Hvordan opplever vi kriser ?
” Opplevelsen av krise karakteriseres av følgende trekk:
Det er en ytre , konkret hendelse som utløser reaksjonen.
Hendelsen fører til en så stor belastning for den som rammes, at belastningen overstiger den tilpasningsevnen og de ressurser personen som opplever det har.
Denne belastningen forårsaker spenning og angst, som kan stige til et maksimum, men som senere avtar eller forsvinner, dersom den ikke går over i en psykisk lidelse av lengre varighet.
Den aktuelle krisen kan aktivisere problemer og belastninger som personen har fra tidlig barndom.”
(Direkte sitat fra boken Psykisk helsearbeid-teorier og arbeidsmåter.)
Hvordan man opplever kriser og håndterer de har også med hvor mange og store kriser man har hatt, og hvor mye sårbarhet en har i seg.
Er man i en krise som er vanskelig å håndtere, så søk hjelp. Da har man større sjanse for å slippe å bli psykisk syk. For da kan det ta mye lenger tid å hele seg igjen.
Hvordan man søker hjelp og hvem man skal søke hjelp hos kan være forskjellig fra person til person. Trenger man en psykolog eller psykiater -ta kontakt.
Har man noen å snakke med,en eller flere man har tillit til, som aksepterer en, som lytter, som har tid, kan det være nok.
Bare det å få noen utenfra til å se situasjonen og krisen man er i med andre øyne, kan være til god hjelp.
Når man lever i spenning og angst kan feile avgjørelser lett bli tatt. Derfor er det lurt å involvere andre i ens situasjon, få hjelp til å komme videre og over krisen. Det er ikke lurt å brenne inne med vonde tanker og opplevelser alene.
Det kan være vanskelig å vite hvordan man reagerer i krisesituasjoner før man har vært der selv. Men det finnes et slags mønster .
Følg med…
En god venn er god ha i en krise. Det er viktig at vi ikke er redde for å snakke med de vi møter som har det vondt og som gir signaler om at de er i krise. Viktig å kunne låne vårt øre til noen som har behov for at vi lytter. Av og til så er det godt med profesjonell jobb. man skal ikke leke psykolog…. 😉