BARE EN KATT?


Som jeg har skrevet om før , var jeg hos dyrelegen med pus. Det var den 20 april. Legen fant ikke noe galt. Grunnen til at jeg dro til legen med henne var at hun ikke spiste noe særlig og hadde tatt av . Hun ville ikke ha tørrfor i det hele tatt.

Hun levde på fisk og sheba, begge deler noe hun  vanligvis likte  svært godt. 

Jeg fikk tatt ormekur på henne, og håpte at det bare var det som var galt.

Tiden gikk, hun ble tynnere og tynnere. Spiste mindre og mindre, og kastet opp hver dag. 

jeg fikk time hos legen igjen, men da hadde jeg ikke noe særlig håp, for jeg skjønte at hun var veldig syk.

Det merkelige var at mammapusen (naboen sin ) døde for bare etpar måneder siden, og hadde de samme symptomene.

Jeg synes det var fælt å ta henne med til lege igjen. Hun er så redd for buret ,og så redd i bil. 

Jeg innrømmer at jeg håpte hun kunne legge seg ned ute og få dø i fred, men hun kom hver kveld hjem igjen til meg, og la seg på sin vanlige plass.

Siste kvelden før jeg dro til legen var hun usikker på  å gå inn. Som om hun skjønte noe….

Dette viste min datter meg når hun var hjemme nå mens pus var syk. Hun fant relaxing music for katter på nett , og det var bare nydelig å se henne når vi spilte. Hvordan hun responderte på musikken. Har du katt, så prøv…

Jeg dro som sagt til dyrelegen igjen med pus, og det var en fæl opplevelse. jeg visste ikke om jeg fikk henne med meg igjen, men tvilte. Jeg fortalte gråtende at jeg ikke orket se henne slik mer, det hadde vært noen tøffe uker…

Legen som undersøkte henne mente hun var forgiftet, hun var en utekatt, og det kunne være et eller annet i miljøet hun hadde fått i seg. Det var ingen tvil om at hun burde avlives. 

Pus hadde tydelig gitt opp, og beveget seg ikke engang da hun kom på benken. Hun bare lå der, helt i ro. Jeg klappet og strøk på henne den tiden det tok før hun sovnet, og dro så hjem igjen med tomt bur…

Pus har vært endel av livet mitt de siste fem år. Jeg kunne bli kjempe frustrert når hun dro inn mus og fugler via katteluken, men alle de positive tingene er det jeg tenker  på og savner…

Hun lå ofte utenfor soveromsdøren når jeg stod opp, uansett når tid på døgnet det var…

Hun satt på sin vante plass på kjøkkenstolen når jeg laget mat…

Hun var godt selskap når jeg satt alene hjemme om kveldene, og var alltid i nærheten…

jeg visste når jeg skulle se etter henne om kveldene når hun var ute, for hun ville helst bruke hoveddøren…

Bak denne stubben, under en busk holdt hun til i det siste…., dette er et av de siste bildene jeg tok av henne.

Jeg orket ikke ta henne med hjem og begrave henne i hagen der det ligger en katt fra før, så jeg tok noen av disse

Forglemmegei blomster, og plantet på plassen hennes.

Jeg savner henne mye, men har bestemt meg for å ikke få noen ny katt så lenge jeg bor her….

18 kommentarer
    1. annebe: Ja, jeg er ikke i tvil om at det var riktig…, selv om det var en vond opplevelse. men det er prisen man betaler for å ha dyr…

    2. Dette er jo en hver katteeiers store mareritt…. Jeg klarte ikke å holde tårene borte når jeg leste dette. Jeg har jo to pusekatter selv, og skulle bli helt fra meg om noe sånt skulle skje en av mine to.
      Sender deg mange varme tanker og klemmer 💗

    3. Klart at det ikke BARE er en katt. De blir jo noe spesielt, og man får et forhold. Når de forsvinner så er det en tom plass. Jeg skjønner deg godt jeg, uten å ha hatt noen dyr selv. Jeg bare aner det likevel 🙂

    4. Uff, så trist at det skulle ende slik for pus! Har katt selv, og jeg kan bli skikkelig forbanna på kattene, men jaggu er de et stort savn om jeg er vekk reist! Selv om de til tider kan være noe irriterende, så eg jeg fremdeles ufattelig glad i dem <3 Skulle det være noe galt, så er det til dyrlegen med dem....
      Er utrolig hvor mye et dyr kan bety! Men så utrolig flott tanke med for glem meg ei! <3 <3

    5. Det er leit når dyr blir sjuke og det ender med avliving. Har vært noen turer hos dyrlegen der det har endt slik jeg også! Enda vondere er det å se at de lider.
      Anastasia må bli igjen her. Jeg har ikke lov å ha katt dit jeg flytter. Tror det uansett er best for henne, og jeg kan jo hilse på henne i blant når det er sønn/svigerdatter som skal ha henne. 🙂

    6. Så trist da. Puser blir fort uttørket hvis de ikke drikker. Noen ganger når puser her har blitt slapp, har dyrlegen sprøytet vann under pelsen på den, men hvis den var forgiftet ville nok ikke det nyttet.

    7. Vera Lynn: Ja, jeg synes dette var mye verre enn om det hadde skjedd plutselig…, selv om det også er vondt.
      Tusen takk for varme tanker og klemmer

    8. Ida Marie: Ja, er trist. Jeg smiler når jeg leser at du kan bli skikkelig forbanna.. , kjenner meg igjen i det…Jeg tror man blir mer glad i de enn man tenker man vil.
      Takk for kommentar

    9. karidansen: Ja, leit er det… Har du opplevd det selv, forstår du hvor vanskelig det er…
      Så fint at Anastasia får bli der. Tviler ikke på at hun får det godt

    10. Uff, nå kom det noen tårer her ja. Stakkars lille pus og stakkars deg som måtte se at hun ble sykere og sykere. Tøft for en kattemamma det. Sender deg en klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg