Det lange fjellet til venstre her for cruise skipet er ELDSFJELLET. (324 meter over havet) Det ligger i Meland kommune.
Fjellet er godt synlig fra Radøy, Askøy og Øygarden.
Mor ser det fra kjøkkenvinduet sitt her, og har lenge hatt lyst på en tur dit.
I går passet det med vær og annet og vi var 11 tobente – fire generasjoner-, og to firebente som dro i vei sammen.
Det var et stykke å kjøre før vi kunne ta beina fatt.
Omsider var vi alle på samlingspunktet og begynte oppstigningen. Mor og jeg dannet baktroppen. Opp skulle vi -selv om vi, uten å vite det -hadde valgt den bratteste og tyngste ruten….
Jeg tar bilde mot toppen, fra vår siste hvilepause. Vi sitter og ser de andre vinke ned til oss.
Så er vi oppe, og har en fantastisk utsikt.
Her ser vi mot Hjeltefjorden, og hjemover til mitt barndomshjem. De små prikkene på fjorden er seilebåter. Rart hvor ulik fjellet ser ut når man står oppå det, enn slik man ser det langt i fra. Virker som en helt annen form på det.
Her er det min datter og minsten som nyter utsikten. Han ble med på topp tur i bæremeis. Men dette familiemedlemmet,
huskyen, hjalp til med å trekke oppover.
Her er den andre firebeinte. Min søsters familie hund. De er nok like glad for å slappe av på toppen som vi er…
Man må jo skrive seg inn i boken når man har klatret til topps. Småen på fire finner boken frem til mormor…
Jeg var forresten mektig imponert over den karen, for jeg hørte ikke en eneste klage enda han måtte gå hele den bratte veien opp og ned….
Nedover igjen var det oss to som gikk til slutt. Vi måtte jo se at oldemor ikke brakk beina i ulendt terreng, og dessuten måtte vi se på all soppen som vi fant .
4-åringen forklarer ivrig hvilke typer sopp det er. Mormor sier at han får ikke lov å plukke og spise noen ting sopp han finner, for da kan man dø…Vi går heller og kjøper de på butikken, for der har de blitt testet. “Ja, men det er jo en kantarell”.
“Det hjelper ikke , det kan være noe vi tror vi kan spise og så er det giftig, vi går heller på butikken….”
Jeg begynner på eventyret om bukkene bruse og om en stund er vi nede på veien med resten av følget….
Aller mest glad for å ha gjort unna turen tror jeg var mor. Hun har lovet å ikke “mase” om fjellturer mer, men vi får nå se på det…
Takk for fin tur alle sammen!
Høres ut som en fantastisk tur! Nydelig utsikt :)) Så kjekt å gå så mange sammen på tur 😀
Dette var litt av en tur å gå glipp av. For en sporty gjeng:) det var kjekt å følge med på snapchat da..
Vakker utsikt og natur :)) Hyggelig å være på tur, på tvers av generasjoner og oppleve fine ting sammen :)) Og den vitebegjærlige 4-åringen lærte nok en del ting underveis..beste måten å lære på det ,slike naturlige opplevelser :)) Flotte bilder ble det også <3
spisogspar: Ja, en fin tur selv om den var litt bratt og strabasiøs for noen
dinematvaner: 🙂 Jeg glemte å “snappe, men heldigvis husket andre det…
annebe: Ja, det er . Og siden vi er så mange så gjør det ikke om vi går litt ulikt, vi møtes jo på målet uansett…:) Ja, er utrolig hvor mye den små får med seg og vet om etterhvert….
Så koselig en tur da – flotte bilder! Klem <3
Herlig med tur der flere generasjoner er med. Fantastisk utsikt. 🙂
BforB: Ja, her er best å benytte anledningen så snart man kan, og akkurat denne turen var så viktig for mor. Hun hadde villet avgårde så lenge
Margrethe Hjertaas: Ja, det var, og tusen takk