Bilde er lånt av moseplassen.
I dag tidlig , når jeg kom fra jobb så jeg at jeg hadde fått en snapfilm av min søster. Den viste store, flotte formasjoner av grågås på vei til et bedre sted.
Jeg kjenner meg trist hvert eneste år over dette. Høsten kan være vakker, men det mørket tar på, jeg er absolutt ingen vintersjel….
Jeg har egentlig lovet å ikke ta høstordet i munn før i uke 39, men dette er da vitterlig et tegn på det…
Vakkert er det ,okke som….
Er det bare meg som kjenner på en slik tristhet, eller flere som har det slik?
14 kommentarer
Godt skrevet, kunne ikke vært mer enig..
Å nei… ikke alt nå…. jeg får alltid tårer når se drar sydover 🙁
Anonym: Takk, det var godt å høre..
Margrethe: Ja, jeg også kjenner det langt inn i sjelen….
Å nei, allerede!?? Er liksom altfor tidlig….!
spisogspar: ja, det kjennes slik ut…
Kjenner på det slik jeg også.. Er alt for tidlig. Vil ha sommer lengre
Ønsker deg en fin kveld 🙂
http://hevhodet.blogg.no/: godt å høre andre også føle det slikt, og ja i alle fall i år skulle sommeren ha vart leeeeenge…
Jeg jobber hver høst og vinter, for å ta tilbake de årstidene… De blir stort sett noe som går forbi…spesielt vinteren, som en overgang mens vi venter på vår og vinter. Vi må BRUKE de andre årstidene også liksom 😀
frodith: Det er mest det med mørke og alle fargene som forsvinner jeg strever mest med om vinteren. Jeg prøver å jobbe mye , så tiden kan skynde seg litt til neste vår…Men Desembermåneden liker jeg.
Jeg syns det er vemodig og trist når jeg ser de ploger avgårde, for da veit en varmen også vil forsvinne.
Kanskje grågåsen bare har gitt opp årets sommer og har valgt å dra sydover litt tidligere?
BforB: ….ja, og det går mot mørketid, det er det aller verste…
Moffeliten: ja, skal se på det, forstår desågodt…