EPLETRE og erindringer


Dette bildet tok jeg ut vinduet til min far , da jeg besøkte han på sykehjemmet for noen dager siden.Det var greit å ta runden "hjemom" min mor og far før jeg dukket ned i nattevaktsverdenen igjen...

Jeg synes det er så koselig at min far har et epletre like utenfor vinduet sitt, og jeg visste ikke at det var et epletre før jeg så mange små epler på det nå. Det får meg til å tenke på de to gangene jeg var på epleslang, jeg ble "tatt" begge gangene. Min far fikk beskjed å gi meg juling den første gangen, men kan ikke huske jeg fikk det, for far "la aldri hendene på oss...."

Når jeg besøker han i dag sitter han på sin vanlige plass, i stolen på rommet, med en bok i hendene. Han hilser når jeg kommer inn med roser og chips til han, men når jeg bøyer meg ned så han kan se meg, ser jeg ikke gjenkjennelse. Han tipper som vanlig at jeg er Thale (det er to av niesene mine sine navn han har "hengt" seg opp i).

Men når vi har snakket en stund, så er det som noe faller på plass-de er forunderlig-, for da spør han etter min eksmann, som jeg ble skilt fra for 20 år siden,navngir han, og snakker litt om han. Men at han skal bli oldefar om en måneds tid, nei, se det er en like stor overraskelse hver gang. Jeg må selvsagt vise bilder av mamma-magen til min datter....

Etter å ha besøkt far , drar jeg videre hjem til mor. Vi lager oss middag, og sitter og ser på denne utsikten til Hjeltefjorden, mens vi spiser

 


I dag hadde jeg tenkt å spørre min mor om litt historie fra hennes barndom . Hun er vokst opp i et hus bare et steinkast fra der vi sitter, og det huset har "huset" mange sterke kvinner og mye galgenhumor. Det fortjener et eget innlegg. Jeg fikk lyst å ta med et bilde av meg selv fra jeg vokste opp her i huset. Jeg var aldri redd for å bli skitten i min barndomstid, og vi var alltid mye ute i skog og mark og lekte....





 

9 kommentarer

Margrethe

04.08.2015 kl.18:21

Koselig skrevet, og koselige bilder! :-)

maiken

04.08.2015 kl.18:36

Margrethe: Tusen takk!

Eva

04.08.2015 kl.18:42

Så skjønn liten jente du var :)

Historier fra våre foreldres barndom og liv er alltid kjekt å høre synes jeg. Alt var så annerledes, og folk tenkte annerledes den gangen. Naturlig nok :) Og jeg synes det er kjekt å høre om deres ungdomsrebelltid. Det som deres foreldre syntes var opprørende den gangen, er smårusk i dag. Rart hvordan tidene forandrer seg ;)

Kjekt å høre om besøket ditt til faren din også. Selv om han ikke husker, så er det jo sikkert like kjekt å se gleden hos han, hver gang han hører "nyheter" han ikke husker å ha blitt fortalt før :)

Søtt lite epletre også. Blir sikkert gode epler på det treet :)

maiken

04.08.2015 kl.19:31

Eva: Ja, jeg liker også historier, blir litt kjent med mennesker man aldri har truffet , men likevel er i slekt med. Og også fra barne-og ungdomstid til mine foreldre, selv om de nok holder kortene tett til brystet og ikke deler så altfor mye tror jeg...:)
Jeg har tenkt å prøve meg på epleslang igjen når de eplene blir modne...:)

frodith

04.08.2015 kl.19:31

Litt trist å høre om far som ikke husker i starten. Men man venner seg til mye, og det har vel du gjort tenker jeg :-) Og når han da husker etter hvert så er det jo fint :-) Hjernen er en rar greie. Bare tenk på det at han ikke husker...men plutselig så faller det på plass. Fint og underlig :-) Godt du har mor som er frisk :-) Spennende med historier fra barndommen :-)

maiken

04.08.2015 kl.19:34

frodith: Ja, nå har det blitt en vane, og det er i grunnen helt ok, han sier alltid at han ser vi er en av hans...Ja, jeg liker historier, og hører gjerne gamle familiehistorier, synes det er spennende, og så kan det hende man drar kjensel på ett og annet ....:)

karidansen

05.08.2015 kl.01:05

Det er sikkert rart når mor og far ikke klarer å følge med lenger. Min far døde før han ble 60 og mor er 85 og helt klar i hodet. Derfor har jeg ikke opplevd demens på helt nært hold. Det er vel det som skjedde for lenge siden som huskes best. Det som ble opplevd en god stund før det ble forandringer i hjernen. Artig med det bildet av deg. Du så ut til å være ei aktiv jente! Jeg tror deg når du sier at huset moren din vokste opp i har huset mange sterke kvinner! :D

maiken

05.08.2015 kl.01:28

karidansen: Demens utvikler seg svært ulikt, og jeg synes min far har en "god Alzheimer". Men ja, det er det fra før demensutviklingen som huskes, og aller helst mange år før det igjen som huskes aller best. Men min far er likevel med oss i nå-tiden, er faktisk facinerende å følge med han...Men p.s du stod opp svært tidlig i dag, skulle lagt deg for lengst....:)

karidansen

05.08.2015 kl.09:59

Ha-ha....jeg sovnet på sofaen rundt klokka 19 og våknet klokka 23......Da er det ikke lett å sovne i senga si etterpå skal jeg si deg! ;)

Skriv en ny kommentar

maiken

maiken

55, Bergen

Voksen dame, voksne barn, barnebarn, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri for helsefagarbeidere, nattmenneske, selvstendig, tøff og fryktløs vil noen si. Små-nevrotisk, pysete, distrè vil andre si. Jeg er vel litt av alt, tenker jeg. Som nattevakt og B-menneske trives jeg best på den sene delen av døgnet, derav navnet maikensnattblogg. Det betyr ikke at dere morgenfulger og A-mennesker ikke er velkomne til å dele tanker og historier med meg, her er det plass for alle

Kategorier

Arkiv

hits