Vi har hørt det før. Det kan gjøre godt å klemme et tre. Vi satt på terassen min i flere varme og solfylte timer her en dag, tre jenter/ damer. Og” ikke gjorde det skapte grann”, som en av de sa.
Men det kan være godt innimellom det også, å ikke gjøre det skapte grann. Bare prate med oppmerksomt nærvær….
Da var det at den ene fortalte meg at hun gikk på tur alene en dag,og så et fint “klemmetre.” Hun så seg rundt og det var ingen i nærheten. Da la hun armene rundt treet og klemte godt til.
Det var fint å bli minnet på, for jeg tror at vi noen hver av oss, har bruk for det av og til.
Neste gang du går en tur, så prøv. Finn et tre som ser fint ut å klemme på, legg armene godt rundt det og kinnet inntil, øynene igjen, og klem godt og lenge.
Jeg vil gjøre det , vil du? Har du klemt et tre noengang?
Aldri klemt et tre nei 😀 Men det høres kanskje litt godt ut, om man rekker sånn passe langt rundt 😀
frodith: Jeg liker trær, og nå vil jeg klemme de også….:)
Nei, det har jeg aldri gjort. Og jeg ser jo trær hver eneste dag når jeg går på tur 🙂 Så kanskje jeg skal gjøre det en gang eller flere 🙂
Eva: Ja, jeg har tenkt å prøve, tror det kan ha noe for seg,en god følelse om ikke annet
Eg har gått tur i kanadaskogen i dag, har klemt et gammalt tre;) Smakt på to vill bringebær , plukka tre kongler og litt lyng 😉
Jeg har i alle fall holdt rundt stammen på et tre. Å klemme det tro jeg vil føles litt hardt? Ellers er det du nevner om oppmerksomt nærvær viktig! 🙂
Kari: Ååå, balsam for en hardt prøvet sjel….:)
karidansen: Jeg har tenkt å begynne å gjøre det av og til, tror det gjør godt…..
Det har jeg ikke prøvd før så det må jeg nok prøve, Fin blogg.
Naomi: Ja, bare prøv…., og tusen takk