Av og til når nettene på jobb kan bli litt lange……
Da benker jeg og Alma oss og kikker i all hemmelighet på Paradise….. “Jess vi du…:)
Alma er litt av en natterangler, er snart hundre år, og har vært med på det meste i et langt strevsomt liv…
Hun har også mistet det meste her i livet…, det meste av språket…, hukommelsen…., men av og til glimter det til i øynene hennes, og jeg kan bare ane for en humoristisk dame hun engang har vært…..
Her en kveld vi satt og kikket , “jogget” samtidig John avgårde i gangen, i nattøyet….Han skulle på jobb og brydde seg ikke om hva Alma og jeg satt og så på….
Alma kikker opp på han, himler med øynene og sier: “Hva er det han løper slik etter, skal han på trygdekassen….”
så ser hun på tv`n igjen, og kommenterer : “Klær de av seg eller klær de på seg….” Hun ler hjertelig….
Etter en liten stund følger jeg John tilbake i sengen, brer dynen på han og lover han at han skal slippe å gå på jobb, det er lørdag i morgen og det er natt nå…
Alma sitter en stund til før vi sammen beveger oss i sakte tempo mot soverommet og sengen, med akkurat de samme frasene som vi pleier……..
Så brer jeg dynen også om henne, og sier jeg håper hun drømmer noe kjekt……
For en vakker liten beskrivelse av en natt med spesielle folk 🙂 Men hvem er Rambo Lauritsen?? Den datt ut litt eller? Så ingenting om HAN 😀 Jobber han på trygdekontoret ? 😀
frodith: He, he. Der var en skøyer på Paradis hotel som hadde noe strippeskole og kalte seg for det…..:)) Hi, hi, alt jeg får med meg…
Så fint skrevet…skjønner at du brenner for jobben din og de som er der setter nok pris på deg tenker jeg :)) Ha en fin kveld <3
annebe: Takk! Jeg synes selv jeg har en fin jobb, hadde nok ikke blitt der så lenge utenom…
Jeg sitter egentlig og venter på en halvsur kommentar om jeg virkelig lar pasientene mine se på Paradise hotel….:)
…hehe…gøy at dere er litt “gærne”….da blir det litt mindre kjedelig å være pasient..og ansatt…
For en hyggelig opplevelse. Noe av det jeg liker er at man faktisk kan ta seg tid i pleien. Alt for ofte blir pasientene overlatt til seg selv. For travelt. Så å bruke natten til slikt er jo nesten litt flott rett og slett. Gamle folk trenger å føle de lever de også. Ikke bare blir stuet bort. så dette varmet å lese ja.
Ramona2010: Så bra du synes det. Jeg har ti timer på nattevakt når jeg jobber, og selv om de fleste sover , for det meste da.., så er det alltid noen nattranglere …
Så koselig hverdagsfortelling! Og for noen heldige pasienter som har deg der. Til å få dem på plass i sengen, en å se tv sammen med og som er der for dem. Tenker de har det godt der du er, selv om du nok helt sikkert har stressende vakter, hvor du ikke kan være så tilstede for dem også 🙂
margarites: Takk! Nettene er veldig ulike , men jeg er der ti timer i strekk, de fleste sover, og det er deilig å ha TID nok. Og til å bestemme selv…. Når jeg jobbet dag, hadde jeg ofte mareritt om nettene som gjaldt at jeg aldri ble ferdig på jobb….Dagvaktene har det fortsatt travelt, det er ikke til å stikke under en stol….
Er det paradise hotell eller serien Paradise, den siste er kjempekoselig engelsk serie 🙂
Det gjelder å se lyspunktene……. og ha evnen til å se bakom fasaden. Så aner man (som du gjør) konturene av det mennesket som en gang var – FØR glemsomheten tok overhånd. Jeg er sikker på at “Maiken” er en positiv faktor for både “Alma” og “John” og alle de andre på heimen! 🙂
Du gjør en bra jobb og høres ut som en dyktig hjelpepleier. 🙂
Mariann Sæther Tokle: he, he, er nok den første….:) Når nettene blir lange….
karidansen: Takk for fin kommentar… , og ja , det prøver jeg i alle fall….:)
Monica: Tusen takk!