For noen år siden var min datter på sydenferie og var i beit for lesestoff på stranden. Da fant hun “biblioteket” på hotellet, en lur ide. Der legger folk fra seg pocketbøker de har lest og kan finne nye å lese. Hun fant denne boken, lo seg nesten i hjel,-men så har hun en litt spesiell humor, ler av Linn skåber, hallo….:) . Når hun var liten, gråt hun da mr. Bean var uheldig. Jeg ler av John cleese  og Kristian Valen….:)

I allefall, hun sendte mld til meg at denne måtte jeg bare lese .Jeg kjøpte den og det er en av mine “beste”. Langt fra bare morsom, den er sår, ekte-skulle tro forfatteren hadde “inside information”. Og  full av uventede hendelser. Samt et godt innblikk i psykiske lidelser. Når man er så syk at man blir innlagt i psykiatrien….

FRA BOKEN: “Det var på den tiden jeg gikk omkring i Oslo med en stor sorg. Den hadde vart i årevis, først bare merkbar som en treghet i kroppen, et press i hodet, jeg likte å forestille meg at et blodkar i hjernen var i ferd med å springe, og at en varm flom snart ville drukne alle tanker, alle bilder. Jeg ville inn i et tanketomt mørke, jeg ville vekk. Hvis bare dette blodkaret ville springe. Men det skjedde aldri. Jeg sluttet å spise, jeg sluttet å sove. Gikk tynnkledd ute om natten for å fryse. Leste Sylvia Plath. Drakk whisky på fastende hjerte, spilte Janis Joplin på høyeste styrke.”

Ordene tilhører Hanja, og en marsdag i 1978 blir hun båret over terskelen til lukket avdeling på Varden. Hun har 160 sting i kroppen etter å ha løpt inn i et stort vindu. Hun er bare tjuefire år, men alt hun vil er å dø….

Om du har sett filmen , så kan den bare ikke sammenlignes, boken er såå  mye bedre….