Tiden som seilet forbi …og en søt pakke i posten

Denne juletreskoen er ny i mitt hus men veldig, veldig gammel….Den er en skatt min tante kom ned fra loftet med i desember.

I dag blir den et lite bilde av tiden som seiler så fort forbi. og minner meg på å ta vare på øyeblikkene…..

Som mange andre om dagene reflekterer også jeg litt over året som har gått. 

Levd liv som har blitt til minner. 

Det jeg aller mest kommer å huske dette året for, er fars død i januar. Vi bærer han med oss i tankene, hjertene og minnene for alltid….

Den minste i familien- mitt barnebarn på ett år som har måttet bæres rundt på- , har blitt en smilende krabat som stabber rundt på to bein, og har funnet sin plass i flokken…

Sammen med storebror, -som jeg til stadighet minner på at han skal bli fem år til våren, er han med på å gjøre livet mitt verdifullt….. 

I løpet av året har begge mine sønner blitt samboere, uten at jeg skal si noe mer om det…

Og jeg har blitt aleneboende.

ikke en gang en liten pus i hus lenger, for den døde i mai i år…..

I året som har gått har jeg heldigvis fått vært på noen fjellturer- man trenger å komme seg ut å gå litt….

Jeg har bodd på søster hotell og søsterhytte-hotell…..

Hele  tre utenlandsturer har jeg fått reise på.  Til Barcelona, Kypros og Israel. 

Vi har feiret store dager. To konfirmasjoner, en 50-års dag og en 80-års dag.

Ingen Hugh Grant dette året heller, og jeg driter vel egentlig i han, eller kanskje jeg må gjøre som karidansen…..

Vel, vel, det har vært nok med alt som har vært og som har skjedd , store og små hendelser gjennom året, og mye av det har jeg dokumentert her på bloggen.

Er jo det som er litt av det fine med å blogge vel…..?

Her en dag lå det en søt pakke i postkassen. Fra Frodith. Jeg er en av vinnerne i adventskonkurransen hun så generøst ordnet i år, som i fjor.

Så koselig å få pakke i posten…..Det er helst vitaminpakker jeg får ellers…..:)

 

Det er slik han på lillestuen har den på.

Mens jeg prøver meg på en fransk versjon…:)

Etter en svett selfieaksjon på badet får det bli slik.

Luen er forresten svært varm, og jeg lover å bruke den. Hvertfall om jeg reiser til Svalbard…., for jeg er varm nok i topplokket for tiden….:)

 

 

 

 

 

 

9 kommentarer
    1. Jeg er sikker på du blir fin med den i HELT vanlig stand også, lua 😀 som han i stua 😀 Du kler fargen kjempegodt hvertfall 🙂 Mye skjer på et år, og enda går året fort. Jeg har fått enda et år med hyggelige opplevelser, og legger opp til mye kos i året som kommer 🙂 Klem <3

    2. frodith: Takk for det…Er koselig å ta et tilbakeblikk på året gjennom blogg. Hører du er en optimist og det liker jeg . Klemmer igjen

    3. Det har vært et begivenhetsrikt år for deg og dine – både gleder og sorger. Morsom tresko med nostalgisk preg. Kledelig lue til ei flott dame. Tror hun er flott på innsiden også!
      Karidansen ønsker seg IKKE en Hugh Grant type, bare så DET er sagt. Jeg er blitt ganske bevisst på hva jeg vil ha, men om jeg får det er en annen sak! Jeg er også i DEN alderen, men jeg merker det bare på at “Det månedlige” ikke kommer månedlig lenger. Nå i romjula dukket det opp igjen, sjøl om jeg hver gang håper at det er siste gang! 😛

    4. karidansen: Tusen takk for fine ord. He, he, det har nå bare blitt til at jeg kaller han for HG.
      Er lenge siden jeg kom i OA, var litt tidlig ute, og man kan bli ganske sær etterhvert….:)
      Spesielt når det gjelder menn og sånn….:)
      Godt nytt år til deg! Jeg skal til en søster noen timer før nattevakt

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg