jeg hører di er vel fremme o.l... Selv har jeg litt "klaustrofobi"...men ikke noe som merkes så mye i hverdagen... Blir ting for ille må en jobbe med å bli kvitt det...men de fleste har vel noe di "sliter" med av slike ting :) Fin kveld og kommende uke til deg :))

maiken

27.03.2017 kl.08:01

annebe: Ja, det er vel kanskje mest et kvinneproblem....
Bare ikke frykten og fobiene tar helt overhånd, for da må man gjøre noe med det ja..
I ligeså

suttung

26.03.2017 kl.19:57

Jeg hater heiser, og vet ikke hvorfor. Det har ingenting med små rom å gjøre og ikke høydeskrekk heller.

maiken

27.03.2017 kl.08:02

suttung: Hmm, jeg liker heller ikke heiser, og spesielt ikke om de er overfyllt...

frodith

26.03.2017 kl.20:05

Koselig med besøk hvertfall og de kom seg hele fram :-D alle 3. Er vel noen fobier hos oss alle ;-)

maiken

27.03.2017 kl.08:03

frodith: Ja, jeg har enda tilgode å høre om noen som ikke er redd for NOE....:)

spisogspar

26.03.2017 kl.20:48

Ja, skjønner godt hva du tenker, katastrofe tanker. Noe jeg også tenker på... Tenker også på det når jeg og mannen min kjører bil og barna er på skole og barnehage, tenk om noe skulle skje og de blir foreldreløse..... Huff ja ikke noe kjekke tanker.......

maiken

27.03.2017 kl.08:04

spisogspar: Ja, jeg er nok en "katastrofetenker, det vil nok mange være enige i....:)

margarites

26.03.2017 kl.22:28

Vi har vel alle noen sånne forbier...Jeg liker ikke høyder eller taubaner. Men på ferie har det blitt noen turer med taubane likevel. Jeg vil nemlig ikke stå nede å se at mine er inni en slik, da skal jeg være med sånn at vi er sammen om noe går galt... Heldigvis klarer jeg å holde meg rolig, men jeg nyter ikke utsikten på en sånn tur :-)

maiken

27.03.2017 kl.08:06

margarites: Det høres egentlig logisk ut å være redd taubaner om man likevel er redd for høyder. Jeg har høydeskrekk, klatrer ikke mange trinnene oppi en stige f.eks., men taubaner tar jeg på "strak arm"....:)

karidansen

26.03.2017 kl.23:33

Skjønner frykten. Mine tre satt i samme bil på vei hjem etter en begravelse. Jeg var veldig redd og med rette : De hadde møtt på en lastebilsjåfør som kjørte som en gris, men eldstemann, som kjørte personbilen, hadde klart å styre unna...og sikkert hatt flaks i tillegg. Jeg prøve å ikke tenke på slikt. Nå bor jo ingen av unga hjemme lenger, så jeg har ikke frykta i det daglige mer! :)

maiken

27.03.2017 kl.08:08

karidansen: Å fy og fy, da hadde de nok mer enn flaks , tenker jeg , i en slik fæl situasjon.
nei, det er ikke til å tenke på.....

tepausen.blogg.no

27.03.2017 kl.16:18

Klem. Ha en fin kveld

Skriv en ny kommentar

maiken

maiken

54, Bergen

Voksen dame, voksne barn, barnebarn, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri for helsefagarbeidere, nattmenneske, selvstendig, tøff og fryktløs vil noen si. Små-nevrotisk, pysete, distrè vil andre si. Jeg er vel litt av alt, tenker jeg. Som nattevakt og B-menneske trives jeg best på den sene delen av døgnet, derav navnet maikensnattblogg. Det betyr ikke at dere morgenfulger og A-mennesker ikke er velkomne til å dele tanker og historier med meg, her er det plass for alle

Kategorier

Arkiv

hits