GOD ADVENTSTID…..

 

 

Her ligger en mann og sover her i natt. Det er første gang i historien hans…..

Det er den aller minste i flokken…. Mammaen har vært borte i fem timer , og mormor måtte passe på….

Nå  ligger både han og mammaen og sover her.

Jeg tenkte at jeg skulle få ordnet med litt adventspynting mens jeg passet han. Jeg klødde i fingrene til å ta fatt, for det har vært flere travle både dager og netter nå i det siste.

Men selvsagt nyttet det ikke når den lille fremdeles ikke vil annet enn å være på hendene.  Jeg bærer han i stedet for at  han skal gråte….Det blir vel snart en annen tid…

Denne uken har jeg også vært i begravelse til en arbeidskollega, som døde alt for ung. Hadde lyst å dele et dikt som ble lest i kirken av en av nattevaktene. Det var sterkt…, og det var nydelig lest opp.

Jeg vet ikke hvem som har skrevet det,men vakkert er det……

 

LIVETS STRIKKETØY

Den gang vi kom til verden da fikk vi en presang,

et nøste med vår skjebne, og ingen vet hvor lang.

Da la vi alle masker opp til livets strikketøy, 

der det vil stå i mønsteret når vi jukset og vi løy.

 

Hver maske er en dag, og hver omgang er et år,

og alt vi gjør og sier , i strikketøyet står.

Og mister vi en maske og lot den rakne ned, 

det var kan hende venner vi aldri mer fikk se.

 

Noen har et strikketøy med varme farger i,

det er de gode strikkersker som kjærlighet kan gi.

Men alle må vi strikke med det garnet vi har fått,

selv om det av og til kan virke kjedelig og grått.

 

Og når vi så blir eldre, da tenker vi som så:

“hvor mye er tilbake av livets strikketråd?”

Vi håper at det holder slik at vi kan felle av,

så tomme strikkepinner, blir korset på vår grav.

 

og møter vi St. Peter som vokter himmelens port,

vi gir ham strikketøyet med alt som vi har gjort.

Da gransker han det nøye og sier:

“kjære barn, her oppe har vi bruk for en rekke opprekksgarn”

 

Da vasker himmelens engler, vårt garn så rent og hvitt,

de glatter det og ordner det til det blir knutefritt.

Det legges så på lager, så mykt og fint og bløtt,

kan hende det skal brukes til barna som blir født?

 

 

 

 

 

13 kommentarer
    1. Det diktet er så fint. Jeg har lest det før, men kjenner ikke forfatteren. I en begravelse må dette være fantastisk.
      Å få unna planlagte gjøremål med en liten tass i huset, er ikke alltid lett, og jeg ville nok også valgt å bære fremfor at småen skal være lei seg. Det er kos da, med sånne små. Nyt 1.søndag i advent 🙂

    2. Min matgale verden: Ja, sant…
      Det er godt med lystid. Folk flest er flinke å finne frem og lyse opp i vinduer …
      Ja, kjekt med besøk , uansett om han gråter litt enda….

    3. Har ikke hørt det diktet før. Mye klokskap…og også trøst og håp i det! Så fint du har pyntet. Liker den vrien med ulike lys for hver søndag! Skal legge ut bilde av min stake også, men har ikke gjort det så spennende.Fikk ide til neste år nå!! 😉 Ja, lillemann får nok sitte på armen til bestemor , tenker jeg! Er ikke så mange månedene det står på, og når de springer rundt, så savner man denne kosen litt også. 🙂

    4. karidansen: Ja, første gang jeg hørte diktet… Og tusen takk! De kubbelysene står på et fat kjøpt i Tyrkia, så jeg håper ikke jeg får noen muslimer på nakken…:)Synes forøvrig det var fint å bruke til adventslys.
      Den minste er litt intens av seg ja, og jeg håper ikke det er så lenge før han finner roen. Jeg har aldri likt den babyalderen, og heller ikke min datter….:) Men den går så fort.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg